Flyktige fond kan koste dyrt

Mange aksjefond legges ned eller slås sammen. Det kan svi i lommeboka. Bankene gir ingen kompensasjon. Å unngå nedleggingstruede fond, er heller ikke lett.

Henrik V. Ebne journalist, 08.02.2010 10:15 Også publisert i Forbrukerrapporten desember 2009

TENK LANGSIKTIG sparing i fond, messer bankene. Dessverre har fondsfolket ofte kort tidshorisont når de oppretter fond.

Vi har fått fondsanalyseselskapet morningstar.no til å lete etter fond som er nedlagt eller slått sammen med andre fond de siste årene. Listen er lang. Et titalls fond er avviklet. For mange av kundene har forvalternes finansielle krumspring blitt en kostbar affære.

Og ikke regn med at banken dekker dine tap, selv om det er deres beslutninger som påfører deg tap.

Mange endringer

De siste årene er en rekke banker slått sammen eller kjøpt opp. Postbanken, Nordlandsbanken, Sparebanken NOR er nå enten eid eller fusjonert med DnB, til det som nå heter DnBNOR. Dette har gjort at mange tilnærmet like fond er slått sammen.

Dette kan være positivt for oss kunder, fordi større fond kan gi lavere driftskostnader per andel, og dermed høyere avkastning over tid. Vel å merke hvis forvalterne lar besparelsen komme kundene til gode. Verre er det når forvalterne legger ned fond.

Fond er i ferd med å bli som varer flest. Kundenes ønsker eller muligens det finansfolket tror selger, blir nye fondsprodukter, så regn med både nylanseringer og nedleggelser også i årene fremover.

- Å etablere et nytt fond er først og fremst kundedrevet. Som et fondsforvaltningsselskap i et stort konsern jobber vi med å fange opp innspill fra en rekke fora og kundemiljøer. Enkelte ganger viser det seg dessverre at den gode produktideen eller produktstrategien ikke gir de forventede resultater. Da kan det bli aktuelt å avvikle produktet, sier Ole Irgens som er informasjonsdirektør i DnB NOR kapitalforvaltning.

Å havne i feil fond kan uansett bli en dyr affære. Sviende nedleggelser Mange fondskunder har fått en uventet skattesmell fordi de har blitt tvunget til å innløse fondsandeler som følge av at banker og andre forvaltere legger ned fond.

Skatten på fondsgevinster er 28 prosent. I de tilfellene der sparerne har tapt penger, er dette fradragsberettiget, slik at skattereduksjonen dekker 28 prosent av tapet.

Det er likevel ikke kunden som velger, og tvungen innløsning strider mot forvalternes råd om å spare langsiktig.

For selgerne av fond oppfordrer oss til å være tålmodige når det butter og kursene faller. Selv er de ikke fullt så tålmodige. Flere fond har kun vært på markedet et par år før de legges ned. Men fondsbransjen synes ikke dette er unaturlig.

- Verdipapirfond legges stort sett ned når det viser seg at interessen for å investere i dem var mindre enn antatt, og fordi fondsforvaltningsselskapet dermed taper penger på å drive dem videre. På lengre sikt er det i andelseiernes interesser at slike verdipapirfond legges ned, sier Lasse Ruud som er administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening.

Kundens tap

Når fond legges ned, blir kundene belastet tap og eventuell skatt på gevinster. Forvalterne oppfordrer stadig sparere som ligger i minus med sine fond å vente. Andre veien er tålmodigheten mindre, og forvalterne føler seg ikke forpliktet overfor kunder som får høye skatteregninger.

- Jeg synes ikke det høres rimelig ut at fondsforvaltningsselskapene skal dekke den skatt som enkelte andelseiere vil måtte betale som følge av at de realiserer en gevinst. Hva med de andelseierne som har kommet inn i det aktuelle verdipapirfondet på et annet tidspunkt, og som derfor realiserer et tap på nedleggelsestidspunktet, sier Ruud.

Og kundene bør regne med tap i fond som nedlegges.

- Jeg tror ikke at det er mange som har særlig store gevinster i verdipapirfond som legges ned. Årsaken til nedleggelse er som oftest at verdipapirfondet har en svært lav forvaltningskapital, som igjen skyldes at det har gitt dårlig og ofte negativ avkastning, sier Ruud.

Dermed kan det lønne seg å vurdere hvilke fond man går inn i.

Vurder grundig

Å unngå fond som legges ned, og dermed fører til ufrivillig innløsing, er ikke så enkelt. Det kan lønne seg å være skeptisk til nystartede fond som markedsføres heftig. Å sjekke når fondet ble stiftet, avkastningen over tid og hvor mye penger som forvaltes, er også en god idé. For jo større, jo eldre og jo høyere avkastning, desto mindre risiko for at fondet legges ned.

Gode fond risikerer å få mindre fond innfusjonert, men fond som fusjoneres skal være så like, både i sammensetning og historisk avkastning, at det ikke fører til at fondseierne i det største fondet kommer dårligere ut etter sammenslåing.

(Foto: Colourbox)