Innlegg: - Siste stasjon Stoltenberg!

Hører til reise, transport og tog

Innlegg i VG 9. mars 2010, av underdirektør Benedicte Bergseng Mælan, Forbrukerrådet.

Publisert: 09.03.2010 07:12

Man begynner å ane hvor NSB har fått sine dårlige sider fra: Regjeringens samferdselspolitikk er forsinket, på feilspor og full av signalfeil.

Da pendlerforeningen på vegne av 100.000 pendlere nylig ba om et møte med statsministeren for å fortelle om konsekvensene en mislykket jernbane påfører samfunnet, fikk de til svar at det ikke passet inn i Stoltenbergs tette program.

Vi håper statsministeren ikke er avhengig av toget i løpet av sin travle hverdag.

Det passer heller ikke inn i pendlernes timeplan å til stadighet komme for sent til jobb, studier, barnehagehenting og avtaler. Å ikke vie frustrerte pendlere mer oppmerksomhet sender ut feil signal, noe alle som har vært avhengig av tog denne vinteren smertelig har erfart: det har konsekvenser.

Anbefalingen fra Statsministerens kontor var å kontakte Samferdselsdepartementet. Men når statsråd Magnhild Meltveit Kleppa fremstår som bundet på armer og ben må den eneste som kan knyte opp tauet adresseres. Statsministeren er endestasjonen og den som til syvende og sist setter rammebetingelsene for NSB, Jernbaneverket og jernbaneutbygging.

Sats på dobbeltspor

For to år siden tok Stoltenbergs nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen til orde for å øke investeringstakten i samferdselssektoren. Sammen med Matz Sandeman pekte han på hvor viktig en utbygging av nytt dobbeltspor i intercity-triangelet er – dette fremstår som åpenbart for de mange som daglig benytter disse strekningene.

Stadig flere flytter lengre utenfor byen og hvis disse skal pendle på vei må det antakeligvis bygges en seksfelts motorvei gjennom Oslo. Det ønsker ingen. Alternativet er altså dobbeltspor på intercity-strekningene. Slik utnyttes bomuligheter over et større areal, man frakter flere ut og inn av bykjernen, det er miljøvennlig og man unngår veiutbygging og parkeringsproblemer i Oslo.

Det fremstår da som virkelighetsfjernt at Samferdselsdepartementet benytter femti millioner til utredning av høyhastighetstog i Norge, all den tid det er avhengig av nye dobbeltspor på Østlandet. Her er regjeringen – for å benytte nok en lignelse vi alle har blitt godt kjent med i løpet av vinterens medieoppslag – på feilspor.

Alle til arbeid

Norge har to tredjedeler av befolkningen i arbeid. En stor del av arbeidstakerne er pendlere. Kan samfunnet tåle produktivitetstapet NSB påfører Norge, særlig i Østlandsområdet, hvor mange av disse arbeidstakerne bor og arbeider? Det er enkelt for en samfunnsøkonom å konkludere med at tapte arbeids- og undervisningstimer er en stor samfunnsøkonomisk belastning.

Arbeid til alle, er Stoltenbergs mantra. Men først må han få alle til arbeid.

Både erfaring og teori tilsier at rask utbygging er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt: Det er billigere, problemperiodene er kortere og passasjerene får de positive effektene tidligere. Et poeng med raskere utbygging er at det også kan jobbes på flere parseller samtidig, som det gjøres ved for eksempel veiutbygging.

NSBs ledelse har sovet i timen og ikke sikret beredskap, nok pendlerfokus, ledelsesfokus eller informasjon til Stortinget om hva som skulle til for at togsystemet ikke skulle falle sammen. I tillegg evner verken NSB eller Jernbaneverket å løfte nødvendigheten av jernbaneutbygging øverst på den politiske agendaen. Gjentagende krisemøter under nåværende og forhenværende samferdselsministere løser ikke problemet for pendlerne.

Forbrukerrådet forventer at NSB og Jernbaneverket får ordre om å sette seg sammen og raskt lage en felles slagplan for hva som bør skje til det beste for pendlerne på kort sikt.

Minstekrav

Dette mener Forbrukerrådet er minstekrav som bør komme på bena så raskt som mulig for bedre samferdsel:

• Ledelsesfokus: Ledelsen i NSB og Jernbaneverket må ha et klart fokus på å få punktligheten på pendlertogene opp på et tilfredsstillende nivå.
  
  
• Bedre informasjon: Det må informeres korrekt og fortløpende om forsinkelser og kanselleringer.
  
  
• Alternativ transport: Ved kanselleringer og forsinkelser skal det ikke bare være beredskapsbusser eller taxi – det skal også være servicepersonell som bistår de reisende.
  
  
• Økonomisk kompensasjon: Pendlerne er først og fremst interessert i å komme frem, så busser eller annen beredskap er et minimum. NSB bør la månedskortene gjelde i to måneder inntil avtalen med passasjerene, det vil si ruteplanen, overholdes.
  
  

Når politikere snakker om initiativ og drivkraft i miljøspørsmål benyttes ofte bildet lokomotiv. Så lenge Stoltenberg ikke kan signalisere en større satsing på jernbanen bør han styre unna både tematikken og metaforen.

Statsministeren bør ta innover seg de samfunnsøkonomiske problemene en mangelfull utbygd og vedlikeholdt jernbane representerer, og bevilge de pengene til jernbaneutbygging som hans egen finansminister etterlyste for to år siden.

Statsministeren ligger langt etter skjema. Og frustrerte pendlere venter.

- Arbeid til alle, er Stoltenbergs mantra. Men først må han få alle til arbeid. (Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven)