Hopp til innhold  Hopp til navigasjon   

Liste med hovedtemaer for forbrukerportalen

Ufarlige – eller skadelige farger?

Matprodusenter i Storbritannia slutter å bruke omstridte fargestoffer, og Forbrugerrådet i Danmark jobber for at disse skal forbys. Likevel regnes de som trygge av EU, og dermed er de også tillatt brukt i norsk mat.

BRUKEN AV tilsetningsstoffer i mat har lenge vært omstridt. I 1978 ble enkelte fargestoffer ulovlige å bruke i Norge, men i 2001 kunne man nok en gang fargelegge norsk mat med de kunstige fargestoffene. Da gjorde nye EU-direktiver at bruken av disse igjen ble tillatt i norske matvarer.

Hyperaktive av fargestoffene I 2007 advarte det britiske Food Safety Agency (FSA) om bruken av disse fargestoffene, med utgangspunkt i en studie utført av University of Southampton, som de selv hadde finansiert.

Studien ble gjennomført ved å gi en gruppe 3- og 8-åringer en drikk som inneholdt de omstridte fargestoffene i kombinasjon med konserveringsmiddelet natriumbenzoat.

Deretter fulgte man med på barnas oppførsel.

- Studien viser at inntak av enkelte fargestoffer som brukes i mat og drikke, kan ha en sammenheng med negative effekter i barns oppførsel, forteller Nathalie Golden i FSA.

Med studien som bakgrunn har FSA gått ut og oppfordret matprodusenter om frivillig å fjerne fargestoffene fra sine produkter innen 2009. Så langt har blant annet den britiske dagligvarekjeden Tesco, som også produserer egne matvarer, matprodusenten Heinz og restaurantkjeden McDonalds sagt seg villige til å unngå bruken av fargestoffene.

- FSA vil jobbe tett opp mot disse selskapene i arbeidet med å fjerne bruken av fargestoffene, sier Golden.

Også Forbrugerrådet i Danmark har lenge jobbet for å gjøre bruken av disse fargestoffene ulovlig.

- Det er uakseptabelt at det er en risiko for atferdsendringer hos barn, samtidig som disse fargestoffene er helt unødvendige. Når man drøfter risikoen ved forskjellige tilsetningsstoffer bør man se dette i lyset av en potensiell gevinst, som ikke finnes i dette tilfellet, hvor fargestoffene fremfor alt brukes i godter og brus for å tiltrekke seg barns oppmerksomhet slik at de spiser mer av disse usunne produktene, sier kampanjekoordinator Sofie Krogh Holm, som jobber med matpolitikk i det danske forbrukerrådet.

Usikkert – men fortsatt tillatt

Den såkalte Southampton-studien er ifølge FSA en troverdig vitenskapelig studie, og European Food Safety Authority (EFSA), som gir råd om matsikkerhet i EU, skal ifølge Golden, ha støttet funnene.

- Da EFSA deltok på et møte i april i fjor, påpekte de at dette er et utfordrende vitenskapelig felt, men at de ser på studien som av god kvalitet, sier Golden.

På EFSAs egne hjemmesider er ikke tonen fullt så positiv, og organisasjonen påpeker fl ere svakheter ved studiens gjennomføring. Dermed slår de fast at den ikke kan brukes som grunnlag for nye anbefalinger om bruken av fargestoffene:

«(...)panelet konkluderer at funnene i studien ikke kan brukes som grunnlag for å forandre rådet om akseptabelt daglig inntak av de respektive fargestoffene eller natriumbenzoat», skriver EFSA på sine hjemmesider.

- I og med bekymringen rundt bruken av disse fargestoffene – burde ikke EFSA gjennomføre egne studier for å finne ut om fargestoffene er trygge eller ikke?

- EFSA utfører ikke egne forskningsprosjekt, men våre eksperter vurderer alle vitenskapelige data som er tilgjengelige i forhold til spesielle emner. EFSAs Panel on Additives and Nutrient Sources added to Food (ANS) utfører for tiden en risikovurdering av de seks fargestoffene, og vil ha tatt et standpunkt om hvert fargestoff senere i år, sier presserådgiver Andrew Cutting i EFSA.

Cutting ønsker ikke å uttale seg om FSAs oppfordring til selskaper om å kutte bruken av fargestoffene.

- EFSA er ikke i posisjon til å kommentere avgjørelser eller tiltak som utføres av enkelte EUland, sier Cutting.

Tillatt, men lite brukt

De omstridte fargestoffene er tillatt i Norge, selv om motstanden var stor da EU gjeninnførte fargestoffene i 2001. Da hadde stoffene vært ulovlige i over 20 år. Bakgrunnen for forbudet den gang, var at de kunne utløse allergi og overfølsomhetsreaksjoner, spesielt hos barn.

- Fargestoffene blir lite brukt i norske produkter. Da EU-reglene ble innført, sa industrien selv at de ikke ønsket å bruke disse fargestoffene i sine matvarer, sier rådgiver i Mattilsynet Cécile Blom.

Produsenter flest ser ut til å ha holdt det de lover. En rask titt i butikkhyllene gir likevel resultater. Vi finner det ene omstridte fargestoffet, Kinolingult (E104), i blant annet saften Fun Light Tropical fra Stabburet, og i to sorter smågodter fra Candyking.

- Vi forholder oss til Mattilsynet, Vitenskapskomitéen for mattrygghet og EFSAs faglige vurderinger i denne sammenhengen. Hvis det fremover kommer opp en bekymring rundt kinolingult, forholder vi oss til det og vil sette i gang tiltak vi finner riktige ut fra en slik konklusjon, sier informasjonsleder Inger Marie F. Ingdahl i Stabburet, som påpeker at de har fulgt en restriktiv linje for bruk av de aktuelle fargestoffene siden de ble tillatt i 2001.

Candyking understreker at de vil foretrekke å fjerne stoffene fremfor å merke produktet som negativt, når det blir krav om dette.

- Det vurderes om alle E104 skal byttes mot det naturlige fargestoffet E100, slik det allerede er gjort i Storbritannia og Sverige på grunn av den negative omtalen, forteller Lene Engebregtsen i Candyking, som presiserer at fargestoffet E104 i kombinasjon med azofargestoffer/konserveringsmidler, ikke finnes i Candykings produkter.

Innfører merking

Etter alt å dømme vil fargestoffene fortsatt være tillatt både i EU og Norge.

- At det ikke blir forbud mot bruk av fargestoffene, skyldes at grunnlaget for å si at de faktisk fører til hyperaktivitet hos barn, er såpass svakt. Dessuten gjelder en overfølsomhetsreaksjon bare en liten del av befolkningen. Dermed vil det være effektivt nok å merke de aktuelle næringsmidlene, forteller Cécile Blom.

Fra 20. juli 2010 blir det nemlig innført merking av alle produkter som inneholder et av fargestoffene, med en advarsel om at disse kan gi negative effekter. Sofie Krogh Holm i det danske Forbrugerrådet, håper merkingen fører til et forbud.

- Vi hadde aller helst sett at disse fargestoffene ble forbudt, men når de nå blir merket, håper vi at merkingen fører til en utfasing på sikt, sier Krogh Holm.

- Man regner med at en slik merking fører til at fargestoffene blir faset ut av markedet, ettersom det antakelig er få produsenter som vil selge næringsmidler med en slik merking, understreker Blom.

Dessuten kommer det nye regler for bruken av tilsetningsstoffer, som vil bli innført over en periode på fl ere år. Innen den tid kan et lurt tips for deg som forbruker, være å holde deg borte fra alle produkter tilsatt stoffer som det rår usikkerhet omkring.

Sist oppdatert: 18.05.09 12:46
Bookmark and Share

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Omstridte farger:
• Kinolingult (E104)

Azofargestoffer:
• Tartrazin (E102)
• Paraoransje (E110)
• Azorubin (E122)
• Nykoctin (E124)
• Allurarød (E129)

 

© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.

Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
RSS Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)