Røeggens dag i retten

Hører til investering

I Oslo tingrett torsdag ettermiddag, på rettens 3. dag, var turen kommet til hovedpersonen selv: Ivar Petter Røeggen forklarte at banken hadde solgt ham en pakke med spareprodukter som ikke gav ham den lovede og forventede avkastning.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 15.04.2010 19:50

Den påførte ham tvert om et tap på over en kvart million kroner i renter og omkostninger

Ingen hadde seriøst forespeilet ham en slik utvikling – utsiktene til gedigne oppturer hadde derimot vært mange:

Gylne scenarier

Røeggen ble høsten 2000 invitert til et informasjonsmøte i Kristiansund S., i regi av Den norske Bank. Det var 10-15 utvalgte kunder som ble kalt inn til møtet, der banken orienterte om spareproduktene Sektor 2000/2006 og Global 2000/2006.

På rådgivningsmøtet gikk man gjennom prospektene – anført av den lokale banksjefen. Det ble i store ord påpekt hvilke muligheter for avkastning produktene hadde. På et ark ble dette eksemplifisert med flere scenarier: De ga avkastning på godt over 60 prosent.

Til stede på møtet var også bankfolk fra DnBs hovedkontor i Oslo

Tilbudt en pakke

For Røeggen var her det bare aktuelt å gå inn på en pakke som var lånefinansiert – lånet og investeringen ble tilbudt ham som e n pakke. Han hadde ikke hatt mulighet til å være med på dette, dersom det hadde vært påkrevet med egenkapital.

Obligasjonen han kjøpte, skulle sikre full tilbakebetaling av beløpet som ble investert. De finansielle instrumentene det ble investert i, skulle sikre at han ble med på oppturene i aksjemarkedene.

Men ingen fortalte ham noe om hvordan disse instrumentene egentlig var skrudd sammen. Det skulle komme til å ramme ham med en kraft han neppe hadde forestilt seg:

Røeggen tapte stort på sin ”garanterte sparing”. Han investerte hele 500.000 kroner i – og tapte om lag 250.000 kroner i renteutgifter og andre omkostninger.

Bare en fordel for banken

For dette var en avtale som bare banken kunne tjene på. Og den høstet inn i alle ender: Banken, som den profesjonelle parten, tilbød og solgte personkunde Røeggen en investering og et lån som en samlet pakke, hvor de altså samtidig tjente penger både på rentemarginen for lånet – innlånsrenten - samt på diverse gebyrer og tegningskostnader. Hele denne konstruksjonen førte til at Røeggens mulighet til fortjeneste utover å betale alle kostnadene, var minimal.

Avkastningen ble da også lavere enn lånerenten og andre omkostninger – og Røeggen hadde betalt inn over 250. 000 kroner. Dette krevde han nå tilbake.

Til nemnd og tingrett

I november 2006 klaget Røeggen – med hjelp fra bladet Dine Penger – DnBNOR inn for Banklagenemnda. To sakkyndige rapporter viste da at strukturerte spareprodukter er dårlig investeringer.

Røeggen krevde at han ble stilt som om investeringen aldri hadde funnet sted. Bankklagenemnda konkluderte på nyåret 2009 med at produktene ikke skulle vært solgt – og ga fullt medhold til Røeggen.

DnB NOR forsøkte i flere runder å få saken avvist i nemnda – og uttalelsen valgte de å avvise.

På vegne av Iver Petter Røeggen stevnet Forbrukerrådet i fjor derfor banken – med krav om at investeringsavtalene måtte kjennes ugyldige.

Derfor sto Ivar Petter Røeggen i vitneboksen i Oslo tingrett torsdag ettermiddag. Etter egne utsagn en småsparer siden guttedagene. Fortsatt en forsiktig og jordnær mann. Men noen erfaringer rikere – og bare inntil videre? - en kvart million fattigere. DnBNOR Markets ved Nils Gunnar Brattlie og Forbrukerrådet ved Randi Flesland avgir forklaring i retten i fredag.

(Foto: Kolonihaven)