Derfor er maten så lekker

Men bruker matfotografene virkelig melk som lim, og potetmos som iskrem?

Synne Hellum Marschhäuser Frilansjournalist, 05.02.2010 07:00 Også publisert i Forbrukerrapporten desember 2009

PÅ REKLAMEPLAKATEN ser hamburgeren saftig, kompakt og fersk ut. I hånda ser den flatklemt og svett ut. Osten er ikke gyllen, heller gusten, og salaten ser ikke duggfrisk og sprø ut som på bildet.

Brødet har sunket sammen fra bilde til virkelighet, og hamburgeren smaker ikke like bra som man skulle tro den gjorde hvis man dømte fra bildet.

Grå og steinhard

Det sies at hvis man kan fotografere mat, da kan man fotografere alt annet også. Hvorfor ser bollene ferske, spretne og gylne ut i kokeboka, mens de man lager selv blir klumpete, grå og steinharde?

Ryktene skal ha det til at matfotografene bruker hårspray for å holde maten på plass, potetstappe som is, og lim som melk. Maten er visstnok halvrå, uspiselig, men ser helt fortreffelig ut på emballasjen og reklamen.

Bildene verken lukter eller smaker

Tilfeldighetene rår ikke når maten fotograferes. Vi har bedt matfotograf Aina C. Hole og matstylist Nina Sjøen forklare hvorfor matbildene ser så bra ut. Sammen har de jobbet for store kunder som blant annet Coop, Coca-Cola, Freia og Gilde.

- Å fotografere mat vil si å overføre inntrykket av en matrett fra en tredimensjonal virkelighet, som har lukt, smak og som ligger i et miljø, til en todimensjonal fiktiv virkelighet uten lukt og smak. For å få bildet så realistisk som mulig, må man gjøre noen grep som gjør at man forstår hva man ser, sier matfotograf Aina C. Hole.

Det man ser er altså ikke en matrett, men bildet av en matrett.

- Maten ser selvsagt bedre ut når den blir lagt opp av en profesjonell matstylist, det er derfor vi eksisterer. Maten på restaurant legges også opp for å virke så delikat og spiselig som mulig. I utgangspunktet kan brukeren få til det samme, men det krever kunnskap om mat og en viss innsats, sier Hole.

Liker ikke begrepet «juks»

- Hvis jeg skal style et lapskausprodukt på boks, og tar utgangspunkt i hvordan lapskausen ser ut etter å ha blitt varmet opp fra boksen og splæsjet på en tallerken, da ligger jeg dårlig an. Kjøttbitene ligger i en klump på den ene siden, potetene synes nesten ikke og resten av ingrediensene er borte i sausen. Det ser i hvert fall ikke ut som lapskausen på bildet, selv om retten smaker utmerket, sier Hole.

Hun sammenlikner matfoto med bildene vi tar hos portrettfotografen. Vi poserer, og alle vet vi gjør det. Det er først hvis vi ikke kjenner oss igjen på bildet at vi synes det er et dårlig foto.

- Jeg liker ikke begrepet «juks» når jeg som matstylist tilrettelegger et motiv for fotografering, jeg bruker virkemidler for å tydeliggjøre produktet.

- Å «jukse» er å tilføre maten noe som den ikke har. For eksempel bruke produkter som ikke er i retten, slik som for eksempel større biter, å jukse med fargen eller porsjonstørrelsen, sier Hole.

- Aldri objektive

- Bilder som er tatt til bruk som markedsføring, vil aldri være objektive, men de prøver å vise produktene på best mulig måte. I vår kultur er det en ærlig sak. Bildene skal passe inn i en tradisjon for hvordan en emballasje eller en reklame skal se ut, samtidig skille seg fra konkurrerende produkter og helst være lett gjenkjennelig. Det går en klar grense på hvor mye og hvordan vi «styler» et produkt avhengig av målgruppe og produkt, sier Hole.

Bildet skal både være ærlig og samtidig så attraktivt at det selger.

- Hvis forbrukeren blir skuffet eller føler seg lurt, da har vi gjort en dårlig jobb og i tillegg mistet tilliten hos kunden. Det er vi ikke tjent med, sier Hole.

(Foto: Colourbox)