Slitne togvogner, stadige forsinkelser og oppgitte passasjerer. Togene til Norges Statsbaner (NSB) skriker stadig etter forbedring.
KOMFORTVOGN! Koster riktignok litt mer, men verd pengene, med behagelig sete, god plass til PC-en, gratis kaffe og ferske aviser.
Etter fire timer som sild i tønne på Rørosbanen uten noen servering, skal det bli bra med litt komfort. Ordet klinger behagelig. Men billetten samsvarer dessverre ikke helt med tilbudet denne dagen.
Vognene som skal sørge for at de resterende to timene blir noe mer komfortable enn de fire forhenværende, er fjernet fra toget. I stedet venter ytterligere to timer uten armsleng. Vel, så skal det uansett smake godt med en kaffe. Men nei, både serverings- og kaffeautomaten glimrer med sitt fravær. Noen sjokoladeautomat har det visst ikke vært på lenge på dette toget. Det er heller ikke en eneste avis å oppdrive. Følgene blir å glane på landskapet gjennom et halvskittent vindu.
Forsøk på litt søvn utgår med en liten tass i baksetet som hviner på høyt volum. Togvertinnen forsvant øyeblikket etter at hun hadde klippet seg gjennom alle billettene og informert om at pengene for den fiktive komfortvognen kunne refunderes på togstasjonen innen et par dager.
Timelang kø i mylderet på Oslo Sentralbanestasjon frister llite, så det er antakelig ikke første gang NSB tjener på solgte komfortseter som ikke eksisterer. Vertinnen kan videre informere over høyttaleren at passasjerene ikke må gå på toalettet ved stans, ettersom avføringen går direkte ned på togskinnene. Ved vinduet henger en pose, halvfull av søppel. Setene er hullete. Velkommen til Norges Statsbaner, anno 2009.
I 2006 uttalte Norges Statsbaner (NSB) at de skulle foreta store ombygginger og modernisere togvognene de neste årene.
Foreløpig har lite skjedd. NSB er fortsatt på linje med togene flere tiår tilbake i tid. Samtidig har passasjerene avfunnet seg med slitne tog, uforutsette hendelser i form av store forsinkelser, overfylte seter og vogner som brått blir fjernet, samt mangel på service.
- Samferdselsdepartementet har så langt vist liten vilje til å engasjere seg. Samtidig er det jo de som godkjenner vilkårene for endringer, sier rådgiver i Forbrukerrådet, Janne Pedersen.
– Hvilke vilkår er det snakk om?
– Gjentatte forsinkelser er det største problemet, særlig i nærområdene rundt Oslo. Det Forbrukerrådet derfor er mest opptatt av, er at pendlerne skal få kompensasjon for gjentatte forsinkelser, sier Pedersen.
Standardvilkårene til NSB, gir i dag generell rett til dekning av utgifter som følge av forsinkelsen. Transportbedriftenes Landsforening har tatt initiativ til en reisegaranti som kommer i tillegg til disse vilkårene. Den gir imidlertid kun rett til refusjon av utgifter til taxi etter standardiserte satser.
– Fordelen er at den er enkel og brukervennlig med klare regler og faste satser for kompensasjon. Vi er derfor positive til reisegarantien. Men det vil alltid være behov for en generell erstatningsregel i tillegg, sier Pedersen.
Forbrukerrådet jobber derfor for å få NSB til å innføre en slik kompensasjon.
– Samferdselsdepartementet skal også godkjenne NSBs standardvilkår. Departementet bør derfor ta større ansvar ved utforming av disse og arbeide for innføring av en slik kompensasjonsordning, fortsetter Pedersen.
Ifølge markeds- og informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby, er det bestilt oppussing av togmateriell for to milliarder kroner.
– De første nyoppussede vognene ble satt inn på Bergensbanen 14. desember. I tillegg har vi bestilt 50 nye tog med en totalkostnad på fi re milliarder, sier Lundeby.
Passasjerene merker imidlertid stadig like lite til det. Noe blant annet en av mange trofaste togpassasjerer Tord Akerbæk, kan bekrefte.
– Fra å tilbringe netter på hattehyllen til å bringe fl yttelass med på Bergensbanen, har jeg vært trofast togpassasjer i alle år, men NSB spør aldri meg hva jeg egentlig ønsker meg. Det snakkes så mye rundt reisetid og lyntog, uten at det foretas undersøkelser om det er hva kundene er mest opptatt av, mener Akerbæk.
Han har mange drømmer for fremtidens tog:
• «Jeg vil ha vannfl askene tilbake på veggen. Det var en fantastisk gest, som fikk en til å føle seg godt ivaretatt. Dessuten var den gratis».
• «Jeg vil ha tilbake Narvesens trillevogn. Den kalde kaffen og de tørre rundstykkene var bedre enn det som kommer ut av automatene ved inngangen, når de vel å merke fungerer. Jeg tror at hvis NSB hadde gitt fra seg monopolet og sluppet togsalget fritt, så hadde de faktisk funnet det lønnsomt».
• «Jeg vil sitte i riktig kjøreretning. Og jeg vil reise med tog! Det er det jeg betaler for. Og hvis toget sporer av eller kjøreledningen ramler ned når snøen kommer, vil jeg fraktes kortest mulig med buss. Ikke hele veien fram til destinasjonen, kun på strekningen hvor det har oppstått linjebrudd».
• «Jeg vil reise med nattog. Og jeg vil ha den gamle, rimelige liggevognen på toget. Ikke sovekupé som er så dyr at jeg ikke har råd til å bruke den. Jeg vil legge meg om kvelden og våkne i Bergen når det blir lyst. Eller København. Ikke i Malmø mens det fremdeles er natt og bikkjekaldt og jeg må opp grytidlig å skifte til et annet tog. Jeg vil ha tilbake togferga mellom Helsingborg og Helsingør. Og jeg vil ha direkterute uten togskifte til Bodø og Berlin og Paris og gjerne enda lenger».
• «Jeg vil ha vinduer som kan åpnes om sommeren. Og jeg vil at stillevogn og familiekupé skal være i hver sin ende av toget».
• «Jeg vil ha sykkelparkering på stasjonene. Og en midnattsavgang i retning Oslo, slik at vi som bor ute i provinsen kan ha gjester på besøk som slipper å bryte opp klokka ni om kvelden for å rekke toget».
• «Jeg vil ha lokaltog til Skjeberg og stopp på små stasjoner ute i skogen så jeg kan hoppe av og plukke bær og sykle hjem…».
• «Jeg vil ha jernbanerestaurant med kjøttkaker i brun saus».
– Og når de har fikset alt dette, som jeg vet at lar seg gjøre for jeg har sett det bli gjort, da kan de begynne snakke om lyntog og svevebaner og kvadruppelspor til Lillestrøm, sier togpassasjer Tord Akerbæk.
Markeds- og kommunikasjonsdirektør i NSB, Preben Colstrup, legger ikke skjul på at NSB fortsatt har mye å gå på når det gjelder forbedringer.
– Vi skal forbedre de gamle togene, ved å bygge dem helt om. Det vil skje i løpet av de neste tre årene. I tillegg har vi som Lundeby opplyser, bestilt 50 helt nye tog som vil komme på sporet fra 2012. Da har også Jernbaneverket ferdigstilt dobbeltsporet mellom Sandvika og Lysaker.
–Dere hevdet det samme i 2006, at innen to år…
– Tiden fra beslutningen er tatt til realiseringen trer i kraft, tar gjerne fem år. Vi må koordinere et forventningspress som samsvarer med virkeligheten, men nå er vi inne i tidenes togfornyelse. Kontrakten med det sveitsiske togselskapet Stadler ble tegnet i august i fjor. Samtidig regner vi med at tog vi allerede har som pusses opp for to milliarder kroner, vil vare i inntil 15 år til. De første renoverte vognene går nå på Bergensbanen. Når kundene ser disse, forventer de at alle skal være sånn. Derfor er det en oppgave å fortelle at det tar litt tid, forteller Colstrup.
Han garanterer at kundene vil se en stor forandring i løpet av de tre neste årene.
– Vi skal redusere antall tekniske feil, og vil sammen med Jernbaneverket levere tog som kommer og går når de skal. Blant annet venter vi bedre flyt i trafikken når dobbeltsporet mellom Lysaker og Sandvika blir ferdig. Da kan togene settes opp hyppigere med en jevnere frekvens. Etter hvert som også Jernbaneverket får på plass dobbeltspor mellom Oslo og Ski, kan vi gi samme tilbud til Ski som vi i dag leverer til Lillestrøm, fortsetter Colstrup.
Han kan foreløpig ikke si så mye om hvordan de splitter nye togene vil bli.
– Men de nyrenoverte vognene som vil gå på de lange strekningene, får helt nytt interiør med klimaanlegg installert, kontakt for pc-uttak ved alle setene, og etter hvert internett. Passasjerene vil kunne sitte i riktig kjøreretning og toalettene oppgraderes gradvis i samme slengen. NSB «meny kafe» vil bli oppgradert med flere sitteplasser. Her blir det også egen lekestue for barn. Dessuten tilstreber vi en universell utforming som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Lokaltogene vil ha stort sett de samme funksjoner uten egen kafévogn og lekerom. Men det blir miljøvennlig, behagelig og sikkert, forsikrer Colstrup.
Han legger til at det ikke alltid er like lett å nå ut med all informasjon til alle passasjerer.
– Som når trofaste reisende fra Tønsberg som skal med fl yet fra Gardermoen, hopper av toget på Lysaker og kjøper ny billett til Oslo Lufthavn. Lykkelig uvitende om at de kan sitte på toget helt fram til Gardermoen fra Tønsberg for nøyaktig samme pris.
– Er dere ikke pliktet til å informere om sånt?
– Nei, ikke hvis ikke passasjerene spør på eget initiativ.
– Men når komfortvognen fjernes etter at ekstragebyret er betalt, hva har kunden krav på da, bortsett fra å måtte stille seg i køen på Oslo Sentralbanestasjon for å få refundert utlegget?
– Huff, sånt skal ikke skje. Men inntreffer brått en avvikssituasjon like før avgang, slik at en vognstamme av grunner må fjernes, kan vi gjøre lite annet enn å beklage. Samt sørge for at kunden får refundert utlegget uten at vedkommende bør ta turen til togstasjonen.
– Hva med ønsker som servering gjennom trillevogn, liggevogn på nattoget, midnattsavgang fra provinsen, mulighet for å sitte i riktig kjøreretning, familie- og stillevogn i hver sin ende og vannfl asker på veggene?
– Hehe, trillevognen kommer nok ikke tilbake. Ikke vannflaskene på veggene heller. NSB kom i 2001 inn i en fase hvor kostnader måtte vurderes i forhold til nytte. Som del av kostnadskuttet droppet vi trillevognen og sveiset fast setene. Stoler i kjøreretningen er på vei inn i de nyrenoverte vognene. For øvrig er standarden til togene jevnt over bra. Og de som ønsker å være miljøvennlige, har et godt tilbud. Alternativet blir å la være å kjøre tog. Vi garanterer uansett en forbedring i nærmeste fremtid, sier Colstrup.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)