Hamburgerbransjen har et frynsete rykte når det gjelder miljøvennlig drift. Dette ville eierne av den svenske hamburgerkjeden Max gjøre noe med. Siden mai i fjor har de plantet over 90 000 trær i Afrika for å kompensere for alle sine klimagassutslipp.
FOR SEKS-SJU år siden besluttet hamburgerkjeden Max kun å kjøre «miljøvennlige» biler. Siden har de jobbet høyt og lavt for å utvikle seg til å bli en klimanøytral bedrift.
- Det er altfor mange som bare prater om det å være miljøvennlig. Vi har gjort mye konkret. Det er vi stolte av, sier administrerende direktør i selskapet, Richard Bergfors.
Forbruker-rapporten møter Bergfors på en Max-restaurant i Stockholm. Ved første øyekast minner den om en hvilken som helst McDonald’s eller Burger King. Store menytavler over kassene, fargerike plaststoler, ketsjup-automater og kraftig belysning i taket. Men når vi tar en titt på menyen, oppdager vi at alle produktene er CO2-merket. En Max de Luxe-burger gir utslipp på 2,9 kg CO2-ekvivalenter (e), mens en Cheeseburgare gir 0,9 kg CO2e.
Max har fått eksterne eksperter til å regne ut hvor mye hvert enkelt salgsprodukt gir av CO2-utslipp. Alt fra leverandørers traktorbruk til varetransport og oppvarming av maten er medregnet. CO2-merkingen beskriver Bergfors som bedriftens måte å spre sitt engasjement ut til kundene på.
- Konsumentene kan sammenlikne produktene våre, og gis dermed anledning til å velge en burger som har krevd lavt utslipp av CO2. Dette har vært en lang, komplisert og kostbar prosess, men vi er ikke i tvil om at det er verdt det, sier Bergfors.
Folk strømmer ut og inn av restauranten. Jonte Karlsson (28) har slått seg ned ved et bord for å spise en rask lunsj.
- Jeg har lagt merke til CO2-merkingen bak alle produktene på menyen. Det er utrolig bra at Max jobber for å gjøre oss kunder oppmerksomme på hvilke klimautslipp vi bidrar til. Det kjennes mye bedre å spise her enn på andre fast foodrestauranter, fordi man vet at de arbeider seriøst for et bedre klima. Dessuten er burgerne veldig gode, sier Karlsson.
Grunnen til at burgerne merkes,er ifølge administrerende direktør Bergfors nettopp at kundene skal bli mer bevisst på hvordan de påvirker miljøet i hverdagen.
- Vi ser at en større andel av kundene våre har begynt å spise produkter som gir lavere utslipp av CO2, som fisk- eller kyllingburgere, etter at vi gjennomførte denne deklareringen på menyene i mai i fjor.
Max-kjeden benytter utelukkende kjøtt fra Sverige, hovedsakelig for å unngå lange og dermed forurensende transportturer. De har også redusert emballasjebruken til et minimum, og benytter kun vindkraft som kilde til elektrisitet.
- Selv om vi kutter der vi finner ut at vi kan kutte, har vi innsett av vår bedrift aldri kan bli utslippsfri. Derfor begynte vi i mai i fjor å plante trær for å kompensere for alle våre utslipp.
Siden har Max finansiert planting av over 90 000 trær i Afrika. Jo flere burgere som selges, desto flere trær settes i jorden. Når 2009 rundes av regner Bergfors med at de har finansiert planting av minst 120 000 trær til. Treplantingen foregår slik at Max betaler et selskap som jobber med treplanting i Afrika, for at dette selskapet skal plante trær for Max.
- Det er et selskap de fleste som driver med slik klimakompensering benytter seg av. Vi har ikke selv mulighet til å reise ned for å plante trær. Vi kjøper tjenesten som en slags selvpålagt «straffeskatt» for de skadelige utslippene vi gjør, forklarer han.
- Er dette bare en gimmick for å øke deres økonomiske fortjeneste?
- Nei, vi gjør dette fordi vi har tro på at vi kan bidra til et bedre miljø. Vi ønsker å være et forbilde for våre kunder og ikke minst konkurrenter. Vi var de første i verden til å merke våre produkter med CO2-utslippsmengde, og vi håper at de andre kjedene vil følge etter, sier han.
Rundt 10 prosent av selskapets fortjeneste i 2008 gikk med til miljøsatsing på ulike områder. Treplantingen alene kostet bedriften i overkant av fire millioner svenske kroner.
- Max går veldig godt økonomisk. Vi har råd til å satse på miljøet, men vi tror ikke at så mange flere kunder vil strømme til på grunn av miljøarbeidet vårt. Miljøarbeidet er ikke noe vi tjener penger på, snarere tvert imot. Kundene kommer hit primært fordi de synes maten smaker godt. På lengre sikt håper vi likevel at vi klarer å motivere folk til å velge mer miljøvennlige matprodukter, sier Bergfors.
Johanna Cyprian (20) jobber på gulvet i Max-restauranten ved Stockholm sentralbanestasjon. Hun søkte jobben fordi hun moralsk sett kan stå for kjedens profil.
- Det føles bra å være ansatt ved en fast food-kjede som jobber så målrettet for å ta vare på miljøet. Det hadde ikke vært noe alternativ for meg å søke jobb hos en annen burgerrestaurant. Vi som jobber her er stolte av jobben fordi Max har et etisk godt renommé, forteller Cyprian.
Max har vunnet flere miljøpriser for sitt arbeid. Senest dagen før Forbruker-rapporten møter Bergfors, ble han kåret til Årets Gröna Kapitalist av den store svenske avisen Veckans Affärer. I begrunnelsen står det at « [i] en bransch med stentuff konkurrens som normalt inte förknippas med miljöarbete, har årets vinnare positionerat sig med ett medvetet och genomtänkt klimatarbete».
- Vi har fått mye god tilbakemelding fra mange hold, noe vi setter utrolig stor pris på. Jeg tror nesten alle bryr seg i alle fall litt om miljøet. Vi får kanskje ikke de tyngste miljøaktivistene til å spise hos oss, for de styrer vel unna fast food uansett. Det vi gjør er å strekke ut en hånd til alle de som ønsker å bidra til et bedre miljø, men som kanskje ikke vet helt hvordan de skal gå fram på egen hånd, forteller Bergfors.
Du har kanskje ikke hørt om Max Hamburgerrestauranger AB, men hos «Søta Bror» er kjeden like kjent som Burger King og McDonald’s. Max selger årlig over 20 millioner hamburgere fra sine 70 restauranter i Sverige, og salget har de siste årene økt med om lag 20 prosent hvert år.
Max ble startet opp i Luleå av Richard Bergfors’ far, Curt Bergfors, allerede i 1968. Bedriften ekspanderte forsiktig i begynnelsen, men de siste årene har Max-restauranter sprettet opp som paddehatter rundt om i hele Sverige. Bergfors-familien eier fortsatt 100 prosent av virksomheten. Dette har gjort det lettere å gjennomføre en enhetlig kurs mot den mer miljøvennlige profilen. Prioriteringen er noe hele familien er opptatt av, ifølge Richard Bergfors.
- Arbeidet for et bedre miljø er noe vi i foretaket har vært hundre prosent sammen om. Det er nok lettere å samkjøre et slikt arbeid for oss enn for andre aktører i bransjen som har ulike restauranteiere og mye større ledelse.
Bergfors-familien går med planer om å etablere Max i Norge og Danmark innen kort tid.
- Vi har vært i Norge og snakket med mange næringslivsaktører, og interessen er stor. Samtidig ønsker vi at Max skal få den samme profilen i Norge som i Sverige, altså kun bruke norsk kjøtt i Norge, og følge opp alle de miljøtiltak vi gjennomfører her i Sverige. Vi må finne noen som virkelig brenner for saken, og ikke kun for økonomisk gevinst, sier han.
Forbrukerrådet i Norge mener det er på tide at norske konsumenter får muligheten til å velge mer miljøvennlige alternativer i jungelen av fast food-restauranter. Forbrukerpolitisk direktør Audun Skeidsvoll kjenner ikke til hva Max gjør for miljøet, men understreker at bedrifter som jobber for bærekraftig utvikling selvsagt er gledelig.
- Samtidig er vi opptatt av at miljømerking av mat må skje på en måte som kundene skjønner. Det er viktig at deres matprodukter er merket på en forståelig måte.
Skeidsvoll kjenner til flere foretak som har skodd seg på forbrukernes velvillighet. Han sier mange kunder ønsker å kjøpe produkter fra produsenter som oppgir å gi en bistøtte for eksempel til klimaarbeid eller veldedige formål.
- Man skal være på vakt mot at bedrifter kan gi seg ut for å gi mer til etisk gode formål enn det de i virkeligheten gjør. Selskap som lurer kundene ødelegger for virkelig seriøse aktører. Men dersom Max driver miljøarbeidet sitt profesjonelt, ønsker vi dem selvsagt velkommen til Norge.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Max har vunnet flere miljøpriser for sitt arbeid. (Foto: Ingvild Baltzersen Sund)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktør for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl. Ansvarlig redaktør for Forbruker-rapporten er Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)