Kjøtt med sukker på

Vi mennesker er ville etter søtsmak. For å selge mer pøser matindustrien på med sukker, særlig i ferdigmat. Men også «sunne matvarer» kan inneholde mye helseskadelig sukker. Her er dr. Fedon A. Lindbergs råd for å styre unna sukkerbombene.

Henrik V. Ebne journalist, 02.11.2009 07:00 Også publisert i Forbrukerrapporten oktober 2009

«INNEHOLDER DRUESUKKER», står det på pakken med skinkepålegg. De billige kyllingfiletene fra Svinesund er sprøytet med sukker- og saltlake. Matvareprodusentene sparer ikke på sukkeret. Ulike sukkertyper tilsettes det meste.

Selv matvarer som oppfattes som ekstra sunne, er ofte tilsatt mye sukker. Hvem tenker på at leverpostei, bacon, kaviar og makrellfi let tilsettes sukker? Eller at drikkeyoghurt og frokostblandinger er de reneste sukkerbombene?

Norsk sikringskost som prim og brunost er omtrent like søtt som sjokolade. Sukker er heller ikke bare sukker. Ulike sukkertyper påvirker kroppen på forskjellig vis. Men hvorfor tilsettes det sukker i leverpostei? Vi spør sukker- og kostholdsekspert dr. Fedon A. Lindberg, som har skrevet en bok om hvordan man styrer unna sukkerfellene.

«Dopet» på sukker

- Sukker og søtsmak er noe matindustrien vet at forbrukerne liker. Vi er evolusjonsmessig tilpasset det å like og oppsøke søt og fet mat. Dette er mat som gir mye energi. Før i tiden var problemet at det var lite mat tilgjengelig, og vi måtte slite for å få tak i den, forklarer dr. Fedon A. Lindberg.

Når kroppens søtsug møter supermarkedenes bugnende hyller med søt ferdigmat, der vi kan plukke med oss alt vi begjærer uten å forbrenne kalorier på slitsom matjakt, kan det gå galt.

– Gener, fysisk aktivitet og livsstil for øvrig vil være avgjørende for hva den enkelte kan tåle av karbohydrater og dermed blodsukkerbelastning. De som er arvelig disponert for overvekt, diabetes 2 og hjertesykdom, eller som har utviklet sykdommene allerede, de som er lite fysisk aktive i hverdagen, sover dårlig og stresser mye, bør være forsiktig med å ha et stort karbohydratinntak, sier dr. Lindberg som mener anbefalt kosthold i Norge inneholder altfor mye karbohydrater.

Karbokutt

Norske myndigheter anbefaler mye brød og andre kornprodukter samt poteter, men dr. Lindberg mener vi kan redusere forbruket av slike karbohydratrike matvarer.

– Det vil være fornuftig å spise rundt 80-150 gram karbohydrat per dag, i stedet for de 300+ gram som myndighetene anbefaler til alle, og heller øke inntaket av fett og protein. Det er viktig at karbohydratkildene er fiberrike og næringsrike, altså naturlig mat, sier Lindberg. Selv om myndighetene i flere tiår har advart oss mot å spise fett, mener dr. Lindberg at sukkerholdig mat feter mer.

– Sukker og stivelse feter mest, fordi disse øker blodsukkeret og insulin. Det øker fettlagringen og hemmer fettforbrenningen. Til tross for at fett gir 9 Kcal/g og karbohydrat 4 Kcal/g, vil et like stort overskudd av kalorier fra sukker/ stivelse fete mer enn fett. Verst er kombinasjonen. Fett feter ikke automatisk slik mange tror, hvis man samtidig begrenser karbohydratinntaket.

Tvert imot fører det til mindre fettlagring, høyere fettforbrenning, mer stabilt blodsukker, lavt insulin og større metthet og mindre matlyst, sier dr. Lindberg som anbefaler omlegging av kostholdet.

Mat og evolusjon

Kroppene våre er fremdeles tilpasset et annet kosthold enn det som frister i supermarkedene. Skal vi unngå fedme og holde oss friske, bør vi spise mat som kroppene våre er vant med fra tidenes morgen.

– Kosten vi har tilpasset oss evolusjonært er fi sk, sjømat, fjærkre, egg, nøtter, frø, røtter, frukt og grønnsaker, sier dr. Lindberg. Dette er mat som gir liten blodsukkerbelastning, det vil si lav glykemisk indeks (GI).

Verst er mat med høy GI, ofte bearbeidet mat. Sukker trenger vi ikke i det hele tatt, sier dr. Lindberg som anbefaler mat med lav GI som hovednæring. Dr. Lindberg gir følgende anbefaling:

– Spis virkelig variert. 12-17 prosent av energien nordmenn får i seg, kommer fra sukker, og ca. 25 prosent fra brød, det vil si at to matvarer står for nesten 40 prosent av energiinntaket, neppe variert kost. Spis mest mulig ubearbeidet, naturlig mat. Les innholdsdeklarasjonen. Unngå matvarer der sukker er blant de tre første ingrediensene, råder dr. Lindberg.

Hvetemel og bearbeidet stivelse, for eksempel fint brød, kaker og kjeks og mange frokostblandinger, påvirker også blodsukkeret omtrent som sukker. For å finne ut hvilken glykemisk indeks (GI) favorittmaten din har, eller finne sunne alternativer med langsomme karbohydrater, kan du gå inn på www.glycemicindex.com.

Alle disse produktene er tilsatt ulike typer sukker for å «smake bedre» og selge mer. (Foto: Henrik V. Ebne)