Hvorfor er påsken gul - og høytid for harer, egg, kyllinger, appelsinskrell, Kvikk Lunsj og krim? Og hvor stammer navnet fra?
GNISTRENDE LØYPER med bakglatte påsketurister som skreller appelsiner mens de kvitrer rundt skismøring, er tilbakelagt. Peisen knitrer, det brenner i kinnene, og i boka blir det stadig flere mord. Snart starter årets påskekrim på TV.
Mens du mumser sjokoladeegg blant påskekyllinger, malte egg og gule stearinlys, grubler du kanskje over hvorfor det egentlig er sånn at vi i påsken spiser mengder av Kvikk Lunsj, skreller kilovis med appelsiner, pynter med gule kyllinger, gjemmer påskeegg og blir oppslukt av krim. Vi kjenner jo det kristne aspektet for påskefeiringen. Men hvor er sammenhengen mellom Jesus og gule kyllinger?
Det er nemlig ingen tilfeldighet at kyllingen, haren eller egget får ta del i påskemoroa. Påsken har røtter i den angelsaksiske gudinnen Eostre som ble seremonielt påkalt rundt denne tiden, etterfulgt av den germanske vårog fruktbarhetsgudinnen Ostara (greske Eos). Da kristendommen tok over tradisjonene, ble navnet beholdt og opprettholdt gjennom det engelske easter og tyske ostern.
Navnene til gudinnene betyr morgengry og peker mot Østen, hvor solen står opp. Fra gammelt av var det vanlig å feire disse festivalene for gudinnene ved vårjevndøgn, og med kristendommen kom påsken etter som første søndag etter den første fullmånen etter vårjevndøgn.
Hvorfor høytiden er gul, kommer rett og slett av gudinnenes navn som altså betyr morgengry og solen. Hvorfor den også er litt grønn, bunner i natur og vekst.
Vårjevndøgn faller på 21. mars, og er vårens første døgn hvor dag og natt er like lang. Sola blir stadig sterkere og jorden har begynt å røre på seg. Naturen har begynt å spire og gro igjen. I dagene som følger den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn, kom derfor påskehøytiden som er festival forbundet med fruktbarhet og nytt liv.
Blant annet begynte hønene å verpe igjen etter en lang og mørk vinter. Kyllinger klekkes og i riktig gamle dager grov folk ned egg i åkeren ved vårjevndøgn, for å få god avling. Egget symboliserer fruktbarhet og liv. Etter hvert smeltet den gamle vårfesten sammen med den kristne påskefeiringen. Her i Norge fikk vi ordet påske fra páskar som kom inn i norrønt med kristendommen, via latin pascha og hebraisk pesach.
- Den folkelige påskefeiringen har supplert den kristne med skikker og tradisjoner som har delvis utspring i kirkens lære. Som en stadig mer årstidsbestemt kultur, markerer den våren og nytt liv i naturen. Blant annet har skikken med å pynte huset med grønne kvister, nå stort sett mistet forbindelsen med feiringen av Jesus’ inntog i Jerusalem, og blitt en rendyrket vårskikk viet livet i naturen, sier folklorist ved universitetet i Oslo, Ørnulf Hodne
Han har forfattet flere bøker om påskefeiring- og skikker, og hevder påsken er en høytid mer preget av vekst og kontinuitet enn av brudd med tradisjoner og oppløsning.
Et eksempel på at han har rett, er tradisjonen med påskeharen som deler ut egg. Den stammer opprinnelig fra den greske legenden om den nevnte gudinnen Eostre (Eos) som forvandlet en fugl til en hare. Forvandlingen bunnet i at fuglen fikk ødelagt eggene sine av jegeren Orion. Da Eostre kom forbi syntes hun synd på fuglen, og gjorde den om til et dyr som ville være raskt og lurt nok til å lure Orion.
Haren som fortsatt kunne legge egg, ville ære Eostre og gav henne noen dekorterte egg. Ettersom hun ønsket å dele gleden med menneskene, vandret haren rundt i verden og delte ut de dekorerte symbolene på liv. Fra da av sørget gudinnen for at haren kunne legge ett rødt, blått og grønt egg hver eneste vår.
En annen grunn til at haren står i fokus i påsken, er at både haren og kaninen er godt kjent som dyr med parringslyst, og derav høytiden som forbindes med nytt liv.
I Tyskland og Sveits dukket påskeharen opp som påskesymbol på 1700-tallet. Tyskerne brakte den med seg videre til USA. Den ble stort sett ignorert av andre land til en stund etter borgerkrigen.
Påskeeggene er blitt en tradisjon. Egget symboliserer fruktbarhet og ble malt røde for å symbolisere solas stråler, i håp om at sola ville varme egget og liv ville springe ut fra det. I mange land gir jentene et rødmalt egg til sin kjære på påskeaften.
I middelalderen ble påskeeggene byttet mellom kjærestepar eller som gave til en man likte. Også vanlige egg kan signalisere kjærlighet. I Tyskland er det svært vanlig å gi hverandre håndmalte egg til påske. I Nederland hvor det ikke er så vanlig med sjokoladeegg, finner barna fargede, hardkokte egg som påskeharen har gjemt utendørs.
I Norge er det blitt en tradisjon at påskeharen gjemmer egg fylt med godteri på påskeaften. Barna bringer gjerne tradisjonen videre til kjæreste eller sitt avkom.
Sjokoladefabrikantene har nytt godt av mytene om haren og egget i sin markedsføring, og fyller butikker og kiosker lenge før påske. Påskemarsipanen avløser julemarsipanen. Ikke før har den gått ut av butikkene etter julefeiringa, inntar den hyllene igjen, nesten to måneder før den neste høytiden slår inn. Sjokoladefi gurer i form av nisser og engler erstattes av kyllinger og harer.
Påskesnopet her hjemme handler ikke bare om harer og egg. Kvikk Lunsj forblir en stadig like stor og norsk påskebesettelse.
Ifølge Stig Solbrekken, informasjonskonsulent i Kraft Foods Norge hvor Freia inngår, er det to hovedtrekk i nordmenns sjokoladevaner. De kjente, kjære og eldste merkevarene selger best. På sjokoladens ti på topp-liste finner vi Melkesjokolade som har vært i produksjon siden 1906, deretter følger Nidars Stratos produsert første gang i 1936, etterfulgt av Kvikk Lunsj året etter. I 1958 kom Twist.
- Men hvorfor særlig salget av Kvikk Lunsj i påsken?
- Forklaringen er enkel. En gammel friluftslivs- ideologi blir brukt på en vellykket måte i markedsføringen. To slås sammen i en smekk; norsk ute, og norsk hjemme. Forbruket vårt er jo en blanding av eldre kristne ritualer, markedsføring og import av utenlandske skikker. Deretter har nok massemedia betydd mye i å spre dette rundt. Forklaringen stikker ikke dypere enn det, sier forsker Ingunn Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
Professor i allmenn litteraturvitenskap Hans H. Skei, har nettopp gitt ut en bok om kriminallitteratur, «Blodig alvor».
– Hvorfor blir vi særlig oppslukt av krimgenren i påskehøytiden?
– Etter alt å dømme startet det med krimromanen «Bergenstoget plyndret inat» (1923) av Jonathan Jerv (psevdonym for Nordahl Grieg og Nils Lie) – filmatisert i 1928. Handlingen er lagt til påsken og lanseringen gjorde også at den ble knyttet opp til høytiden. Så er dette ført videre nettopp av forlagene som en gimmick, særnorsk helt inntil svenskene for noen år siden faktisk prøvde det samme.
Han mener dette er blitt forsterket av at eldre krimbøker utgjør bokstammen i norske fjellhytter - og at nettopp underholdnings- og spenningslitteratur går godt sammen med det å ha fri fra jobb og hverdag. I dag er begrepet så innarbeidet at det gis ut masse krim, mest oversatt, før påske.
- Riverton-klubben deler ut sin pris et par uker før påske og Aftenposten har to eller tre siders dekning av påskekrim, sier han.
– Den selvforsterkende effekt har slått inn, og er svært tydelig – mens begynnelsen uansett hviler i de uklare mytenes tåkelandskap, avslutter han.
Påskematen og snopet vi håver innpå i påsken, gjerne mens vi prøver å løse krimgåter, har altså utgangspunkt i fruktbarhet.
Frø fra karse eller valmuefrø symboliserer også nye begynnelser. Valmuefrø finner vi på blant annet rundstykker og brød i fletter eller kryss. Alle planter og særlig de grønne, assosieres ytterligere med fruktbarhet fordi grønt er fruktbarhetens farge.
Hardkokte egg og eggerøre representerer også liv. Gule og oransje frukter i form av appelsin, sitron, grapefrukt og banan, muffins, lyse og lette kaker som ostekake og sitronkake, honningkaker, kjeks og oster, skinke og spekemat, marsipan, sjokolade, appelsinbrus, juice og sitrusfruktdrikker er øvrig påskemums som dominerer bordene i høytiden.
Så knask videre med verdens beste samvittighet. Egget du puttet i munnen idet grublingen over hvordan påsketradisjonene oppsto, har jo faktisk en betydning som strekker seg dypere enn sjokoladefabrikker og kommersialisering.
INTERNASJONAL TRADISJON: Hele verden utveksler egg i alle varianter denne høytiden. Egget er et symbol på fruktbarhet og tradisjonen stammer fra den greske myten om vårgudinnen Eostre som forvandlet fuglen til en hare som delte ut egg til hele verdens befolkning for å spre glede. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)