Gjeldsordning er siste mulighet. Siden det kun er mulig å få gjeldsordning én gang, er det viktig å søke på riktig tidspunkt. De fleste ender opp med frivillige ordninger. Uansett må livreima strammes kraftig inn.
DET ER SLUTT PÅ at man låses inne eller sendes på straffearbeid når man ikke klarer å gjøre opp for seg, men livet kan likevel føles som et fengsel, der gitteret består av vinduskonvolutter.
Norsk lov er slik at gjeldsforpliktelsene følger den som har underskrevet på lånedokumentene, og man skylder penger til lånene er nedbetalt, om nødvendig hele livet. I tillegg gjør skyhøye inkassokostnader at ubetalte regninger vokser i rasende fart. Heldigvis fi nnes det en mulighet for å komme ut av gjeldsfengslet med loven som fluktverktøy. Å bli gjeldfri krever planlegging, nøyaktighet og tålmodighet.
Når vinduskonvoluttene hoper seg opp og banken truer med «rettslige skritt», gjelder det å ta grep. Sykdom, samlivsbrudd, arbeidsledighet, psykiske problemer eller rusmisbruk er de vanligste årsakene til betalingsproblemer.
Uansett årsak gjelder det å ta kontakt med alle man skylder penger og be om betalingsutsettelse, slik at man unngår rådyr inkasso. Dersom det ikke oppnås enighet, er det viktig å søke hjelp raskt.
– Jo før, jo bedre. De fleste venter dessverre med å ta kontakt til alle forfalte regninger har gått til inkasso, sier Ørjan Ekanger som er gjeldsrådgiver i Oslo kommune.
Det er også viktig å sørge for at man kan dokumentere hva man har gjort for å løse problemene selv. Sørg derfor alltid for å følge opp eventuelle avtaler som er gjort på telefon med e-post eller brev. Vis til tidspunkt og hvem du snakket med på telefon i e-post/brev.
Hvis man ikke kommer til enighet med kreditorene på egenhånd, er kommunen forpliktet til å gi gratis gjeldsrådgivning. De kommunale gjeldsrådgiverne kan hjelpe med å få oversikt og forhandle med kreditorene. Dessverre varierer de kommunale tilbudene både når det gjelder kvalitet, og ikke minst ventetid som kan sprike fra én dag til en evighet.
Det gjelder derfor å ta kontakt tidlig. Dersom ventetiden på kommunal rådgiving er lang, kan namsmannen kontaktes direkte for å få avklart om man tilfredsstiller kravene til tvungen gjeldsordning. En slik gjeldsordning er uansett siste utvei.
– Ni av ti saker løses hos de kommunale gjeldsrådgiverne før de i det hele tatt vurderes som aktuelle for gjeldsordning av oss, sier Marthe Notøy som er leder for Gjeldsseksjonen hos Namsfogden i Oslo.
De sakene som ikke har latt seg løse gjennom frivillige forhandlinger via de kommunale rådgiverne, vurderes individuelt.
– Loven stiller krav til at man skal være varig ute av stand til å innfri gjeldsforpliktelsene, men det er klart at dette vurderes forskjellig. Alder, helse, inntekt og gjeld er viktige faktorer, noe som betyr at sannsynligheten for gjeldsordning er høyere for en pensjonist med dårlig helse enn for en frisk,høyt utdannet trettiåring, sier Notøy.
Sjansen for å få til en gjeldsordning avhenger også av hvem man skylder penger.
– Krav fra det offentlige er ofte vanskeligere å få med i en frivillig gjeldsordning enn gjeld til private banker. Er det meste av gjelden fersk, det vil si mindre enn to år gammel, vil gjeldsordning kunne oppfattes som støtende og dermed som lite aktuelt, sier Notøy.
Langt de fleste sakene løses med frivillige avtaler før de havner hos namsmennene.
De kommunale gjeldsrådgiverne kan hjelpe med å få oversikt, søke om betalingsutsettelse, sjekke muligheter for refinansiering og utarbeide forslag til en privat gjeldsordning. Før møte med gjeldsrådgiveren, er det viktig å finne fram alle dokumenter.
– Sorter posten, ta med selvangivelser, skatteoppgjør, bankutskrifter, husleiekontrakter, lønnsslipper og legitimasjon. Ta også med regninger du er flau over, slik at vi kan lage en oversikt over den økonomiske situasjonen, før vi kontakter kreditorene, sier Ekanger.
En slik gjennomgang av økonomien gir ofte sjokkartede opplevelser for folk som har levd over evne over lengre tid.
– Problemene baller ofte på seg. Folk som oppsøker oss, har ofte flere lån, der det siste er brukt til å betale det foregående lånet inntil det stopper opp, forteller Ekanger. Å sette tæring etter næring, er ingen dans på roser.
– Vi forhandler med kreditorene om å få til utenrettslige ordninger som gjerne løper inntil fem år. I denne perioden må man belage seg på å kutte kraftig i forbruket og satse på en nøysom livsstil, slik at de man skylder penger får dekket mest mulig av sine krav. Vanligvis ender man med mellom seks og ni tusen kroner i måneden å leve for i denne perioden. Lyspunktet er at man er kvitt gjelden hvis man oppfyller forpliktelsene underveis, sier Ekanger.
Dersom det ikke oppnås en utenrettslig avtale, oversendes saken til namsfogden, for ny tvungen eller frivillig gjeldsordning, forutsatt at kravene til gjeldsordning er oppfylt. En rettslig gjeldsordning innebærer også fem år med nøktern økonomi, for beløpene til livsopphold er de samme som ved frivillige ordninger.
Å kutte ned på lånefinansiert forbruk, er uansett lurt i en tid med usikre økonomiske tider og stigende arbeidsledighet.
– Vi merker allerede en viss økning i antallet henvendelser, sier Ekanger som regner med at stigende arbeidsledighet vil gi travle tider fremover.
www.forbrukerportalen.no
www.namsfogden.no
www.gjeldsordningsbasen.dep.no
Sykdom, samlivsbrudd, arbeidsledighet, psykiske problemer eller rusmisbruk er de vanligste årsakene til betalingsproblemer. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)