Forbrukerrådet mottar over hundre tusen henvendelser årlig. Alle blir besvart. Men noen ganger må selv Forbrukerrådet trekke litt på smilebåndet over hva folk klager på.
Skrevet av INGA RAGNHILD HOLST
MANNEN I TELEMARK gledet seg stort til århundrets sportsbegivenhet, nemlig Wimbledonfinalen. Men fordi han selv ikke hadde tid til å se overføringen på TV, ville han ta opp overføringen.
Han stilte opptakeren inn på kanalen hvor han mente turneringen skulle vises, NRK. Imidlertid ble overføringen vist på NRK 2, og dermed mistet mannen hele turneringen. I et rasende brev til Forbrukerrådets kontor i Skien forlanger han ikke bare en beklagelse fra NRK:
– Jeg krever at de som er ansvarlige blir fjernet fra sine stillinger. Jeg vil ha kopi av oppsigelser og avskjedsbrev innen tre uker. Hvis ikke går jeg til retten.
Forbrukerrådet fikk om lag 105 000 henvendelser via telefon, e-post og brev i fjor. De fl este henvendelsene gjelder bil, pc/mobiltelefon eller leie eller kjøp av bolig. Men av og til kan klagene være både kuriøse og morsomme, ja endog hinsidige, selv om forbrukerne kanskje ikke synes det i klageøyeblikket, sier fung. regionsdirektør ved Forbrukerrådet i Skien, Jo Inge Bjørntvedt
– Noen tror vi er et «potet»- kontor som kan ordne alt, sier Bjørntvedt.
– Vi svarer på alle henvendelser, og er det en klagesak, kontakter vi motparten for mekling. Når vi mottar henvendelser som vi ikke kan behandle, gir vi et lite råd eller et klapp på skulderen. Mannen som klaget på NRK-overføringen, henviste vi videre til NRK.
Bjørntvedt husker flere av klagene som har kommet inn på hans kontor. For eksempel var det kvinnen som skrev følgende om sin nestes ektemann:
«Jeg har fått problemer med mannen din og med håp om å løse problemet henvender jeg meg til deg som tredje person, for Guds ord, Matteus 18.16 lyder: ’… hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort’…»
Saken gjaldt altså ikke hva man umiddelbart skulle tro, men en håndverker som denne kvinnen mente hadde gjort en dårlig jobb på badet hennes. Brevet var stilet til håndverkerens kone.
Det er ikke bare i Skien at ektemenn kan gå i vranglås. I Nord- Trøndelag satt en kone og sydde. Forbruker-rapporten vet ikke hva hun sydde, men flittig var hun. For en dag gikk maskinen hennes i stykker. Kvinnen fortviler.
Hun tar kontakt med butikken som solgte henne maskinen, men der var det ikke hjelp å få. Etter hvert dumper et brev fra kvinnen inn til Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet tar saken, men etter en periode med brevskriving klarer de likevel ikke å løse uoverensstemmelsen mellom kona og symaskinforretningen. Saksbehandleren hadde glemt saken da han en dag fikk et nytt problem fra kvinnen.
- Jeg beklager at jeg har brukt Forbrukerrådet på denne måten, skrev kvinnen innledningsvis.
Kona fortalte videre i brevet at hun nok hadde sittet litt for mye ved symaskinen.
- Nå viser det seg at det var mannen min som ødela maskinen. Han har innrømmet at han var sjalu på maskinen.
Å ødelegge maskinen syntes kona var i overkant, og kanskje tenkte hun litt på skilsmisse. I hvert fall avsluttet hun brevet med følgende spørsmål:
- Er det angrerett på brukte ektemenn?
Forbrukerrådet svarte ikke kvinnen på akkurat det spørsmålet, men på kontoret snakket saksbehandlerne om at de kunne tenke seg å tilby kvinnen å ha husbonden i bankhvelvet vegg i vegg en helg.
Forbrukerrådets kontorer håndterer ikke bare saker som angår ektemenn. Også koner kan stelle i stand røre. En kvinne fra Hedmark var på ferie på et cruiseskip.
En morgen våkner hun av en vannsprut i fjeset. I bare underbuksene setter cruisepassasjeren i vei mot livbåtene, hun er overbevist om at skipet synker og hun ville jo ikke risikere å måtte hoppe i havet slik som Titanics passasjerer.
Imidlertid treffer hun på mannskapet som kan berolige kvinnen med at det har vært en vannlekkasje i lugaren hennes. Vel hjemme igjen har hun ikke glemt den kanskje litt flaue episoden: Hun forfatter et brev til Reklamasjonsnemnda for pakkereiser (Forbrukerrådet har to representanter i nemnda). Her krever hun erstatning for utlegg hun har hatt hos frisøren i etterkant av den våte vekkingen. Ikke minst vil hun ha erstatning for tort og svie, mannen hennes som hadde ligget igjen i lugaren da hun rømte, hadde jo våknet da hun kom inn igjen.
– De fleste ville nok etter en slik episode krøpet inn under dyna og forsøkt å glemme den, sier Halgeir Jansen, seniorrådgiver ved Forbrukerrådet på Gjøvik som kan fortelle at den redde cruisepassasjeren ikke fi kk erstatning.
– Jeg tror at forbrukerklagesakene som havner hos Forbrukerrådet er toppen av et isfjell. De fleste forbrukersaker blir løst på egen hånd av forbruker og selger, sier Jo Inge Bjørntvedt.
– Men noen gjengangere har vi. Mange ganger behandler vi misfornøydhet og vi ser at terskelen for å klage kan være lav. Men opplevd misnøye er ikke det samme som at varen eller tjenesten er feil i rettslig forstand, sier Bjørntvedt.
Mange har det til felles at de vil ha retten sin. Og penger er ikke det viktigste, sier klagerne til Forbrukerrådet. Det er prinsippet. Men trønderen som stoppet for å spise middag på Elgstua ved Elverum, var kanskje ikke så opptatt av prinsippet. Han hadde vært på Ullevål og sett Rosenborg i cupfinalen i fotball.
Forbrukerrådet i Trondheim mener de har grunn til å tro at Rosenborg tapte denne kampen, for denne trønderen kunne slett ikke ha vært i godt humør da han kom til Elgstua. På Elgstua ber trønderen om elgkjøtt. På Elgstua serverer de elgkjøtt med tyttebær og servitøren la derfor på tyttebær, ja, uten å spørre om trønderen faktisk likte dette.
Deretter satte servitøren to kroner på regningen for syltetøyet. Trønderen spiste alt, til og med tyttebærene, og kjørte så videre oppover Østerdalen, mett, men kanskje ikke helt fornøyd. For det går opp for ham at han hadde betalt to kroner for tyttebærene.
For en blodpris, må han ha tenkt mens han kjørte, for mandag morgen tar han telefonen og ringer Forbrukerrådet for å klage på tyttebærene og Elgstua.
- Har du spist tyttebærene? spør saksbehandleren hos Forbrukerrådet.
- Ja, svarer mannen.
- Da kan du ikke klage. Du har jo spist opp bevismaterialet.
Det var kanskje ikke helt riktig saksbehandling, men det avvæpnet i hvert fall trønderen som noen av oss kanskje ville synes var på bærtur.
Det er forresten ikke bare tyttebær på tallerkenen det klages på. Saus er et hyppig klageobjekt i Telemark.
– Et ektepar var på restaurant og hadde bestilt en bestemt saus. Kona mente at sausen ikke var riktig laget, og nektet både å spise den så vel som å betale regningen, sier Jo-Inge Bjørntvedt.
– Paret sendte klage til Forbrukerrådet.
Selv ikke Forbrukerrådet kan ordne opp i alt. Da er det kanskje godt at forbrukerne selv er handlekraftige. I Hedmark hadde en kar ønsket seg en såkalt Chesterfield-sofa. Da sofaen kom fra butikken, viste det seg at møbelet hadde lite å gjøre med Chesterfield. Det var rett og slett en helt annen sofa. Forbrukeren var misfornøyd med det dårlige kjøpet, og klagen havnet til sist hos Forbrukerrådet.
– Vi kontaktet butikken flere ganger, men vi fikk ikke kontakt med selgeren. Dette fortalte vi kunden. Det endte opp med at kunden gikk og kom tilbake til oss med butikkeieren i øret, forteller Halgeir Jansen.
Jansen anbefaler ikke at misfornøyde kunder gjør det samme som denne sofakjøperen, selv om det hjalp akkurat denne gangen.
– Selgeren var ydmyk og vi fikk penset ham inn på at han skulle svare på henvendelsene våre.
Forbrukerrådet gjør sitt beste med å besvare forbrukernes henvendelser. Og forbrukerne gjør sitt beste med å formulere hva problemet er, og hva de ønsker. Av og til går munnhell og juridiske termer i surr, la oss si, i kampens hete. Forbrukerrådets kontor i Stavanger ble for eksempel bedt om å vurdere en sak i henhold til mellomfolkelig lov. En annen uheldig forbruker skrev følgende:
- Å kjøpe hus er som mandag den trettende.
Kanskje denne forbrukeren fra samme distrikt hadde opplevd det samme? Han skriver i hvert fall:
– Det var et uhendig uhell.
Selgeren hadde i alle fall tirret forbrukeren som skrev til Forbrukerrådet i Stavanger:
– Bristepunktet mitt begynner å skjære seg.
Mange forbrukere blir revet med av kjøpsbudskapet i reklamen. Som for eksempel paret i Telemark som i et brev til Forbrukerrådet forteller at de fikk en svevende følelse da de så reklamefilmen fra en dyr kjøkkenfabrikant – og kjøpte kjøkkenet akkurat slik det stod i filmen. Det måtte jo gå galt.
– Kjøkkenet hadde faktisk mangler og de fikk delvis medhold i sin klage etter dette impulskjøpet, sier Jo-Inge Bjørntvedt.
Naturligvis mangler ikke forbrukerne evner til å forklare hva som gikk galt, slik som bilkjøperen i Rogaland som skrev følgende til Forbrukerrådet:
– Jeg fikk ingen nytelse av denne maskinen. Det er en skikkelig blåmandagsmaskin.
Gangen i en forbrukertvistsak kan være lang og kjedsommelig. Spesielt når motparten faktisk ikke tar klagen til følge. Konsekvensen kan bli at liv går tapt, mente mannen, som ikke kunne fordra å passere bomringen i sitt distrikt.
– Jeg utsettes for psykisk terror når jeg passerer djevelskapen. Jeg er ikke den eneste som heller vil dø enn å underkaste meg et slikt system Det er bare et tidsspørsmål før noen mister livet. Kanskje det allerede har skjedd.
Om ikke Forbrukerrådet kunne bidra med praktisk eller juridisk hjelp til å fjerne bomringen, fikk i hvert fall mannen lettet litt på trykket.
De ansatte i Forbrukerrådet, på sin side, humrer litt når de tenker tilbake på disse sakene, flere år etter at de ble behandlet.
(Foto: illustrasjon HEGE WEDØ)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)