Selgere av alt fra tannkrem til varmepumper kjøper seg logoer fra organisasjoner som skal overbevise oss om at varene er sunnere eller mer miljøvennlige. Men ikke alle merkene er til å stole på.
Hva har vaskepulver og flyreiser til felles? Jo, begge har avtaler som gir dem retten til bruk av logoene til henholdsvis Norges Astma- og Allergiforbund og Naturvernforbundet.
Når vaskepulveret er godkjent av Norges Astma- og Allergiforbund, må det vel være bra saker, tenker vi. Og det er akkurat det som er meningen. Logoer, anbefalinger og godkjenninger fra leger, tannleger og organisasjoner med stor troverdighet, er gjerne det lille ekstra som skal til for å få varen ned i handlekurven vår.
Konkurransen er hard, og løfterik reklame er ikke nok alene. Derfor satser produsentene på at anbefalinger fra eksperter vil overbevise oss om at akkurat deres produkt er litt bedre, eller i hvert fall mindre skadelig, enn konkurrentenes. Flotte logoer og anbefalinger fra miljø- og interesseorganisasjoner påføres emballasjen på vaskemidler, sjampo, såpe, tannpasta og kremer.
Men også produkter som maling og varmepumper utstyres med anbefalinger fra blant annet Norges Astma- og Allergiforbund. Selv møbler av regnskogtømmer kan påføres logoer som døyver miljøsamvittigheten. For logoer og ulike merker selger.
- På «ny-norsk» kalles slik merking «testimonials», altså personer eller organisasjoner som går god for et produkt, og gir anbefalinger til andre. Det kan være både kjendiser, eksperter eller mannen i gaten, forklarer Hans Mathias Thjømøe som er førsteamanuensis ved Insti-tutt for markedsføring på BI.
Tanken er at når noen med høy troverdighet innestår for et produkt, reduseres vår skepsis mot å handle.
- I Norge fungerer det ikke spesielt bra med kjendiser eller en enkelt ekspert, men når organisasjoner som Astma- og Allergiforbundet, Tannlegeforeningen eller andre med høy kompetanse stiller seg bak et produkt, virker det overbevisende for oss kunder. Rett og slett fordi vi vet at slike organisasjoner ikke ville solgt navnet sitt til en dårlig vare, sier Thjømøe.
Derfor vet organisasjonene å ta seg betalt.
Salg av rettigheten for bruk av ulike merker, er god butikk for mange organisasjoner, blant annet Norges Astma- og Allergiforbund.
- Produsenter som ønsker å merke sine produkter: «Anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund», må betale 10 000 kroner for å få produktet vurdert av NAAFs produktvurderingsutvalg. Deretter må de betale 50 000 kroner i årlig avgift og én prosent av nettoomsetning dersom produktet blir godkjent. Dette innbrakte litt i overkant av tre millioner kroner i 2008 av et totalbudsjett på 50 millioner, sier Torhild Fahle som er ansvarlig for produktavtaler hos Norges Astma- og Allergiforbund.
Tannlegeforeningen har også leid ut sin hvitkledde autoritet til tannkremprodusenter, som har fått merke diverse tuber med foreningens logo og teksten: «Den norske tannlegeforening anbefaler fluortannkrem».
- Inntektene har utgjort cirka én million kroner årlig de siste årene, men Tannlegeforeningen avsluttet i fjor alle slike avtaler, selv om produsentene av tannkrem har ønsket å forlenge dem, sier Morten Harry Rolstad som er informasjonssjef i Den norske tannlegeforening.
Norges Naturvernforbund lar en lang rekke selskaper, som sjelden forbindes med miljøvern for eksempel flyselskaper og bilfirma, bruke navn og logo mot et vederlag. Her er det snakk om sponsing. For 25 000 kroner per år får bedrifter sin logo på hjemmesidene til Naturvernforbundet.
- Unntaksvis har vi akseptert at bedrifter kommuniserer utad at de samarbeider med oss, og av og til benytter vi anledningen til å anbefale gode miljøløsninger på enkeltprodukter, sier Jan Thomas Odegard, generalsekretær i Norges Naturvernforbund.
Det er altså viktig å skille mellom anbefalinger, sponsing og godkjenninger.
Mange bransjeorganisasjoner vil gjerne grønnvaske seg selv gjennom bransjenormer og egenutviklede logoer, i håp om at vi forbrukere shopper mer og med bedre samvittighet når varene er merket.
Foreløpig er det kun to merker, Svanen og EU-blomsten, som er offentlig godkjent og sertifiserte. Det betyr at kriteriene er strenge, offentlig tilgjengelige, og at alle med produkter som tilfredsstiller kravene, kan søke om å bruke merkene.
- Når du ser et svanemerket produkt, skal du vite at det er bra både for deg og naturen, uten å måtte finlese innholdsdeklarasjonen, sier Alvhild Hedstein som er direktør for Stiftelsen Miljømerking.
Astma- og Allergiforbundet åpner nå opp for innsyn i hvilke kriterier de legger til grunn for sine anbefalinger.
- Det er mange som ønsker å merke produktene de selger med NAAF-merket, men vi foretar grundige undersøkelser og vurderinger før vi gir godkjennelse. Produkter som vurderes av et utvalg bestående av fire uavhengige eksperter, må først og fremst tilfredsstille NAAFs strenge helsekriterier. Nytt fra 2009 er at man i tillegg til helsekravene må tilfredsstille strenge krav til miljø også, sier Fahle.
Ser du derimot merket til Naturvernforbundet eller merket til andre organisasjoner, betyr det normalt kun at bedriften bidrar økonomisk, så merket sier ikke noe om produktets miljøegenskaper.
Og selv om svanemerking gjør det lettere å velge, kan produkter uten merking være like gode. Det kan altså lønne seg å sjekke spesifikasjonene nøye ved større investeringer, som for eksempel varmepumper, gressklippere og annet dyrt utstyr. Handler man dagligvarer, er det enklest å velge svanemerkede varer.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)