Gjenreiser tilliten til borettslag

Hører til borettslag og sameie

Vi er meget fornøyd med at Stortinget nå har vedtatt strengere krav til og kontroll med opprettelsen av borettslag, samt innfører krav til sikringsordninger, sier Forbrukerrådet.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 15.06.2010 14:18

For å stanse misbruk av borettslagsmodellen, vedtok Stortinget denne uken i praksis forbud mot salg av boliger med lavt innskudd og høy fellesgjeld. Endringer i en rekke lover skal hindre framtidige problemer i borettslag med lave innskudd.

Gjenreiser tilliten

Vi tror Stortinget gjennom de ulike vedtakene bidrar til tryggere borettslag og dermed gjenskaper tillitten til borettslagsmodellen, sier underdirektør Torgeir Øines i Forbrukerrådet. - Den nye loven vil redusere risikoen i borettslag som oppføres, og bidra til færre økonomisk usunne borettslag. - Den vil også bidra til å sikre egenarten ved borettslagsmodellen og bedre ivareta intensjonene som allerede ligger i denne boformen. En trygg og god boform blir nå enda bedre, mener Øines.

Vedtakene i Stortinget

Maksimalgrense på fellesgjeld på 75 prosent
Stortinget vedtok at fellesgjelden i nye borettslag på stiftelsestidspunktet ikke kan overstige 75 prosent av totalkostnaden. Det betyr i praksis at nye lavinnskuddsborettslag forbys.

Forbrukerrådet har støttet dette forslaget. Grensen kunne vært satt lavere, men 75 prosent er akseptabelt.

For borettslaget betyr lavere fellesgjeld økt trygghet. Høyere egenbetaling gjør borettslaget bedre rustet til å møte dårlige tider, og reduserer risikoen for mislighold blant beboerne. Og dersom noen beboere skulle misligholde, reduseres sannsynligheten for at borettslaget lider tap.

For den enkelte boligkjøper innebærer høyere andel fellesgjeld at flere må finansiere innskuddet gjennom låneopptak i bank, noe som sikrer kredittvurdering av den enkelte. Forbrukerrådet er ikke bekymret for at dette vil heve terskelen for å komme inn i boligmarkedet.

- Det avgjørende er den totale kjøpesummen. Boligkjøpere som har økonomi til å håndtere denne, vil få lån selv om en mindre del nå kan finansieres med fellesgjeld. Ingen bør hjelpes inn i for dyre boliger av lave innskudd, mener Torgeir Øines.

Forbud mot spekulasjonskjøp
For å hindre spekulasjonskjøp blir det et lovforbud mot avtaler mellom utbygger og kjøpere som ikke kan bli andelseiere i borettslaget. Forbudet innebærer at privatpersoner ikke kan kjøpe mer enn én bolig og at eiendomsselskaper ikke kan kjøpe borettslagsboliger under oppføring.

Forbrukerrådet har støttet forslaget. Dette vil gjøre borettslagsmodellen tydeligere og mer forutsigbar, og hindre at borettslagene kommer i en situasjon med mye mislighold og utstrakt utleie.
- Når man kjøper borettslagbolig, skal man vite at også naboen har kjøpt for å bo der. Dette er en av grunnidéene med borettslagsformen, og vi hilser derfor velkommen en regel som presiserer at dette gjelder i alle borettslagets faser. Utbyggere som er avhengig av investeringsselskap eller privatpersoner som kjøper flere boliger, kan bygge selveierboliger, mener Øines.

Lovfestet krav om totalpris
Det er nå lovfestet at totalprisen skal oppgis ferdig summert.
- Dette er grunnleggende viktig, og det er helt riktig at det kommer inn i lovverket. Hadde kjøperne fått tydelig informasjon om totalprisen også tidligere, ville vi antakelig sett langt færre problemer med lavinnskuddsboligene, mener Øines.

Stortinget vedtok imidlertid ikke et krav om at totalprisen skal opplyses i salg mellom private. Dette mener Forbrukerrådet er uheldig.
- Totalprisen bør opplyses i alle typer salg, mener Øines

Men i vedtaket fra Stortinget ber flertallet regjeringen ”følge utviklingen i omfanget av salg av borettslagsboliger mellom privatpersoner og eventuelt foreslå regelendringer som sikrer boligkjøpere den samme informasjonen ved slike salg”.

- Det er vanskelig å forstå hvorfor man ikke vedtar slike regler med en gang, mener Øines.

Forbud mot selgerfinansiering
Det kommer også nye regler som skal hindre at utbygger kan gi lån til boligkjøperens innskudd. Forbrukerrådet mener det er riktig at selger ikke kan finansiere boligkjøperens innskudd, og mener det er viktig å sikre at kjøpere med liten egenkapital ikke får lån fra aktører som ikke har frarådningsplikt.
- Vi har sett eksempler på at utbygger har bidratt med finansiering til kjøpere som ikke har fått lån i banken. Dermed har borettslaget fått inn beboere som ikke har økonomi til å betjene felleskostnadene. Dette betyr lite for selger, som overlater problemene til borettslaget, sier Torgeir Øines.

Minimumskrav til frivillige sikringsordninger
Det er nå også innført minimumskrav både til tilbydere av sikringsordninger og til selve produktet. Hensikten er å sikre at de sikringsordninger som tilbys gir reell trygghet for borettslaget. Forslag følger opp lovutvalget som utredet spørsmålet. Forbrukerrådet var representert i utvalget.
- Gode sikringsordninger gjør en trygg boform enda tryggere. Minimumskravene gjør at forbrukerne kan ha tillitt til at ordningene er der når behovet melder seg, sier Torgeir Øines.

(Foto: Johner)