Ikke all frukt er frukt. Matprodusentene trikser både med fruktinnholdet og fruktbegrepet.
FRUKTENS SUNNE image utnyttes i markedsføringen av både mat og drikkevarer. At det står frukt - eller «fruit» som det heter på «ny-norsk» - på pakken, behøver ikke å bety at frukten egentlig er frukt. I hvert fall ikke slik vi er vant med frukt. Det er også lett å bli lurt fordi de fleste av oss ofte forveksler ordet frisk med fersk.
Såkalt frisk juice kan godt være laget av fruktsaft som er langt fra fersk, ofte fryst konsentrat som kan være ett år gammel.
Her er et par eksempler på varer som tøyer fruktbegrepet.
«Fjellvann og frisk fruktjuice. Appelsin og pasjonsfrukt» står det på kartongen for drikken «Tørst».
Da er det lett å tro at det er snakk om vann tilsatt juice av appelsin og pasjonsfrukt. For etter reglene for merking av innhold, skal det være mest av de ingrediensene som står først på listen, og minst av det som står til slutt.
Så når det står «fjellvann og frisk fruktjuice appelsin & pasjonsfrukt» på kartongen, bør produktet inneholde vann, appelsin- og pasjonsjuice i den rekkefølgen.
Slik er det ikke. Det er dobbelt så mye eplejuice som appelsinjuice i kartongen. Innholdet av pasjon er fattige to prosent. Tørste etter en forklaring, ringer vi Stabburets kundeservice, som gir følgende svar:
– Kartongene navngis og merkes etter de mest fremtredende smakene, ikke etter hvor mye de faktisk inneholder av ulike juicer. Det oppgis i ingredienslisten, opplyser fabrikken.
At to prosent pasjonsfrukt gir en dominerende smak, må man sannsynligvis jobbe på Nora-fabrikken for å kjenne. Så ikke stol på at det som står med store bokstaver utenpå kartongene, stemmer med det som er inni. Frukt er ikke alltid frukt heller.
Nøtter er populært som sunt snacks. Tilsatt frukt blir det tilsynelatende ekstra sunt. Men papayafrukt og tranebær forvandles til noe helt annet når man leser det som står med liten skrift. Frukten er nemlig ikke tørkede fruktbiter, men såkalte Berry Fusions. Det vil si noe som likner på vanlig tørket frukt, men ifølge innholdsdeklarasjonen består det av: «sukker, tranebær, juicekonsentrater og solsikkeolje». Altså en slags rekonstruert frukt basert på tranebær.
Eller som produsenten, Brynild Gruppen, forklarer det:
– Det brukes en patentert prosess som kombinerer en tranebærbase med naturlige fruktaromaer, fruktsafter, naturlige fargestoffer og søtningsmidler, forklarer Karsten Hansen som er administrerende direktør i Brynild Gruppen. Et høyt sukkerinnhold, 40-53 prosent avhengig av smak, gjør at mye av helsegevinsten forsvinner.
Matvareindustrien har nesten fritt spillerom når de skal sette navn på produktene.
Et av de få kravene som stilles til produsentene av mat, er at det er en viss sammenheng mellom navn og innhold. Reglene krever at det påføres en ingrediensliste.
- Ingrediensene skal angis i fallende orden etter vekt på fremstillingstidspunktet, opplyser Anne-Pia Lødemel hos Mattilsynet.
Finlesing av ingredienslisten kan gi mange aha-opplevelser. Som regel inneholder maten mer sukker, salt, vann og kjemiske tilsetningsstoffer enn navnet og reklamen gir inntrykk av.
«Appelsin&pasjonsfrukt» står det, men den innholder mest eple. Energi med «berry fusions» laget av tranebær, fruktjuice, sukker og olje. (Foto: Henrik V. Ebne)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)