Et nostalgisk blikk på matbutikken

På 50-60-tallet var butikken nærmest en institusjon, og du kjente kjøpmannen. Butikkopplevelsen har endret seg mye siden da.

Synne Hellum Marschhäuser Frilansjournalist, 17.02.2010 13:17 Også publisert i Forbruker-rapporten

BUTIKKOPPLEVELSEN har endret seg mye fra femtitallet til nå. Før måtte du handle på flere forskjellige butikker for å kjøpe alt du trengte. Avisselgeren som hadde salgsbord ute, melkebutikken som fantes på nesten hvert hjørne, kolonialen der du måtte peke på varene du ville ha, kjøttbutikken der du kjøpte koteletter og alle de andre spesialbutikkene som knapt finnes lenger.

Det er ikke bare butikkene som fysisk har endret seg, med butikkenes endring er også opplevelsen for kunden endret. Service, vareutvalg, betalingssystem og prisen på varene, blant annet.

Selvhjulpne og anonyme

Per-Erling Johnsen har skrevet boka «Butikken på hjørnet» om hvordan sentrene, kjedebutikkene og supermarkedene sakte har tatt over. Hvordan skjedde det?

- Den første selvbetjeningsbutikken kom i 1947, og så begynte de andre butikkene å følge på. Kundene ble litt mer selvhjulpne og litt mer anonyme. De trengte ikke spørre om hver enkelt vare lenger. Men den største forandringen kom med kjøpesentrene på 60-tallet. Med kjøpesentrene ble det en helt annen måte å handle på, og da gikk det ned med småbutikkene, sier Johnsen.

Han mener det er kundene selv som har ødelagt den gammeldagse handelen. De lærte seg å handle der det var billigst, og forlot automatisk kolonialen og melkebutikken.

- Etter hvert fikk kundene bil også. Ingen av småbutikkene i byen hadde parkeringsplass så da dro kundene til de større butikkene med parkeringsplasser. Men det er klart at en by skal forandre seg, den må jo utvikle seg, sier Johnsen.

Var med på oppdragelsen

Johnsen har bodd på Bøler i mange år der han handlet hos Fru Thoresen, som nesten var en institusjon for de handlende.

- Fru Thoresen på Bøler kjente alle kundene sine. Folk handlet der i årevis, de fikk krita og ungene hadde med handlelapper fra foreldrene sine. Hvis det stod øl på lappen, sendte hun gjerne med melk i stedet. Hun var jo nesten med på oppdragelsen. Nå kan du være anonym på butikken, mens før tok du kjøpmannen i hånda, sier Johnsen.

Kundebehandling og varekunnskap har endret seg mest siden 50-60-årene, mener Johnsen.

- Nå kan man oppleve å komme inn i en butikk og bli oversett. Man mister lysten på å handle, for man er ikke lenger så interessant som kunde. Butikken har fått ferievikar som ikke har hatt mulighet til å sette seg grundig inn i jobben. Før satte butikkene sin ære i å behandle kunden vel, og arrangerte i høyere grad kurs slik at de ansatte kunne lære om varene og hvordan de skulle behandle kundene. Varene var også stilt ut annerledes, alt ble satt fram slik at kundene kunne se det.

- Utvalget før i tiden var heller ikke sånn som nå. Sentrene har jo alt, tidligere var det forskjellige spesialister. Kolonial for dagligvarer, egne slaktebutikker, isenkram, melkebutikk og baker, det ble etter hvert mye større utvalg fordi man slo butikkene sammen, sier Johnsen.

- Men var alt bedre før?

- Det var absolutt en mer personlig opplevelse før. Du gikk der du likte deg, og jeg vet om folk som dro fra Frogner til Grünerløkka for å kjøpe brød fordi det var så hyggelig i den butikken. De kom for å snakke, rett og slett. Turen på butikken pleide å være en sosial opplevelse, og det synes jeg ikke det er nå lenger, sier Johnsen.

Varene ble billigere

Forsker Espen Ekberg ved Forum for samtidshistorie på Blindern, bekrefter det Per-Erling Johnsen skriver i «Butikken på hjørnet.

- Fram til 1950 var nesten alle dagligvarebutikkene konstruert med disk. Varene stod bak, og kundene fortalte hva de skulle ha akkurat som man gjør i kiosken i dag. Rundt 1950 kom selvbetjeningsbutikkene for fullt fra USA. Folk kunne plukke opp varene selv, sier Ekberg.

Det var spesielt to ting som var annerledes. I en diskbetjent butikk lå melet i sekker, og skulle du ha én kilo, måtte den pakkes for deg. I selvbetjeningsbutikken var pakkeprosessen satt bort til de som produserte. Det ble mindre jobb, og kostnader ble spart.

- De ansatte i dagligvarebutikkene trengte heller ikke fly rundt og finne fram varer. De måtte ta imot betaling, og det som skapte problemer var prising. Det tok mye tid, sier Ekberg.

- Var kundene fornøyd med selvbetjeningsbutikken?

- Jeg har en gammel artikkel fra England der forbrukere kommenterte hvordan selvbetjening var. Med selvbetjeningsbutikken ble det blant annet hevdet at handelen tok en tredjedel av tiden av hva den pleide å ta. Kundene kunne selv inspisere varene og se hva de ville ha, istedenfor at varen lå på et bakrom. Det ble trukket fram som positivt. Det var viktig for kundene at handelen ble tidsbesparende, for handling tok tid - for å få det man trengte måtte man i tre-fire butikker. På femtitallet fantes det veldig lite kjøleteknologi, derfor var det nødvendig å handle annenhver dag eller hver dag, sier Ekberg.

Samlet alt på et sted

Etter hvert fikk man kjøleteknologi, og man brukte elektrisk strøm for å holde varene kalde. Med kjøleskapene kom supermarkedene, og da ble kjøtt, fisk og etter hvert melk, flyttet til butikkene.

- Supermarkedene samlet alt på ett sted både i USA og i Norge, og kundene opplevde det nok som en forbedring. Alt dette var styrt av at supermarkedene var mer effektive, og kunne sette ned prisene. Kundene valgte bort ekstraservicen, sier Ekberg.

Etter supermarkedene kom hypermarkedene, butikker som Coop Obs og Smart Club. De var større enn supermarkedene og bare 50-60 prosent av varene var mat.

- Konseptet var «alt du trenger», sykler, leker og mye annet. De kom i kjølvannet av at bilen fikk større utbredelse, for hypermarkedene lå stort sett utenfor byen. For kunden betydde hypermarkedene ytterligere reduksjon i prisene og muligheten for å handle «alt» på ett sted, såkalt one-stop shopping, sier Ekberg.

Med de nye butikkene kjøpte folk mye mer enn de hadde tenkt. Det samme skjedde i selvbetjeningsbutikkene.

Fra Johs Linde kolonialforretning, Bentsegt. 2 på Sagene. (Foto: Foto: Rude,1961/Oslo Museum)