- Mine beregninger viser at kundene har tapt mer enn en Terra – 800 millioner - per år, sa professor Petter Bjerksund i tingretten torsdag i Røeggen-saken. Disse spareproduktene er jo de rene gebyrmaskinene.
Bjerksund har tidligere beregnet at kundene har hatt tap på mellom 980 og 1276 millioner kroner hvert år etter å ha kjøpt lånefinansierte, strukturerte spareprodukter. Bankkundene har med andre ord hvert år tapt mer enn kommunene samlet gjorde i Terra-saken.
Petter Bjerksund ved NHH var innkalt som sakkyndig vitne i saken Ivar Petter Røeggen og Forbrukerrådet har anlagt mot DnBNOR for å ha solgt strukturerte spareprodukter.
- Disse produktene appellerer til dem som lever på den illusjonen at de både kan få i pose og sekk, sa professor Bjerksund.
- Men skulle man få avkastning på aksjene når det gikk bra, og pengene tilbake hvis det gikk dårlig.
Bjerksund påpekte at det var umulig for kundene å skjønne eller rangere disse produktene – og de ble i realiteten torpedert av kostnader i det øyeblikket de ble lånefinansiert.
- Det var småsparere som ble tilbudt dette produktet, men her må man ha betydelig finansutdannelse for å skjønne kostnadene, sa Bjerksund.
- Dette er de rene gebyrmaskinene, sa Bjerksund:
- Foruten digre kostnader til lånerenter, er det gebyrer både til tilrettelegging og tegning, som spiser av det beløpet man setter i banken.
- For at kundene skal kunne gjøre et valg, kreves det transparens – gjennomsiktighet. Men i denne disen kan de ikke velge etter å ha gjort skikkelige sammenlikninger, mente Bjerksund.
Han mente også at lånet og spareproduktet var parallelle transaksjoner. Kunden fikk jo ikke det ene uten det andre.
- Det blir uten mening når banken nå sier at dette er to forskjellige ting, sa Bjerksund i retten i dag.
- Disse produktene var kompliserte for kundene, sa administrerende direktør, banksjef Trond Tostrup fra Sparebanken Øst i sitt vitnemål.
- Vi i Sparebanken Øst har derfor valgt ikke å by frem lånefinansierte, strukturerte spareprodukter for kundene våre.
Han begrunnet det i etiske retningslinjer banken hadde – at en investering skal kunne tjene både kunde og bank.
- Det tjener finansnæringen til liten ære at de har deltatt i et slikt, stort salg av strukturerte spareprodukter sa Tostrup.
- For her har bankene budt frem eksotiske retter, som menyen på en China-restaurant, for kunder som egentlig ikke har forstått produktene, sa Tostrup.
Han pekte på at det nå er kommet 10 bud for finansselgere – den såkalte autorisasjonsordningen. Og ett av budene er at kundene skal bli forklart og også selv skjønne produktene, før det foretas noe salg.
- Det skjedde ikke når man solgte de lånefinansierte, strukturerte spareproduktene, påpekte Trond Tostrup i retten.
Redaksjonssjef Geir Ormseth fra Dine Penger vitnet også i dag. Ormseth hjalp i 2006 Ivar Petter Røeggen med klagen til Bankklagenemnda, etter at to sakkyndige rapporter viste at dette var dårlige investeringer.
I retten illustrerte Ormseth hvilke enorme kostnader som påløp hvis man lånefinansierte et kjøp av en opsjon på samme måte som i Røeggen-saken.
En opsjon har en positiv forventningsverdi, men svært høy risiko, påpekte Ormseth. Den kan stige mye, eller den kan bli verdiløs. Du kan for eksempel låne 73 050 kr for å kjøpe en opsjon. Du betaler 29 742 kr i gebyr (25 000 kr i tilretteleggergebyr + 3 prosent i tegningsgebyr), altså 38 prosent.
For å få den samme tilgangen til en opsjon via et lånefinansiert spareprodukt, må du for eksempel låne 901 940 kr til 5,55 prosent fastrente. Og plassere dem til 3,50 prosent fastrente på en høyrentekonto. I gebyrer og renter blir da kostnadene godt over 100. 000 kroner – og kostnadspåslaget i forholdet til investeringen hele 150 prosent, viste Geir Ormseth i retten i dag.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
(Foto: Kolonihaven)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)