Intervjuet: En miljøbevisst direktør

Arne Dulsrud har gått fra å være forsker til å bli direktør i SIFO. Nå vil han jobbe for et bedre miljø – blant annet ved å samarbeide mer med Forbrukerrådet.

Anders Firing Lunde Journalist, 19.03.2009 08:17 Også publisert i Forbrukerrapporten september 2008

– JEG ER SPENT på hvordan det blir å være direktør. Men jeg har langsiktige ambisjoner, og gleder meg til å stake ut veien. Det blir utfordrende å møte strategiske mål og samtidig delta i forskermiljøet, sier Arne Dulsrud, som begynte i jobben som direktør i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) 1. april.

For han har så definitivt vært til stede i forskermiljøet tidligere. Han har jobbet for SIFO siden 1989, og har publisert en mengde forskningsrapporter – spesielt innenfor områdene marked, konkurranse og forbrukeratferd. Mest oppmerksomhet og mediedekning fikk han kanskje for prosjektet «Å sette pris på hylleplassen» for et par år siden. I kjølvannet kom det blant annet fram at Tine hadde prøvd å skvise ut Synnøve Finden fra norske butikker. Nå ønsker han minst like mye oppmerksomhet rundt miljøproblemene vi står overfor.

– En av våre store utfordringer blir å komme på banen i kampen mot miljøproblemer og skadelige utslipp. Vi må tenke på hvordan forbruket kan løse kollektive utfordringer. Forbrukeren har stor makt når det for eksempel kommer til reduksjon av klimagassutslipp, sier han.

– Hvordan ønsker du å bevisstgjøre nordmenn på dette?

– Vi er nødt til å mobilisere forbrukerne. I klimaforliket står det at Norge skal være karbonnøytrale i 2030. Målet er ambisiøst, men det blir umulig å nå målsettingene hvis ikke våre forbruksvaner endres. I forliket står det mye om at Norge kan kjøpe seg avlat ved å handle klimakvoter i den tredje verden, men lite om hva nordmenn kan gjøre i hverdagen. Industrien og matprodusentene må også presses til å produsere mer miljøvennlige produkter – selv om mange allerede har tatt initiativ og gjort en enorm innsats i å utvikle varer kundene ikke engang har bedt om.

Arne Dulsrud peker også på at butikkjedene kontrollerer mange av faktorene myndighetene er avhengig av for å nå målene.

– Handelsbransjen har stor innflytelse over pris, tilgjengelighet og valgfrihet, og slik jeg ser det, er det handelens oppgave å gjøre mer miljøvennlige produkter tilgjengelige og relevante som valg i butikken. Miljøbevissthet er i vinden nå, og jeg tror det er en langsiktig trend som vil være et viktig element i samfunnsutviklingen i mange år framover. Når folk er nødt til å gjøre forandringer i eget forbruk, kommer også ideene om hvordan endringene kan skje.

– Hvilken rolle kan Forbrukerrådet spille oppi dette?

– Jeg tror det er i stand til å innta en mer offensiv og pågående rolle knyttet til klimautfordringene. Men jeg tror det fungerer best når både Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og SIFO samarbeider, spesielt om så viktige problemstillinger.

– Hva er ditt forhold til Forbrukerrådet?

– Det er umulig for meg å si noe om Forbrukerrådet uten å si noe om skjebnefellesskapet mellom rådet, Forbrukerombudet og oss. Vi er alle tre barn av den moderne forbrukerpolitikken, og har veldig ulike roller. SIFO er øynene som skal se, Forbrukerrådet er stemmen, mens Forbrukerombudet er hånden som kan gjøre inngrep i markedet. Men Forbrukerrådets tradisjonelle rolle har de siste årene vært utfordret. Rådets kjerneområder er produktkunnskap, kunderettledning og informasjon om markeder, men de har måttet stå imot sterk konkurranse de siste ti årene. Både fra «Forbrukerinspektørene» på NRK og «TV 2 Hjelper deg», men også fra dagspressen, som trykker forbrukerstoff nesten hver dag. Jeg synes ikke rådet bør slutte med kunderettledning, men kanskje i større grad knytte kunnskapen opp mot rådende maktstrukturer for å se sammenhenger mellom den enkeltes forbruk på den ene siden og politiske forhold på den andre. Det bør være en pågående politisk aktør.

– Hvordan er samarbeidet mellom dere tre i «skjebnefellesskapet»?

– Da vi var samlokalisert på Lysaker var samarbeidet veldig bra, men nå må vi jobbe en del for at det skal bli bedre. Nylig samarbeidet vi om forbrukertilfredshetsindeksen, som et av de første, store og seriøse prosjektene på mange år. Det var veldig vellykket, og jeg håper det kan inspirere til videre samarbeid i årene som kommer. Det er også etablert kontaktmøter oss tre i mellom, men det er ikke alt som kan løses via prat, og utfordringen blir å finne konkrete prosjekter. Nå skal vi for eksempel sammenlikne priser og tjenester på det tåkelagte telemarkedet, hvor det er utrolig vanskelig for forbrukeren å orientere seg. Vi må prate mindre og gjøre mer.

– En annen utfordring SIFO står overfor, er hvorvidt dere skal prioritere dagspressen eller internasjonale tidsskrifter når dere presenterer forskningen. Hva gjør dette med forskningen deres?

– Presset har blitt større til å publisere i internasjonale tidsskrifter. De fleste forskerne har et ambivalent forhold til det. Det tar fort ett eller to år før en artikkel du sender kommer på trykk, og i disse er det mer fokus på teoretiske problemstillinger. Da kan mye av nyhetsverdien forsvinne. Anvendt forskning tar derimot utgangspunkt i et samfunnsproblem, og resultatene blir publisert i en rapport. Da blir det lettere oppmerksomhet rundt saken. Men de beste klarer å kombinere begge deler.

– Hvordan vurderer du viktigheten av SIFOs arbeid?

– SIFO er et unikt institutt i verdenssammenheng. Forbruksinstitutter i utlandet er gjerne knyttet opp mot markedsføring og næringslivets behov, mens vi rendyrker forbrukerens stilling i samfunnet. Det å få en større forbrukerinnfl ytelse inn i markedet har vært et viktig politisk mål for oss. Ved å være til stede og formidle forbrukerens interesser har vi betydd mye på mange arenaer. Forbruk har vært et sentralt tema de siste ti-femten årene – bevisstheten har endret seg radikalt og blitt stor, og jeg synes vi har vært flinke til å få mediedekning og oppmerksomhet for arbeidet vårt. Vi har stor etterspørsel etter resultatene våre.

– Hvordan er din egen forbrukerhverdag?

– Jeg er såpass heldig at jeg bor sentralt. Det gjør det mer praktisk å være miljøvennlig. Jeg går stort sett til jobb, og butikker jeg er avhengig av, finnes innenfor gangavstand. Det illustrerer at klimautfordringene ofte dreier seg om praktiske problemer. Jeg tror folk flest skjønner utfordringene vi står overfor, og er villige til å gjøre riktige valg, men at hindringer i hverdagen i veldig stor grad gjør valgene umulig. Så jeg er opptatt av å finne løsninger på uheldige og fastlåste forbruksvaner istedenfor å bruke den moralske pekefingeren.

Arne Dulsrud. (Foto: Anders Firing Lunde)