Matmaktas taushet

Hører til mat

Dagligvarebransjen blir beskyldt for lite åpenhet og skjulte pengestrømmer. Skal norske forbrukere få sitt viktigste behov dekket av landets mest fordekte bransje?

Gro Tvedt Anderssen Underdirektør, 11.09.2009 10:09

Landbruks- og matminister Brekk uttaler til Dagens Næringsliv tirsdag 1. september at han vil ha en maktutredning av dagligvarebransjen. Han mistenker ulovlig kryssubsidiering av matvarer. Gapet mellom hva produsenten får og hva kundene betaler er for stort, sier statsråden og ønsker på den måten en forklaring på hvorfor en håndfull mennesker er blitt så rike på lavpris.

En skulle forvente at regjeringens mistillit ville ha satt i gang et skred av protester fra kjedene. Men i stedet skjer det motsatte: Brekks utspill har blitt møtt med en mur av taushet.

Det samme hendte i 2005 da Statens institutt for Forbruksforskning utga sin rapport om hylleprising og da Dagens Næringsliv kom med avsløringer om skjulte bonuser. Og da Espen Bogens bok ”Rik på lavpris” i fjor høst skildret livet på innsiden av bransjen. Kjedene har knapt involvert seg i de påfølgende debattene.

Hva foregår bak denne muren? Tidligere avsløringer har pekt på et virvar av gebyrsystemer, rabattordninger og bonusordninger. Matministeren hevder at mellom 6 og 8 milliarder kroner forsvinner på veien mellom produsent og kunde. Og når kun fire store kjeder kontrollerer 99,3 prosent av markedet, er det enkelt å holde kortene tett til brystet. Til sammenligning er det i England – i europeisk sammenheng et konsentrert marked – fem kjeder som kontrollerer 80 prosent av markedet.

Norske forbrukere betaler 50 prosent mer for maten enn den gjennomsnittlige europeer. Vi har det dårligste utvalget i Norden.En undersøkelse fra 2005 viser at Finland har over dobbelt så stort utvalg i sine supermarkeder. Det er blitt påstått at kjedenes stålkontroll på alle ledd i verdikjeden fører til at produsenter og leverandører tvinges til å operere på kjedens premisser. De lokale kjøpmennene har minimal innflytelse på utvalg og overhodet ingen på pris. Alt styres fra de fire hovedkontorene.

Foruten å eie nesten samtlige dagligvarebutikker i landet, utvider eiergruppene vertikalt ved å eie stadig større andeler i leverandørleddet. Norgesgruppen og Rema eier brorparten av landet største frukt- og grøntleverandør, Bama. Nå vurderer Rema å starte eget meieri. I sin ytterste konsekvens kan denne utviklingen føre til at en håndfull mennesker kontrollerer alt vi spiser.

Forbrukerrådet hilser en maktutredning av dagligvarekjedene velkommen. Vi mener at flere krav må rettes mot bransjen og politikerne for å sikre forbrukeren grunnleggende rettigheter innen mat og dagligvare.

Forbrukerrådet krever et sterkere forbrukervern i konkurranselovgivningen. I dag er det næringsaktører som det tas hensyn til når konkurransetilsynet vurderer sammenslåinger av mataktører, ikke hva dette vil bety for forbrukeren i form av utvalg og pris. Slike hensyn må komme klarere fram i konkurranseloven.

Forbrukerrådet krever at hylleprising forbys. Leverandører betaler i dag kjedene milliarder i skjulte bonuser for å få innpass i butikkhyllene. Terskelen for å komme seg inn i kjedenes butikkhyller er høy for små produsenter med nisjeprodukter. Skyhøye krav til lønnsomhet kombinert med dyre bonusordninger gjør det umulig for små aktører å få innpass. Forbrukeren tar regningen i form av høyere priser og dårligere utvalg.

Forbrukerrådet ønsker en prisportal på dagligvarer. Det finnes i dag prisportaler på bankprodukter, strøm og telepriser – hvorfor ikke mat? Det bør foretas jevnlige marginundersøkelser av dagligvarekjedene for å bidra til å skape en reell konkurranse på matvarer og for å se hva vi betaler for – og det bør samtidig settes av midler til forskning på priskonkurranse.

Men først og fremst krever Forbrukerrådet at dagligvarekjedene tar samfunnsansvar. De fire store kjedene har en enorm påvirkning på den norske folkehelsen. Når matmakten er samlet på så få hender, mener vi at det følger et ansvar med denne makten.

Til slutt håper Forbrukerrådet at dagligvarekjedene snart ønsker å deltar i debatten om sin egen rolle i norsk mat- og helsepolitikk. Norske forbrukere fortjener ikke å få sitt viktigste behov dekket av landets mest fordekte bransje.

Av underdirektør Gro Tvedt Anderssen i Forbrukerrådet

Norske forbrukere betaler 50 prosent mer for maten enn den gjennomsnittlige europeer. Vi har det dårligste utvalget i Norden, skriver underdirektør i Forbrukerrådet Gro Tvedt Anderssen. (Foto: Helen Wille)