Intervjuet: Påsken - Tid for ettertanke

Påsken kan gi oss tid til å reflektere over hva som betyr noe i livet. Ifølge KrF-leder Dagfinn Høybråten ligger svaret langt fra penger og prangende forbruk.

Julie Bianca Dahl Kommunikasjonssjef, 06.04.2009 07:00 Også publisert i Forbruker-rapporten april 2009

VI HAR BAK oss en periode hvor vi har vært veldig fokusert på penger og materielle ting. Markedene som styringsmekanisme har blitt brukt på stadig nye områder. KrF-leder Dagfinn Høybråten mener at den siden av samfunnsutviklingen har fått for stor vekst.

- I boka di sier du at vi setter markeder og verdier foran de tingene som faktisk teller, men som er vanskelige å telle. På hvilken måte mener du at vi prioriterer feil?

- Hvis du spør folk hva de er opptatt av vil de svare nære ting: helse, familie, kultur. Veldig få vil si penger. Det betyr ikke at penger ikke er viktig. Opp til et visst nivå betyr det veldig mye å få penger, men etter det vil ikke lykken nødvendigvis øke med mer penger, sier han.

- Jeg har formulert sju livskvalitetsverdier. Det er ikke eksakt vitenskap, men et forsøk på å sette en annen type dagsorden enn hva som kommer til uttrykk i politikken. Politikken har en tendens til å dras mot det som kan telles og der det kan bevilges penger, men så glemmer vi at livskvalitet er så mye mer enn det, sier han.

- Kristin Halvorsen sa nylig at menn styres av makt og penger. Hvorfor er det så vanskelig å få gjennomslag for såkalte kvinnelige verdier i politikken?

- Jeg har utfordret Kristin Halvorsen på dette. Gitt henne en idé, nemlig å være den første finansminister som legger frem et nasjonalbudsjett der man ikke bare måler vellykketheten i form av vekst i brutto nasjonalprodukt, men også i økt livskvalitet. Dette kan måles. Store økonommiljøer som OECD, EU og FN har utviklet indekser for livskvalitet for nettopp å kunne måle et samfunns vellykkethet på litt andre skalaer. Jeg mener at vi lar oss litt for enkelt tvinge inn i de mønstrene som er naturlig fordi økonomien styrer og må styre mye, men den må ikke styre alt. Hensynet til arbeidslivet blir veldig dominerende. Det å ha en jobb å gå til og ha et meningsfylt arbeid, er en viktig del av livskvaliteten. Men det er ikke hele livet.

- Men man blir gjerne sett litt rart på hvis man hopper av karrierekarusellen for å gå turer i skogen med barna?

- Ja, men de som gjør det angrer sjelden på det. Og de erfaringene må vi som politikere lytte mer til. Vi stilte spørsmålet: Ønsker du mer lønn, eller ønsker du mer tid? Det store flertall svarte at vi ønsker oss mer tid.

- De fleste målinger viser jo det, og nå har vi altså hatt en voldsom velferdsvekst, men hvorfor tar vi ikke ut den veksten i mer fritid fremfor å kjøpe ny bil?

- Jeg tror at det fortsatt er slik at presset og forventning både fra arbeidsgiver og fra det sosiale miljøet sier at du skal stå på 150 prosent, du skal ha det travelt og du skal være i tidsklemma. Mens mange mennesker egentlig ikke ønsker det. Og jeg tror at veien å gå er at samfunnet setter en standard, slik vi nå gjør med å utvide pappapermisjonen. Jeg mener likevel at denne bør bli enda mer fleksibel, slik at man kan legge opp livet sitt ut ifra hvilke behov man har.

- Hvordan påvirker ditt syn på livskvalitet deg som politiker?

- Dette med å tilrettelegge for at folk kan styre sin tid og sine liv, er viktig. En annen viktig del av det, er miljøspørsmålet. Jeg tror at folk er mye mer klar for å handle miljøvennlig enn det vi politikere er klar over. Dermed tør politikerne mindre enn det de burde tørre når det gjelder å bruke pisk og gulrot i forhold til de omlegginger som må komme. Vi er storforbrukere av søppel og vi ligger helt i verdensklasse i forhold til utslipp av CO2-gasser. Vi vet at vi kan gjøre noe med det og vi har kunnskapen om hvordan vi kan gjøre noe med det, sier han.

Røykeloven

- Politikere må av og til våge å gjøre de tingene som man vet er fornuftig og riktig. Selv om man vil møte høylytt motstand i starten. Folk vil like den økte livskvaliteten når de får den, selv om de ikke på forhånd ser at det er veien å gå. Jeg har gjort noen erfaringer på det, med røykeloven for eksempel. Det var et kraftig inngrep politisk sett. I dag er 90 prosent tilhengere av loven, fordi de ser at det gir økt livskvalitet. Jeg synes at vi må være så tøffe at vi sier at vi innen et gitt år ikke skal ha fl ere bensin- eller dieselbiler i Norge. I Sverige får man for eksempel en miljøpremie på 25 000 kroner hvis man kjøper en lavutslippsbil, og det virker jo, lavutslippsbilene kommer som bare det.

- Det at vi er del av et kapitalistisk system gjør at vi mange ganger møter hindringer selv om vi ønsker å leve etter dine livskvalitetsverdier. Hvordan skal man klare å holde fast ved verdiene?

- Den personlige delen av det må den enkelte ta tak i, og finne ut hvordan de selv ønsker å leve. Jeg tror at man kan leve enkelt, men jeg har ikke som politiker lyst til å si at alle skal leve enkelt. Det er krevende å leve motstrøms i et samfunn som er veldig markedsfokusert og hvor markedet hele tiden forteller deg hva du trenger og hva behovene dine er, uten å spørre deg om det. Det er jo innovasjonene, påfunnene som vi ikke ante at vi trengte, som driver dette.

Trenger alternativ forbrukerinformasjon

- Reklame er viktig forbrukerinformasjon, men den er ikke den eneste. Vi trenger alternativ forbrukerinformasjon, det er jeg veldig opptatt av. Det at vi har noen reklamefrie soner i dette landet, gjør at jeg er tilhenger av NRK-lisensen. Jeg synes godt at nei takk til reklameklistremerket på postkassen kunne vært speilvendt, at du måtte takke ja for å motta reklame. Vi snakker om et stort miljøproblem og vi snakker om muligheten til å ha noen frisoner for dette bombardementet. Jeg synes også at reservasjonsretten mot telefonsalg burde vært mye mer effektivt håndhevet enn den er i dag, sier han.

- Hvordan er din egen forbrukerhverdag?

- Jeg er nok en atypisk forbruker, for jeg har liten tid til å være ute i markedet og sånn sett er jeg nok ganske rimelig i drift.

- Vil det si at du også har et ubevisst forhold til hvilken bank eller forsikringsselskap du bruker?

- Jeg er nok ikke den som følger med fra måned til måned om jeg har det beste tilbudet, men fra tid til annen har jeg byttet både bank og forsikringsselskap.

Men det var nok en periode i småbarnsfasen da det var mer fokus på hvor jeg kunne finne de billigste varene og de billigste bleiene.

- Er det for mye fokus på pris på bekostning av andre aspekter, som for eksempel emballasje?

- Ja, jeg vil nok si at det sterke fokuset på pris har utarmet mange lokalsamfunn. Vi dras mot kjøpesentre som er alt annet enn miljøvennlige. Jeg går i kjøpesentre bare når jeg må. Nå har vi fått tilbake kjøpmannen på hjørnet, så da går jeg dit så ofte jeg kan. Det er noen motstrømstendenser også. Jeg er veldig opptatt av mat og matproduksjon og jeg synes det er veldig positivt at vi har fått et større mangfold og er mer opptatt av norskprodusert mat.

- Tror du den sterke kjededannelsen kan skape hindringer for småprodusentene?

- Ja, det er det ingen tvil om. Det er mange utfordringer for konkurransepolitikken og for konkurransepolitikken som forbrukspolitikk. Forbrukerne treffer sine valg, men myndighetene legger rammene for at det skal være tilstrekkelig konkurranse til at markedet fungerer. Det er ikke tvil om at det er krefter som drar i en monopoliserende retning, og som ikke forbrukerne er tjent med i det lange løp.

- Hvordan kan vi ta de sju livskvalitetsverdiene med oss inn i påsken?

- Påsken kalles jo den stille uken. Enten man har et forhold til det kristne påskebudskapet med nytt liv eller ikke, så tror jeg at stillhet er en veldig viktig del av livskvaliteten. Det å ha noen stille punkter i sitt travle liv, gjennom dagen og gjennom uka, er viktig. Og enten man tror eller ikke, er vi laget slik at det er godt å ha en hviledag, en dag som ikke er full av alle forbruksimpulsene. Derfor er jeg opptatt av at søndagen skal være en mest mulig handlefri dag. På samme måte er den stille uken en anledning til å reflektere over spørsmål som: Har jeg noen slike stille punkter, eller kan jeg skaffe meg noen slike punkter i livet mitt, slik at jeg får rom til refleksjon og ettertanke med justering av kurs, sier Høybråten.

Dagfinn Høybråten er leder i Kristelig Folkeparti. Han har hatt tre statsrådsposter innen helse- og sosialpolitikk. Nå er han aktuell med boka «Pengene eller livet – Livskvalitet for alle». (Foto: Scanpix)