I årene før finanskrisen kjøpte 154 000 nordmenn kompliserte finansielle produkter som viste seg å ha lav eller ingen avkastning. I enkelte tilfeller satt kjøper seg også i gjeld. Forbrukerrådet ønsker nå å opprette et organ etter modell av Obamas Consumer Financial Protection Agency (CFPA). Med en slik instans blir det enklere å føre et aktivt tilsyn med tilbydere av finansielle produkter og luke ut useriøse aktører.
Dette kommer frem i et i høringssvar til Kredittilsynets Forprosjektrapport: Kredittilsynets bidrag til forbrukerbeskyttelse og – informasjon mandag 17. august, og som innspill til Finanskriseutvalget.
Kredittilsynet har et særskilt rolle i å gi forbruke beskyttelse på finansområdet. Samtidig skal Kredittilsynet sikre soliditeten til finansinstitusjonene. Forbrukerrådet mener at denne situasjonen kan få uheldige følger for bankkundene.
- Når Kredittilsynet både skal ta hensyn til forbrukerne og finansinstitusjonene er det fare for at forbrukervernet i finanssektoren nedprioriteres. Forholdet mellom privatkunder og distributør er asymmetrisk, og forbrukerne blir den svake parten i forholdet. Derfor ønsker vi en norsk en versjon av CFPA som ligger utenfor Kredittilsynet. Dette vil gi helt andre muligheter til å regulere markedet, sier underdirektør i Forbrukerrådet Jorge Jensen.
Fordelene med et frittstående CFPA er mange.
- I Norge har forbrukere beskyttelse via Kredittilsynet, men denne foregår primært indirekte - ved tilsyn av selskapene som tilbyr finansielle produkter. Med et norsk CFPA, kan tilsynet med finansielle produkter bli mer aktivt ved at kvalitetssikringen skjer i forkant. Dette vil forebygge råsalg av verdiløse spareprodukter, sier Jensen.
Et norsk CFPA kunne fungere som en meldeordning ved lansering av ulike spareprodukter, hvor produktutviklere pålegges å melde inn vesentlige produktelementer som:
Enkeltprodukter som skulle mangle informasjon eller meldes inn med udokumenterte egenskaper, vil kunne sanksjoneres. En naturlig sanksjon vil være at produktene ikke kan markedsføres eller selges til kunder. Sekundært kan forbrukere som har kjøpt produkter uten tilstrekkelig dokumenterte egenskaper gis svært gunstig forbrukerbeskyttelse – f.eks at de når som helst kan tre ut av spareavtalen i spareperioden uten fare for tap.
Produktegenskapene som meldes må videreformidles til forbrukerne. Her vil finansportalen.no få en sentral plass.
- Informasjonen om spareproduktene bør innrapporteres direkte til Finansportalen.no. Da vil det bli svært enkelt å gjøre en sammenligning mellom produktene, sier Jorge Jensen.
Presisering i forbindelse med artikkel i Dagens Næringsliv 27.09.2009
I Dagens Næringsliv omtaltes opplevelsene til en småsparer fra Ågotnes i SEB-fondet Key Multi-Strategy Plus som ble stengt i februar 2009. Som en kommentar til saken uttalte Forbrukerrådet at plasseringer i Hedgefond ikke er noen lavrisikoplassering.
Det ble uttalt fra Forbrukerrådet at andelseiere kunne tape mer enn innskutt beløp. Det dementeres. Andelseierne i verdipapirfond, inkludert spesialfond – herunder Hedgefond - har ikke ansvar for mer enn innskutt kapital. Småsparere som opplever at fond som går om kull, kan ikke tape mer enn beløpet de har plassert i fondet.
Tips en venn om denne artikkelen
- Vi ønsker en norsk en versjon av CFPA som ligger utenfor Kredittilsynet. Dette vil gi helt andre muligheter til å regulere markedet for spareprodukter, sier underdirektør i Forbrukerrådet Jorge Jensen. (Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)