Mobiltelefonen er for lengst blitt allemannseie, og mange bruker mobilen til langt mer enn telefonsamtaler. Dette gir penger i kassen for leverandører av mobilt innhold.
DA MOBILTELEFONEN kom, var den forbeholdt de med «viktige» jobber, kanskje på grunn av likheten til stresskofferten, både i vekt og størrelse. Det skulle ta vel et tiår før den bærbare telefonen ble vanlig blant folk flest, med trekk ut-antenne og dårlig batterikapasitet.
Derfra skulle det ikke ta lang tid før en tradisjonell telefonsamtale var avleggs, mens ringetoner og fancy skjermbilder var det som betød noe.
– Salget av mobile innholdstjenester startet så smått da mobilnettet ble digitalisert, for Norges del i 1993 da GSM-nettet åpnet. Ringetoner og operatørlogoer var trolig de første tjenestene, og salget har vokst enormt de siste årene, sier forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning, Jo Helle-Valle.
At slik bruk gjør det å selge mobilt innhold til en lønnsom geskjeft, får vi bekreftet av tall fra Post- og teletilsynet. Dette gjelder også for teleoperatørene.
– I halvårsrapporten for første del av 2009 opererer de med omsetningstall på 1,3 milliarder kroner. Jeg vil anta at dette til stor del er ren netto som fordeles mellom teleoperatøren som distribuerer tjenestene, og innholdsleverandøren, sier amanuensis Ragnvald Sannes ved Handelshøyskolen BI.
En av hovedårsakene til populariteten er antakelig pågangen fra aktørene, gjennom ivrig markedsføring blant annet på TV. Noe undertegnede selv har opplevd – og ønsket å teste ut.
Den siste tiden har det nemlig blitt reklamert for to spørretjenester via sms, nærmere bestemt 1881 og 2326. Du spør, de svarer. Noe forbrukerne kan ha bruk for? Muligens, hvis de fungerer og det er ganger du trenger kjappe svar på konkrete spørsmål.
Vi sjekket om handletur før middag er velegnet for bruk av slike spørretjenester. For hvilke ingredienser trenger du egentlig til dagens middag?
1881 klarte bragden og ga oss i løpet av kort tid oppskriften på fårikål. 2326, derimot, virket ikke like godt egnet til slik bruk. Her skal man kun sende sms med stikkord, så vi skrev «fårikål» i meldingen til spørretjenesten.
Resultatet ble en fyldig sms med diverse fårikål-fakta, basert på info fra Wikipedia. Men ingen oppskrift å basere handlekurven på. Og «oppskrift fårikål» ble ikke godkjent som søkeord.
På spørsmål om vinner av Melodi Grand Prix i 1984, til tilfeller av uenighet med venner og familie om slikt, ga begge spørretjenestene lange, men ikke identiske svar; 1881 gir oss vinneren av den internasjonale fi nalen, mens 2326 gir oss vinneren av den norske finalen. Altså bør man være påpasselig med å spesifisere hva man faktisk lurer på.
Hva var så 1881s bakgrunn for å lansere denne sms-tjenesten i fjor?
– Folk har hatt tradisjon for å spørre om alt mulig når de ringer 1881. Vi ønsket å følge opp det vi så som et behov, nemlig å gi dem samme mulighet også på SMS, og tidligere i år startet vi opp tjenesten per mobil, sier kommunikasjonsdirektør i Opplysningen 1881, Guri Wormdahl.
Men er det vanligvis slik at etterspørselen etter nye tjenester blant forbrukerne, gjør at det dukker opp stadig nye mobile innholdstjenester?
Jo Helle-Valle ved SIFO tror det skyldes en kombinasjon av et visst ønske om nye tjenester blant forbrukerne, samt ønsket om å tjene penger hos leverandørene av slike tjenester.
– Men dyttingen fra produsentene er ofte stor, fordi forbrukeren vanligvis ikke vet om mulighetene før de er på markedet, sier Helle- Valle.
Han får støtte av Ragnvald Sannes ved Handelshøyskolen BI, som tror mye dreier seg om å skape nye behov hos forbrukerne.
– Den materielle levestandarden i Norge er såpass høy at det meste av produkt- og tjenesteutvikling handler om å skape nye behov, eller å differensiere seg i forhold til behov som allerede er dekket. Dette gjelder for eksempel markedet for sportsutstyr, som inneholder et mye større utvalg av spesialiserte produkter enn for 10-15 år siden, sier Sannes.
Også økonomi vil være en sterk drivkraft når ny teknologi dukker opp. Det vil alltid finnes aktører som ønsker å dra økonomisk nytte av nyvinningen.
– Disse ser en markeds- eller produktmessig mulighet til å lansere en ny tjeneste eller et nytt produkt. Felles for mange aktører er at de ønsker å tjene penger, selv om økonomisk gevinst ikke alltid vil være tanken bak nye tjenester, sier Sannes, og nevner blant annet Wikipedia og fri programvare som eksempler.
– Den enkelte aktør bidrar uten å være drevet av økonomiske motiver. Det kan være et ønske om å bidra til et høyere gode, eller at man søker anerkjennelse fra sine likemenn gjennom sine bidrag, påpeker Sannes.
Og verken Sannes eller Helle- Valle tror forbrukerne lar seg friste av alle nye tjenester som måtte dukke opp.
– Forbrukerne er nådeløse. Det finnes relativt mange forsøk på lansering av for eksempel nettbaserte tjenester som ikke er blitt noen suksess. Så man kan si at en vellykket tjeneste er et resultat av en tilpasning mellom et tilbud og det forbrukerne finner interessant og attraktivt, understreker Sannes.
Enkelte aldersgrupper ser likevel ut til å være mer åpne for nytt mobilt innhold enn andre. Mange innholdstjenester er rettet mot barn og unge, som er ivrige brukere av disse.
– Enkelte undersøkelser viser at mobile innholdstjenester er mest brukt blant de yngste målgruppene, som samsvarer med at mye markedsføring er rettet mot denne gruppen, sier Helle-Valle.
Noe av årsaken til barns iver etter å bruke penger på ringetoner, spill og skjermsparere, kan ha sammenheng med at det å eie mobiltelefon ikke lenger gir status slik det gjorde før, nettopp fordi den er blitt allemannseie. Derimot er det telefonens profil som blir viktig i sosial sammenheng.
– Det å ha spesielle ringetoner, spill og liknende, gir status i jevnaldergrupper, særlig blant barn og unge. Det er snakk om å gjøre mobiltelefonen individuell og personlig, påpeker han.
– For barn kan små detaljer bety mye i en sosial setting. I tillegg er mobilt innhold lett tilgjengelig, legger Ragnvald Sannes til.
– De over 30 derimot, er mer opptatt av mobile tjenester som ikke endrer utseende eller funksjonaliteten til telefonen, for eksempel det å sende e-post, mener Helle-Valle.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Noen aldersgrupper ser ut til å være mer åpne for nytt mobilt innhold enn andre. Mange innholdstjenester er rettet mot barn og unge. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)