Kronikk: Inkassokostnadene må ned

Hører til inkasso

Kronikk av regionsdirektør Olav Nyhus, tatt inn i Klassekampen 28. april.

Publisert: 28.04.2009 15:36

Regjeringen med statsråd Storberget i spissen fremmet ved årsskiftet et forslag om å redusere skyldners økonomiske belastning i forbindelse med inkasso. Dette er bra! Forbrukerrådet mener dette er en viktig korreksjon av reglene, slik at systemet ikke i seg selv skaper gjeldsoffer.

Samtidig må det på plass en deling av kostnadene mellom kreditor og den som skylder penger for å sikre et bærekraftig og tidsriktig inkassosystem. Dette vil virke preventivt når det gjelder å gi kreditt og oppmuntre bransjen til å inngå nedbetalingsløsninger tidligst mulig.

Slik inkassoreguleringen er per i dag påføres norske forbrukere høyere kostnader enn i de andre nordisk land ved betalingsmislighold. Til tross for de høye kostnadene i det norske systemet er det ikke mulig å konstatere at noen nevneverdig større andel av sakene løses. Det er nå på høy tid at kostnadene reduseres til et forsvarlig og akseptabelt nivå.

Storberget foreslår videre at tidsfristene ved inkasso utvides noe. Dette gir skylderen bedre tid for å vise at han har betalingsevne når han har betalingsvilje. Dette er positivt for både skylder og for fordringshaver, og vil føre til at flere saker blir løst uten at det påløper ytterligere kostnader som gjør en løsning vanskeligere.

Når vi nå ser at norske inkassobyråer økte sine inntekter fra 2007 til 2008 med over 10 prosent, til om lag to milliarder kroner, er det på høy tid at det blir foretatt en endring. Også det faktum at det finnes både ”no cure – no pay-avtaler”, og til og med ”pay back-avtaler” i inkassobransjen, er en indikasjon på at skyldnerne betaler mer enn det som er nødvendig for å ivareta bransjens samfunnsoppdrag.

For høye gebyrer

Det er positivt at inkassokostnadene reduseres, men det er likevel grunn til å spørre om kostnadene alltid er nødvendige. I rettsapparatet er det bare nødvendige kostnader i forbindelse med et saksanlegg som blir erstattet.

I inkassosaker gir forskriften hjemmel for en gebyrmessig erstatning. Det kan ha mye for seg, men det bør vurderes om den teknologiske utviklingen resulterer i at gebyrene nå er blitt høyere enn at de bare dekker kostnadene.

Det synes også som stadig flere kreditorer overlater et hvert ubetalt krav til et inkassobyrå e.l. på et stadig tidligere tidspunkt. Det er en forståelig utvikling siden det er skyldneren som må betale alle kostnader, men er det en ønsket samfunnsutvikling? I realiteten er det skyldnerne som finansierer at inkassoforetakene skal kunne yte god service overfor kreditorene. Dette er neppe i seg selv motiverende for at kreditorene skal foreta forsvarlige kredittvurderinger, i hvert fall ikke for småbeløp.

Manglende motivasjon

Det er også grunn til å spørre om systemet er konstruert for å løse inkassosakene på et lavest mulig nivå i henhold til regjeringens målsetting. Hvilken motivasjon har kreditor for å komme til en løsning som også er akseptabel for skyldneren, når han vet at han får dekket alle kostnadene, så sant skyldneren er søkegod?

Det greieste er utvilsomt å la inkassoselskapet kjøre løpet. De følger opp saken uten at kreditor behøver å bekymre seg for verken deres kostnader eller eget krav. Det er først når skyldneren er varig ute av stand til å ivareta sine forpliktelser, og gjeldsordningsloven kommer til anvendelse, at kreditor må ta et tap i forhold til den kreditten som er gitt. Samfunnskostnadene ved dette er neppe mulig å beregne, men de fleste vil se at disse også er betydelige. De menneskelige og økonomiske kostnadene for den enkelte kan oppleves som uoverstigelige, men skal ikke undervurderes selv om de ikke kan angis i kronebeløp

Deling av kostnadene

Det synes som markedet inntil nylig nærmest var uendelig for den som var mottakelig for kreditt. Finanskrisen har gjort markedet mer edruelig, men det er nok bare for en stund. Vi må nå benytte anledningen for å bygge et tidsriktig og bærekraftig inkassosystem der både de individuelle og de samfunnsmessige hensynene blir ivaretatt.

Selgersidens opplagte rettigheter på å få dekket sine krav må ikke overstyres av dette fokuset. Det er heller ikke nødvendig for bygge et fremtidsrettet samfunnsmandat for inkassovirksomhet.

Forbrukerrådet mener at for å få på plass et tidsriktig og bærekraftig inkassosystem, må det innføres en deling av inkassokostnadene.

Ved en deling av inkassokostnadene vil:

• selgersiden foreta en bedre kredittvurderinger når de vet at de selv må bære noe av kostnadene ved et betalingsmislighold.
• kreditor være opptatt av at saken løses tidligst mulig, slik at skyldners betalingsevne først og fremst går til å dekke kravet, og ikke til inkassokostnader
• bidra til å redusere antallet gjeldsofre, og være et bidrag i fattigdomsbekjempelse.

Forbrukerrådet mener at dette bringer oss nærmere en visjon om markeder i balanse. Først når kreditor tar sin del av inndrivingsregningen begynner vi å nærme et system som gagner både kreditor og den som skyldner penger.

Kronikken var noe forkortet i Klassekampen.

- Først når kreditor tar sin del av inndrivingsregningen begynner vi å nærme et system som gagner både kreditor og den som skyldner penger, skriver Olav Nyhus. (Foto: )