26.000 kroner i gebyrforskjell for boligbyggere

Hører til offentlige tjenester

Å få en byggesøknad gjennom kommunebyråkratiet kan koste fra null til over 26.000 kroner. Men de dyreste kommunene synes egentlig de er for billige. Og hva er riktig pris for en byggetillatelse?

Henrik V. Ebne journalist, 08.03.2010 08:00

Å bygge bolig er vår største investering, og tusenlappene begynner å fly lenge før første spadetak. Forbrukerrådet har undersøkt hva det koster å få byggetillatelse for oppføring av enebolig i alle landets kommuner. Landets dyreste kommuner for byggesaksbehandling ligger rundt Oslo, i tillegg er Trondheim og Klæbu blant gebyrverstingene. Alle tar fra 20.000 kroner og oppover for en standard søknad. I andre enden av skalaen ligger mange distriktskommuner, som tar mellom null og fem tusen kroner for å få lose byggetillatelsen gjennom det kommunale byråkratiet. Regelverket legger opp til at kommunene skal ta gebyrer som dekker kostnadene ved å behandle dem, såkalt selvkost. Spørsmålet er da om de dyreste kommunene tar seg for mye betalt, eller om de billigste tar seg for lite betalt. Å få svar er ikke enkelt.

- For billig

Hos landets desidert dyreste kommune, Nesodden, synes de ikke prisen på 26.000 kroner er for høy.
- Gebyrene er nå justert opp til cirka 30.000 kroner for en enebolig. Dette er reelle kostnader som skal dekke saksbehandlernes tidsbruk, husleie, datasystemer, dokumenthåndtering og andre tekniske tjenester. Gebyret gir en nær hundre prosent dekning av kommunens kostnader, sier Kari Myhre Hellem som er plan- og bygningssjef i Nesodden kommune. På andre siden av Oslo, i Bærum kommune, tar de seg også godt betalt. Bæringene må ut med 23.400 kroner for å få behandlet byggesøknader for vanlige eneboliger. Det er ikke én krone for mye, mener saksbehandlerne der.
- Jeg tror mange kommuner subsidierer byggesaksbehandling, eller de har enkle byggesaker, sier Frode Jørgensen som er tjenesteleder i Planjuridisk enhet i Bærum kommune.
Forbrukerrådet reagerer på kommunenes gebyrpolitikk.

-Opplys om pengebruken

Dersom kommunen subsidierer saksbehandling for enkelte grupper, bør innbyggerne få vite hvor mange skattekroner som brukes, sier Terje Kili som er ansvarlig for offentlige tjenester i Forbrukerrådet.
- Pengene som brukes tas jo fra andre områder, som for eksempel skole og pleie og omsorg, og det er jo ikke sikkert at innbyggerne hadde vært fornøyd med en slik prioritering hvis de hadde kjent til det, sier Kili. Mens kommunene utenfor Oslo sliter med å få endene til å møtes med gebyrer på oppimot 30.000 kroner, dekker andre kommuner kostnadene med langt mer beskjedne gebyrer.

- Ti ganger billigere

I Rømskog kommune, som ligger ved svenskegrensen, har de også regnet på gebyrsatsene. For tiden er kommunen blant landets billigste. Fem hundre kroner er dagens sats.
- Dette har vært for lavt. I disse dager legges forslag til nye gebyrsatser ut på høring. Forslaget til ny gebyrsats for søknad om oppføring av enebolig er på 2500 kroner. Dette skal tilsvare omtrent selvkost, men vi vil foreta en ny beregning ved slutten av året, sier Kjell Flenstad som er sektorsjef i Rømskog kommune.
I Bærum vedgår de at gebyrberegning ikke er noen eksakt vitenskap.
- Gebyrer er jo gjennomsnittsprising i forhold til arbeidsmengde med den enkelte sak og bygger på erfaringer opp gjennom årene. Det kan godt tenkes at gebyret både er for høyt og for lavt i forhold til arbeidsmengden med den enkelte sak. Arbeidsmengden kan variere veldig fra sak til sak, sier Jørgensen. Forbrukerrådet reagerer på at beregnet selvkost kan variere med over tusen prosent hos kommuner som alle regner på hva det reelt koster å behandle ulike søknader.

- Tallene på bordet

- Tallene viser at det i Kommune-Norge er behov for klarere regler for beregning av selvkost. Og hvor blir lokalpolitikerne av? Er de fornøyd med gebyrnivået i egen kommune? spør Kili. Forbrukerrådet mener at beregningen av ulike gebyrer i kommunene virker vilkårlig.
- Selv om en lang rekke kommuner hevder å ta selvkost, varierer prisene enormt. Det kan jo hende at forskjellen mellom Rømskog og Nesodden skyldes at Nesodden har langt mer kompliserte saker, men jeg tror nok flere enn Forbrukerrådet reagerer på de enorme prisforskjellene for byggesaker mellom kommunene, sier Kili som mener kommunene må bli flinkere til å opplyse om hvordan de setter gebyrene.
- Det er for en innbygger vanskelig å forstå at det i utgangspunktet skal være nødvendig å bruke flere ukeverk på å behandle en byggesøknad gitt at det allerede eksisterer gode og tydelige reguleringsplaner, sier Kili. Forbrukerrådet vil nå ta kommunenes gebyrpraksis opp med politikerne.

Jo rødere kommunene er på kartet, desto mer svir byggegebyrene i lommeboka. De dyreste kommunene ligger i pressområdene.