Uforståelige priser hos tannlegen

Å forstå tannlegepriser, er vanskeligere enn å regulere tenner. Hvor ellers kan 75 prosent refusjon bety 61 prosent egenbetaling?

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 16.02.2009 07:00 Også publisert i Forbrukerrapporten januar 2009

Det er tennerskjærende dyrt å gå til tannlegen. Brekker man foten, betaler det offentlige alle kostnader. Skader man en tann, må alt betales av egen lommebok. Hvorfor det er slik, har ingen kunnet forklare oss. At det er dyrt, vet derimot alle, men å finne ut hva en sunn tanngard koster, er ikke lett.

Av og til betaler det offentlige litt av regningen, særlig for unge som skal ha tannregulering. Da gjelder det å holde tungen rett i munnen, og sette seg inn i begreper som; honorartakst, refusjonstakst, egenandel, mellomlegg og egenbetaling. Veien fra å smile til å fl ekke tenner, kan være kort. Det fikk en leser av Forbruker- rapporten erfare.

Tannprosenter

- Sønnen min trengte tannregulering. Jeg gruet meg til kostnadene, som ble anslått til 25 000 kroner, men ble gledelig overrasket da jeg fikk brev om at det offentlige ville dekke 75 prosent, sier leseren som vil være anonym.

Dessverre betyr 75 prosent refusjon at hun likevel må betale det meste selv, det vil si minst 61 prosent. For refusjonen fra det offentlige beregnes etter en såkalt refusjonstakst. De offentlige satsene er stort sett langt lavere enn det tannlegene krever. Dermed må pasientene spytte mer i kassa enn det gis inntrykk av.

- Jeg må betale 15 246 kroner, i stedet for 6250 kroner slik jeg regnet med ut fra løftet om 75 prosent refusjon, sier den overraskede leseren.

Hos Den norske tannlegeforening forklarer de regnestykket på denne måten:

- Offentlig takst er Helse- og omsorgsdepartementets versjon av «tenk på et tall» som kan passe som pris for en tannlegetjeneste. Det er tilnærmet ingen tannleger som kan overleve i dag på disse takstene, sier Morten H. Rolstad som er informasjonssjef i Den norske tannlegeforeningen.

Myndighetene biter tilbake og mener at jo da, det finnes tannleger som fint klarer å få tennene på rett plass for de beløpene myndighetene opererer med.

Finn rett tannlege

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som er ansvarlig for takstene, og en undersøkelse utført av departementet i 2006, viser at én fjededel av tannlegene følger de offentlige takstene.

- Blant de øvrige tannlegene har de fleste kjeveortopeder takster som ligger innenfor en pris på 10-20 prosent over statens takster. I gjennomsnitt tar de 14 prosent mer enn de statlige takstene, opplyser Anne-Brit Bøe hos Helse- og omsorgsdepartementet.

Kjevekirurgen til vår leser tar imidlertid hele 93 prosent mer enn den offentlige taksten på 13 000 kroner som ligger til grunn for refusjonsberegningen. Inkludert forundersøkelser og røntgenbilder som betales ekstra, blir den totale prisen mer enn det dobbelte av offentlig takst - eller over 100 prosent mer enn statens satser.

Dermed kan det være ganske mange tusenlapper å spare for oss forbrukere ved å kontakte flere tannleger.

- Tannlegene har plikt til å opplyse om priser, og om differansen mellom tannlegens pris og de takster som departementet har fastsatt, og som danner grunnlag for refusjoner fra trygden, sier Bøe.

Det er ingen utsikter til at staten vil heve sine satser utover konsumprisindeksen.

- En eventuell økning av takstene med for eksempel 10 - 15 prosent ville kunne virke prisdrivende i markedet. En slik økning ville nødvendigvis ikke være noen garanti for at kjeveortopeder ikke økte sine priser tilsvarende, så lenge det er fri prissetting, sier Bøe.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)