Personlig økonomi: Når kontrollen glipper

Noen blir psykisk dårlige ved synet av konvolutter fra banken. Andre bruker langt over evne for å unngå sosiale problemer.

Berit Brinchmann Njarga Journalist, 25.05.2009 08:40 Også publisert i Forbruker-rapporten mai 2009

HAR DU NOEN gang følt deg engstelig, irritert, psykisk dårlig eller svimmel ved å tenke på din egen private økonomi? Å ha finansfobi, kjent som postkasseskrekk på godt norsk, kan føre til en rekke følelsesmessige reaksjoner.

Dr. Brendan Burchall ved University of Cambridge har forsket på de psykologiske reaksjonene man kan oppleve når man forholder seg til egen økonomi. Noen slutter helt å forholde seg til den, rett og slett fordi de har utviklet en form for finansfobi.

Slutter å tenke på økonomien Det finnes flere teorier som gir en forklaring på hva slik aversjon mot å forholde seg til egen økonomi skyldes. Den mest aksepterte teorien er ifølge Burchall, følgende:

– Det er snakk om personer som fra barndommen av har lært å være forsiktige og fornuftige i forhold til pengebruk. Dette har gitt dem et ønske om å ha kontroll på økonomien og å spare penger, forteller Burchall.

Det som så skjer, er at noe utenfor deres kontroll påvirker deres økonomi negativt, og man innser at den opprinnelige sparsommeligheten har vært til ingen nytte. Dette etterlater en følelse av urettferdighet og sinne.

Personene opplever en kamp mellom viktigheten av økonomisk forsiktighet og hjelpeløsheten de føler overfor økonomiske krefter som er utenfor deres kontroll.

Konflikten som oppstår takler de ved å unngå å forholde seg til egen økonomi, og de slutter å tenke på den. En finansfobi er født.

Sterke reaksjoner

Det er mulig å utvikle finansfobi uansett kjønn og alder, men Burchalls undersøkelser viste likevel noen forskjeller blant de ulike befolkningsgruppene. Det viste seg blant annet at flere har finansfobi i ung alder, og prosentandelen med fi nansfobi er størst i aldersgruppen 16-24 år. Dessuten er det flere kvinner som har fi nansfobi enn menn. Likevel er det også en større andel av kvinner i den andre delen av skalaen, nærmere bestemt som ikke har en slik fobi i det hele tatt.

Noe av det som skjer når man har finansfobi, er at man forsøker ikke å forholde seg til egen økonomi. Dette skjer blant annet ved at man venter lenge med å åpne regninger og brev fra banken. Dessuten er det sannsynlig at man overlater disse konvoluttene til partneren, for å slippe å forholde seg til dem. I tillegg lar man ofte være å sjekke kontoutskrifter for å se hvordan det står til med økonomien.

Finansfobi kan også gi følelsesmessige reaksjoner. Sannsynligheten for å føle seg svimmel, psykisk syk og lammet når man må tenke på økonomiske forhold, er opptil fem ganger høyere for de med finansfobi enn de som ikke har slik fobi.

– Alvorligheten av de følelsesmessige reaksjonene er i noen tilfeller så stor, at de uten tvil kan redusere personenes livskvalitet, og selvsagt gjøre det svært vanskelig for dem å håndtere økonomiske forhold, understreker Burchall.

Overraskende nok opplever de med finansfobi også høyere nivåer av positive følelser enn folk flest, slik som spenning.

– Dette kan antyde at de med finansfobi er mer følelsesmessig ustabile enn andre, sier Burchall.

Gjeld truer sosial status

Gjeldsproblemer kan oppstå nettopp på grunn av slik finansfobi, eller av helt andre grunner. Skulle man være så uheldig å havne i alvorlige gjeldsproblemer av ulike årsaker, kan dette oppleves som en trussel mot ens sosiale status, ifølge dr. polit Christian Poppe, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning.

– Gjeldsproblemer truer hele din sosiale status og deltakelse i vante sosiale omgivelser. Det ukjente er noe vi alle frykter, og for å unngå å ta konsekvensene fortsetter man i stedet stort sett som før. Dermed undergraver man sitt økonomiske fundament ved å bruke penger man egentlig ikke har, sier Poppe.

Han legger til at skyldnere ofte fremstilles som umoralske, mens deres handlinger ofte er sosialt fornuftige.

Selv om folk kan oppleve økonomiske problemer uavhengig av klassetilhørighet, tror Poppe at man takler fallet i sosial status bedre som medlem av arbeiderklassen.

– Det man oppfatter som normalt forbruk er klassebestemt, og fallhøyden er større i middelklassen enn i arbeiderklassen. Her er også betalingsproblemer mer akseptert, tror Poppe.

De fleste betaler regingene innen rimelig tid, men noen har store problemer med å forholde seg til egen økonomi i det hele tatt. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)