Tenk langsiktig og fond gir best avkastning, hevder bransjen. Her er et fond som etter 13 år fremdeles er kraftig i minus. Langt fra et særtilfelle. Listen over fond med negativ avkastning er lang.
EN LESER AV Forbruker-rapporten som kjøpte fondsandeler hos Storebrand for 5000 kroner i 1996, sitter nå igjen med andeler som er verdt 4200 kroner. Underveis har fondet skiftet navn, og det heter nå Storebrand Futura 3.
Nå skal andelene selges, sier kunden. Tretten års tålmodig sparing, har resultert i at nær én femtedel av pengene er borte.
I realiteten er tapet enda større, for ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) burde de 5000 kronene ha vokst til cirka 6600 kroner i dag bare for å opprettholde samme kjøpekraft som for 13 år siden.
Ifølge Storebrands markedsføring av fondet, er målet: «… å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i aksjer både på norske og internasjonale børser». I stedet ser det ut som tapene øker jo mer langsiktig man er.
Storebrand Futura 3 er faktisk et av de eldste aksjefondene, med aner tilbake til tidlig åttitall, selv om det har skiftet navn flere ganger underveis.
- Storebrand Futura 3 het tidligere Storebrand AksjeSpar og før det igjen het fondet Storebrand AMS, Storebrand Pluss, Norfond Pluss og det har også vært noen andre navn tidligere, sier Bjørn Erik Sættem som er informasjonssjef i Storebrand.
Alder er ingen garanti for ytelse. Siden oppstarten i 1981 har verdien av andelene svingt kraftig. En ekstremt langsiktig investor som satset en tusenlapp i dette fondet for 28 år siden, har opplevd store svingninger. Hos Storebrand forklarer de det elendige resultatet på denne måten:
- Fram til 1997-98 hadde fondet oppnådd meget høy avkastning og fondet lå kontinuerlig foran referanseindeksen. Etter at IT-boblen sprakk rundt årtusenskiftet forvitret verdiene i aksjemarkedet i høyt tempo, og for dette fondet falt verdiene mer enn referanseindeksen fordi fondet var overvektet innenfor teknologi- og telekomsektoren. I den etterfølgende oppgangen fra rundt 2002 til 2007, presterte fondet relativt svakt og dette skyldes en kombinasjon av periodevise undervektinger i gode sektorer, slik som råvarer og finans, samt tidvis uheldig utvelgelse på enkeltaksjenivå, forklarer Sættem.
Storebrands Futura 3 er fremdeles, som navnet indikerer, et fond der sparerne bør tro på fremtiden. Men de er langt fra alene om elendig avkastning, selv for de mest tålmodige blant oss.
Hos finansportalen.no ligger det oversikter over avkastningen til flere hundre fond som selges i Norge. Det er ikke lystig lesning. Over halvparten av fondene er direkte tapsbringende for kundene. Avkastning siste sju år er negativ for 87 av 285 fond som det finnes så lang historikk for. I tillegg gir 63 fond mellom null og fem prosent årlig avkastning i perioden. Det vil si at når man trekker fra forvaltningskostnader og gebyrer, gir de dårligere avkastning enn man ville ha fått på en høyrentekonto.
Det koster nemlig penger å ha sparepengene i fond. Og uansett om verdien går opp eller ned, tar «forvalterne» seg godt betalt. De oppgitte avkastningstallene er bruttoavkastning, så man må trekke fra årlige kostnader som vanligvis ligger på 1,5 til to prosent. Dessuten tar de fleste fond gebyrer for kjøp og salg på mellom én og fem prosent. Når man tar hensyn til disse kostnadene, skal man være heldig om man finner et fond som gir god avkastning over tid. Faktisk har de siste ti årene vært elendige for de fleste fond.
De fleste tålmodige sparere venter fremdeles på avkastning. Internasjonal fondssparing har de siste ti årene vært en dårlig investering for de av oss som har tenkt langsiktig.
- Et gjennomsnittlig globalt aksjefond har de siste ti årene falt i verdi. En tusenlapp investert globalt i 1999, var ved utgangen av mai i år krympet til 770 kroner. Dette er svært unormalt. Ti års sparing i fond skal normalt slå banksparing med god margin. Men de ti siste årene har vært alt annet enn normale i aksjemarkedet, sier Hans Thrane Nielsen som er leder for den norske aksjeforvaltningen i Storebrand.
Oslo Børs har til gjengjeld gjort det bedre enn verdensmarkedet. En tusenlapp har vokst til 1700 kroner på ti år. Thrane Nielsen forklarer dette med at Oslo Børs har hatt færre overprisede it-aksjer enn mange andre børser. Dessuten har prisutviklingen for olje og andre råvarer, som er viktige for Norge, vært god i perioden. Men historisk avkastning er ingen garanti for fremtiden.
- Risikospredning virker, så jeg vil anbefale å unngå å plassere alle sparekronene på én børs. Jeg tror fremdeles aksjer er priset i den lave enden på Oslo Børs. Her hjemme kan det lønne seg å investere i et aktivt forvaltet fond, fordi Oslo Børs er en liten børs med mange selskaper som er lite analysert, og dermed kan være feilpriset.På de store børsene i USA og Japan er det ofte vanskeligere å plukke vinneraksjene, så et billigere indeksfond kan være mer lønnsomt for folk som vil spre risikoen ved å være på disse børsene, anbefaler Thrane Nielsen.
For folk som ikke ønsker risiko i det hele tatt, gjelder det å velge beste høyrentekonto.
De siste ti årene har bank- og boligsparing jevnt over gitt bedre avkastning enn børs.
- Bankenes utslitte salgsargumenter om at aksjefond alltid lønner seg på sikt, kontra sparekonto, holder ikke stikk. Det som er avgjørende er når man kommer inn og går ut, sier Bjørnar Eilertsen i Forbrukerrådet.
Å betale ned på boliglånet eller investere i oppussing, er som regel svært lønnsomt. En sparereserve i banken, er også lurt. Siden små prosenter blir mange kroner i løpet av få år, gjelder det å plassere pengene til høyest mulig rente. Det er lett å flytte sparekronene til den banken som til enhver tid har best betingelser. Oversikt og hjelp til bytte av bank finnes på finansportalen.no.
Hadde vår leser satt de fem tusenlappene på høyrentekonto, i stedet for aksjefond for 13 år siden, ville de ha vokst til nesten ni tusen kroner i dag. Investert i bolig, vil verdien omtrentlig ha tredoblet seg, avhengig av beliggenhet. De eneste som garantert ikke taper penger, enten børsen går opp eller ned, er fondsforvalterne.
Vi sjekket likningstallene til en håndfull tilfeldig valgte. Samtlige står oppført med millioninntekter. Hvorvidt de følger sine egne råd og plasserer sparepengene i fond, vites ikke.
Listen over fond med negativ avkastning over tid er lang. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)