Kronikk: Forbrukerne vil ikke betale for entreprenørens konkurs

Hører til bolig

Hvem skal dekke kostnadene til å utbedre byggfeil når entreprenøren går konkurs? Garantiordningen i boligoppføringsloven er forbrukerens mulighet til å sikre rettmessige krav, men selv om det er foreslått forbedringer, mener regjeringen fortsatt at forbrukeren selv må ta en betydelig del av kostnadene.

Publisert: 07.10.2010 15:11

Aftenposten fortalte i sommer om Bjørg Heitmann og Anne Merete Hjorthol som kjøpte hver sin del av en tomannsbolig i Sykkylven i 2006. Feil fra entreprenøren har ført til behov for utbedringer på minst 300.000 kroner. Men entreprenøren er gått konkurs, og selv om han har startet nytt byggefirma, har han intet juridisk ansvar for å rydde opp. For de uheldige huskjøperne er en garantiutbetaling på rundt 66.000 kroner fra den lovpålagte bankgarantien kun et lite plaster på såret.

Regjeringen har sett at dagens garantiordning er for dårlig, og foreslår derfor lengre garantiperiode og høyere garantisatser. Den foreslåtte garantisatsen på 5 prosent ville gitt huskjøperne fra Sykkylven et noe større plaster, men fortsatt måtte de ha tatt over halve regningen selv. Det synes regjeringen tydeligvis er greit. Hvor blir det av lovnadene fra Soria Moria om bedre forbrukervern ved kjøp av ny bolig?

Hovedargumentet mot høyere satser er at det vil øke byggekostnadene. Det er riktig. Men forbrukervern handler om at forbrukerne aksepterer små kostnadsøkninger i solidaritet med de som tilfeldigvis rammes av den store katastrofen. Det er godt forbrukervern med ordninger som pulveriserer uheldige forbrukeres tap.

Bransjen hevder at høye satser innebærer en obligatorisk forsikringsordning for alle. Markedet tilbyr imidlertid ikke slike forsikringer, og derfor ble spørsmålet om en obligatorisk byggfeilforsikring utredet av Bygningslovutvalget i 2005. Utvalget konkluderte med at man ikke trengte en ny ordning dersom garantiordningen i boligoppføringsloven ble kraftig forbedret, men hevdet at satser på selv 10-15 prosent ikke ville være tilstrekkelig. Da framstår regjeringens 5 prosent kun som et knefall for næringens interesser.

Vi finner det merkelig at den seriøse delen av næringen ikke ser at høye satser vil gi bedre bygg og sunnere konkurranse. Høye satser vil gjøre det vanskelig for firma med høy risiko for utbetaling å få stilt garanti, og de vil måtte betale høyere garantipremie. For seriøse håndverkerbedrifter med gode bankforbindelser vil de økte kostnadene bli lavere. Høye garantisatser vil dermed bidra til en sunnere konkurranse og færre useriøse aktører. Det er ikke bare godt forbrukervern, det er også viktig for en bransje med generelt dårlig omdømme.

Garantiordningen skal sikre forbrukernes rettigheter når entreprenøren går konkurs. I 2009 var det over 1200 konkurser i bygg- og anleggsnæringa, mens tallet for første halvår i år var 603. Heldigvis har forbrukerne som regel en motpart å rette krav mot, men at vi får se flere saker som i Sykkylven, er åpenbart.

For å gi reell forbrukerbeskyttelse må garantien være tilstrekkelig stor og stå lenge nok. Dette er et verdivalg: Skal vi beskytte forbrukerne eller beskytte byggnæringens ønske om å holde kostnadene nede? I valget mellom lavere kostnader som kanskje kommer forbrukerne til gode, og et godt forbrukervern som gir hjelp til de som tilfeldigvis rammes, velger Forbrukerrådet forbrukervernet. Det håper vi norske politikere også gjør.

Torgeir Øines, fagdirektør - bolig. (Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven)