Les mer om testen

Vi har testet kombinerte kjøle- og fryseskap. Det dyreste skapet er best, mens det billigste havner på andre plass. Velkjente Bosch overrasker med bunnplassering.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 14.01.2009 07:00 Også publisert i Forbrukerrapporten desember 2008

De ser nesten helt like ut i butikken, og uten grundig testing, er det umulig å vite noe om kvalitet og ytelse for de ulike modellene. Derfor har de europeiske forbrukerorganisasjonene spleiset på en omfattende test for noen av de mest solgte modellene fra anerkjente leverandører på det europeiske markedet.

Felles for samtlige kjøle- og fryseskap i testen er at produsentene lover mer enn de kan holde. De oppgir for stort volum både for kjøle- og frysedelen, kjølekapasiteten er ofte dårlig, og i tillegg bruker de som regel mer energi enn oppgitt.

Prisene varierer med cirka 50 prosent mellom billigste og dyreste skap, og et av de dyreste kombiskapene fra Bosch havner på bunn i testen som følge av dårlig kjølekapasitet. Topplasseringen inntas av kjøleskapet fra Gram som også er testens dyreste.

Testen avslører også en del praktiske ting det kan være lurt å tenke på ved kjøp av kjøleskap generelt.

Effektiv kjøling

I denne testen er det lagt mest vekt på energiforbruk, stabil temperatur, brukervennlighet, isolasjonsevne og kapasitet. Faktorene står ofte i motsetning til hverandre. Jo større kapasitet og volum, desto høyere energiforbruk. Mer isolasjon gjør skapene større og tyngre. I tillegg forventer vi at et kjøle- og fryseskap skal være praktisk i bruk og lett å avrime. Testen vurderer derfor kombiskapene ut fra daglig bruk for en vanlig familie. Kjøle- og fryseskap produseres og selges i ulike klima- og energiklasser.

I denne testen er det valgt skap i energiklasse A, og det er testet hvordan de fungerer i temperaturer mellom 10 og 32 grader. Det er også testet hvor lenge de holder på kulden ved strømbrudd.

Det er verdt å merke seg at moderne kombiskap har ulike løsninger for frysedelen, som enten leveres med fryseelement eller med et separat fryseelement med en vifte som sirkulerer den kalde luften inne i fryseren. Sistnevnte har den fordelen at fryseren avrimes automatisk, til gjengjeld bruker slike frysere en del mer strøm for å smelte avleiret is. Skap med fryseelementet i frysedelen krever at avrimingen må gjøres manuelt, og man må selv følge med på hvor nediset elementet er. Noen skap leveres med egen kompressor for kjøleskapet og en for frysedelen, noe som gir mer stabil temperatur, men til gjengjeld koster det mer. I denne testen er det kun testvinneren fra Gram som har to kompressorer.

Hvor god plass det er i de ulike skapene, varierer fra 201 liter til 285 liter i kjøledelen og fra 74 til 94 liter i frysedelen i henhold til produsentenes opplysninger. Faktisk brukbart volum, målt på laboratoriet, er gjerne betydelig mindre. Målt volum for testvinneren er 40 liter mindre enn det produsenten oppgir.

Det hjelper ikke med all verdens tekniske finesser hvis kjøleskapene er kronglete i bruk, for eksempel når innholdet i handleposene skal plasseres. Brukervennligheten til de ulike modellene er derfor grundig utprøvd.

Bra brukervennlighet

Samtlige skap er greie å rengjøre. Alle leveres med dører som kan hengsles om, slik at det ikke er problemer med plasseringen. Det er først og fremst kjøle- og innfrysingskapasiteten som skiller de gode fra de mindre gode kjøleskapene i denne testen. Det samme gjelder hvor stabil temperatur de ulike modellene klarer å holde når de fylles opp med mat eller omgivelsestemperaturen varierer. Testen krever at kjøletemperaturen skal ligge mellom null og fem grader, mens frystemperaturen skal holde seg innenfor - 18 til - 20 grader under vanlig drift.

I denne testen er det også testet hvor solide hyllene og skuffene er, for å se om de vil klare støt eller at man mister dem i gulvet. Her er forskjellene store. Tre av skapene får toppkarakter, mens fem får bunnkarakter. Sjekk om hylleplatene er laget av glass som tåler oppvaskmaskin for enkel rengjøring. En god nyhet er at samtlige skap får gode karakterer for lite støy.

Spar energi

Testingeniørene har følgende anbefalinger for energiøkonomisk bruk av kjøle- og fryseskap:

• Ikke kjøp et større skap enn du trenger.
• Sørg for at det er tilstrekkelig luftsirkulasjon rundt skapet.
• La varm mat og drikke kjøles ned før det settes i skapet.
• Ikke overfyll skapet.
• Ideelle temperatur er 3-5 grader i kjøledelen og - 18 i frysedelen.
• Tin fryste varer i kjøleskapet.
• Avrim skapet jevnlig.

Ikke stol for mye på de innebygde termostatene. Bruk et termometer og mål selv.

Samtlige skap er testet for vanlige innetemperaturer, så har du planer om å plassere enten det nye eller gamle kjøleskapet i garasjen eller på hytta, der temperaturen kan komme under 10 grader, risikerer du at temperaturen i kjøleskapet faller under frysepunktet, slik at matvarer kan ødelegges, selv om termostaten er stilt forholdsvis høyt.