Løpende ansvar

Vil du jogge med samvittigheten i behold, er Adidas et godt alternativ. Men ikke alle joggeskoprodusenter ivaretar sitt samfunnsansvar.

Inger Johanne Birkeland (sluttet) produkttestansvarlig, 18.09.2009 07:01 Også publisert i Forbruker-rapporten september 2009

Les også Forbruker-rapportens test av joggesko.

PRODUKSJONEN AV joggesko er nesten utelukkende lagt til lavkostland, som for eksempel Kina. Men i takt med at lønningene i Kina øker, har flere av de større merkevareprodusentene imidlertid flyttet produksjonen til andre land, som Indonesia og Vietnam.

Disse landene har i tillegg til å være lavkostland, også en mindre restriktiv miljølovgivning.

Det er dessuten svært vanskelig å finne ut om joggeskoene dine er produsert på en etisk forsvarlig måte.

Forbruker-rapporten har derfor i samarbeid med ICRT, undersøkt på hvilken måte flere velkjente joggeskoprodusenter ivaretar sitt samfunnsansvar. Forrige gang vi undersøkte dette var i 2003. De ferske resultatene viser at det generelle inntrykket er bedre enn sist, men slett ikke alt er bra.

Undersøkelsen omfatter bla lønnsforhold, arbeidstid og arbeidsmiljø på produksjonsstedet, og at produsenten utviser samfunnsengasjement i produksjonslandene.

Underleverandører

En joggesko består av nærmere 50 deler, som gjerne produseres på forskjellige fabrikker. Én fabrikk produserer yttersåler, en annen produserer skoenes overdel, mens en tredje står for dekorasjonene.

Vår undersøkelse tar for seg hele produksjonslinjen for noen av de mest populære joggeskoene på markedet, og omfatter forholdene både ved fabrikkene som leverer deler, samt ved fabrikkene der skoene settes sammen.

Ofte eies fabrikkene av samme selskap, som for eksempel det enorme taiwanske firmaet Pou Chen Group, med datterselskapet Yue Yuen. Bedriften er, med sine nærmere 300 000 ansatte, verdens største fabrikant av sko, og produserer hver sjette sportssko i verden. Dette tilsvarer 190 millioner par sko i året.

Sosialt ansvar i praksis

Selv om arbeiderne på fabrikkene som regel får betalt en lovregulert minstelønn, betyr ikke dette nødvendigvis at lønnen er nok til å leve av.

En såkalt levelønn derimot, muliggjør at arbeiderne kan forsørge seg og sine familier. I dag sitter en fabrikkarbeider igjen med kun 4 kroner for en joggesko vi i butikken betaler nær 1000 kroner for. Dersom lønningene til fabrikkarbeiderne økes, vil ikke prisen til forbruker endres nevneverdig.

Likevel vil ingen av produsentene i undersøkelsen forplikte seg til å betale arbeiderne en slik levelønn.

Trekkes for rengjøring

I noen tilfeller fant man at arbeiderne ble trukket i lønnen for strøm, vann og måltider, og noen ganger også for rengjøring av fabrikkgulvene. Slikt leder igjen til situasjoner der arbeiderne må jobbe overtid eller stå over måltider for å få nok igjen til å leve av.

Selv om man fant ulike nyskapende systemer for å forbedre helse og sikkerhetsstandardene i noen av fabrikkene som ble besøkt, er det fremdeles rom for forbedring.

For eksempel ble det på én av fabrikkene funnet unormalt mange arbeidere med jernmangel og svekket hørsel. Arbeiderne blir også stadig utsatt for farlige kjemikalier og maskiner under produksjonen.

Adidas på topp

Vil du kjøpe løpesko med noe bedre samvittighet, bør du velge sko fra Adidas og Reebok. Joggeskoene fra Adidas scorer i tillegg best i vår produkttest.

Adidas, - og Reebok - som begge tilhører Adidas Group, har en veletablert bedriftsansvarsprofil, de har tydelige krav til underleverandører og fabrikker med en velfungerende oppfølging. De var også åpne og samarbeidsvillige under undersøkelsen.

I testperioden besøkte våre inspektører både den fabrikken som produserer såler, og den fabrikken som har ansvaret for sammensetningen av skoene.

Vi opplevde en høy grad av åpenhet og gjennomsiktighet under fabrikkbesøkene. De viste også en svært proaktiv holdning til å forbedre forholdene hos leverandørene.

Også Puma gjør det bra. Konsernet var villig til å delta i undersøkelsen, og også de arbeider systematisk og målrettet mot bedriftsmessig samfunnsansvar.

Forholdene er best på fabrikkene som leverer til de store merkevareprodusentene. Dette skyldes for en stor del at disse har hatt fokus på bedriftsmessig samfunnsansvar siden midten av 90-tallet. Produsentene ble dengang trukket fram i media for å misbruke underbetalte arbeidere i asiatiske sweatshops.

Fire selskaper ville ikke delta

Verdens største sportsmerke, Nike, burde dermed ha vært med i toppen.

Konsernets politikk og øvrige tilgjengelige materiale antyder at Nike har ganske godt styr på forholdene, men Nike ønsket ikke å delta i testen, og tillot heller ikke besøk verken på hovedkontoret eller på fabrikkene.

Manglende samarbeid fra Nike trekker derfor ned i vurderingen av åpenhet, og betyr også at vi ikke har kunnet bedømme virksomhetens praksis.

Tilsvarende gjelder også for Asics, Brooks og Saucony, som også avslo å være med.

Nikes forklaring er at de hadde flere store prosjekter på gang og derfor ikke hadde tid til å medvirke i undersøkelsen, mens Asics og Saucony har, til tross for gjentatt påtrykk, ikke kommentert hvorfor de ikke ville delta.

Av de 1000 kronene du kanskje ga for dine joggesko, kan fire kroner ha gått til arbeideren som lagde dem. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)