Finn fram i brannvernjungelen

Dødsbrannene før jul i fjor gjorde 2008 til det verste brannåret på 30 år. Hva slags brannvernutstyr trenger du egentlig for å være trygg, og hvor skal du plassere det?

Angelina J.H. Stojcevska Journalist, 25.03.2009 09:44 Også publisert i Forbruker-rapporten mars 2009

FOLK HANDLER brannvernartikler som aldri før. Norske forretninger flommer over av forskjellige typer utstyr og ulike merker, og prisforskjellene er tidvis absurde.

Du vil sikre hjem og inneholdende verdier, det være seg familie, dyr og eiendeler. Samtidig vil du helst betale minst mulig, uten at det går på bekostning av sikkerheten. For hva hvis røykvarsleren til 49 kroner er like god som den til tusen kroner?

Når du kommer hjem med splitter ny røykvarsler, eller et uhåndterlig slukkeredskap, er det en rekke andre spørsmål som melder seg. Hvor burde jeg montere den? Hvor skal jeg ha slukkeredskapene mine? Har jeg kjøpt den optimale typen? Hva er husbrannslange? Er det best å slukke med skum eller pulver? Trenger jeg noe mer? Hva gjør jeg hvis det begynner å brenne?

Forbruker-rapporten har gravd fram et lite knippe eksperter som alle brenner for saken, og forsøker å bidra så det blir lettere å orientere seg i et innfl økt marked. 140 mennesker redder livet hvert år fordi de har en fungerende røykvarsler, du kan være blant dem i 2009.

Røykvarsleren – full av kaotiske fakta

Aller først kan det være verdt papiret å nevne at alle i Norge er pliktige til å besitte både en funksjonell røykvarsler, og slukkeutstyr som kan brukes i hele boligen.

Når du skal stasjonere en røykvarsler hjemme hos deg selv, er det en håndfull huskeregler du bør forholde deg til.

Før man begynner å undre seg over intrikate betegnelser som ionisk og optisk, er det viktigste at røykvarsleren er godkjent. Det er fire kjennetegn på en slik:

1. Helst skal det finnes et DSB-merke, og/eller det skal være et EN-14604- merke sammen med et sertifikatnummer.
2. Produksjonsdato skal stå oppført.
3. En dato som anbefaler tid for utbytting.
4. Et R&TTE-merke, hvis varsleren er trådløst sammenkoplingsbar.

R&TTE-merket viser at røykvarslerens radiokommunikasjon oppfyller de europeiske kravene til frekvenser og sendestyrke. Det viser altså at du ikke blir utsatt for unødvendig stråling.

Alle de fire opplysningene skal være å finne på undersiden av selve røykvarsleren. Hvis du nylig har kjøpt en varsler, og slike opplysninger mangler, kan du gå tilbake til butikken og be om å få igjen pengene. De kan du eventuelt bruke til å kjøpe en ny, godkjent røykvarsler.

En optisk-ionisk forvirring

Hvis du har en brann på gang et sted i hjemmet ditt, har du lyst til å oppdage den så fort som mulig. I tillegg til å gjøre skade på tingene dine, frigir brannen gasser som er svært helseskadelige og sågar dødelige. Disse er faktisk den fremste årsaken til at mennesker omkommer i brann. Alle sekunder teller hvis man vil redde seg selv eller slukke, fordi en brann raskt utvikler seg fra å være håndterlig, til å bli eksplosiv. En brann trenger ofte ikke mer enn i underkant av fem minutter for å bli det brannmenn kaller overtent.

I Norge tar det i gjennomsnitt 14 minutter før brannvesenet er på stedet. Det betyr at den gjennomsnittlige nordmann er overlatt til seg selv i 14 minutter. Med hensyn til at full overtenning bare tar noen få minutter, er det svært skarpsindig å ha skaffet utstyr til å redde seg med på egenhånd.

En optisk røykvarsler vil oppdage de fleste branner raskest, og er den som er anbefalt hvis man bare har én varsler hjemme. Den optiske røykvarsleren bruker lysrefl eksjon til å «se» om det er røykutvikling i rommet, og er rask på å detektere ulmebranner – årsaken til 90 prosent av husbrannene i Norge.

En ionisk røykvarsler er raskere enn den optiske til å oppdage åpne fl ammebranner, men til gjengjeld bruker den langt mer tid på ulmebrann. Altså er den ugunstig i de fl este tilfeller. I tillegg slår den ofte ut på stekeos, vanndamp og raske temperaturendringer. Mange irriterte beboere tar derfor ut batteriet, og setter seg på den måten i fare. Den ioniske varsleren har også en radioaktiv kilde i seg, og er lite miljøvennlig.

– Jeg foretrekker likevel å ha begge typer i huset mitt, sier overingeniør Ole-Johan Rygh ved forebyggende avdeling i Asker- og Bærum Brannvesen.

– I det proffe markedet for brannalarmanlegg benyttes i hovedsak optiske detektorer, men jeg synes ingen sjanser er verdt å ta. Mulig jeg er litt yrkesskadet, flirer han.

Videre understreker Rygh at plasseringen av røykvarsleren er essensiell for å få maksimalt utbytte av den.

– En røykvarsler skal være plassert slik at den høres på soverommet, altså i gangen eller liknende. På den måten blir du varslet om røykutvikling der du skal rømme ut. I tillegg kan du da følge etter lyden, for å fi nne utgangsdøra i mørket og røyken, forteller Rygh.

Han forklarer at røykvarslere helst burde plasseres utenfor døra til hvert enkelt soverom, slik at de høres godt uavhengig av om døra er lukket når du sover.

– I de rommene du er våken i, vil du ofte oppdage brannen selv. Men når du sover er du svært utsatt. Det er ikke krav om å ha røykvarsler på soverommet, men slik et soverom er utstyrt i dag, med TV-er, mobilladere og slikt, vil jeg anbefale det likevel, sier Rygh.

Det er heller ikke ett fett hvor du plasserer de ulike typene. En optisk røykvarsler, også kalt «ulmevarsler », gjør seg best der ulmebranner lettest oppstår. Vanlige grunner til ulmebrann er plater på stekeovnen som ikke blir slått av, vaskemaskiner og tørketromler som tar fyr, og røyking på sengen. Barn har også en egen tendens til å ta med seg lamper under dyna, noe som også lett starter ulmebrann. En optisk røykvarsler gjør seg altså best her: I nærheten av badet eller vaskerommet, på eller utenfor soverommet, eller på kjøkkenet.

En ionisk røykvarsler, som vi også kan kalle en «flammevarsler», gjør best nytte i rom der det er mye brennbare materialer – ting som tar fyr uten å ulme noe særlig i forkant. Ting som tar øyeblikkelig fyr er gjerne lysmansjetter, sofaer, samt eldre materialer vi oppbevarer på loftet og i kjelleren sammen med lakk, olje og liknende. En ionisk røykvarsler reagerer svært raskt på åpne flammer, og gjør seg altså best i stua, på loftet, i boder og i kjelleren.

Den vil også være til besvær plassert i nærheten av kjøkkenet eller badet, da den som nevnt vil begynne å pipe av slikt som damp og stekeos.

Hvis du forestiller deg at du har seriekoplet din ioniske varsler i kjelleren, med din optiske varsler på soverommet, vil du få beskjed så raskt at prognosene for å redde liv og hjem blir betraktelig bedre. I et hus med flere etasjer er man best sikret ved å ha sammenkoplede røykvarslere i hver etasje.

Uavhengig av hvilken type varsler du har, skal alle røykvarslere plasseres midt i taket, så langt det er mulig. Et minimumskrav er 50 centimeter fra veggen. Varsleren kan heller ikke skrus fast der to skråtak møtes, altså «i spissen» av taket.

I hjørner av rom, og på hjørneliknende steder, dannes det en varmluftlomme der røyken ikke kommer fram. Hvis en røykvarsler sitter i et hjørne, vil den sannsynligvis ikke slå ut selv om det er åpne flammer i rommet.

Brannslukking – gi opp fort

I tillegg til røykvarsler, skal alle i Norge ha utstyr til å slukke begynnende branner med. Det er ofte ikke noen stor kunst å få slukket en brennende duk, men det kan redde hjemmet ditt.

– Det aller viktigste er at folk kommer seg ut. Liv og helse går alltid foran materielle verdier, sier Ole- Johan Rygh ved Asker- og Bærum Brannvesen.

Rygh mener at det er fornuftig å gjøre et raskt forsøk på å slukke mindre branner, men da skal man være parat til å gi opp fort, og komme seg ut med familien.

– Førsteprioritet må alltid være å komme seg ut av boligen. Så ringer man brannvesenet, og varsler naboene fortest mulig, sier Rygh.

For å forsøke å slukke en eventuell brann, kan man benytte en husbrannslange eller en av de store, røde slukkeapparatene. Utenom dette, finnes det mange utmerkede instrumenter man kan skaffe seg for å være husbrannmann eller -kvinne, men disse er det ikke lovpålagt å eie.

– En brannslukker skal plasseres et sted hvor du raskt finner den, forteller Rygh.

Han understreker at alle burde ha en brannslukker på soverommet. Da har du lett tilgang på den når du reagerer som tregest; om natten.

– En brann blusser opp før man får summet seg, og folk kan bare gå ut ifra at de ikke har mange sekundene på å lete etter eller kople til brannslukningsutstyr, forklarer overingeniøren.

Både han og Renè Depuis i Trygg & Sikker AS, er bekymret over at folk til stadighet skrur ut husbrannslangen sin for å kople til for eksempel oppvaskmaskinen. De mener at man i så fall er like langt som hvis man ikke hadde noe utstyr.

Husbrannslange er langt på vei det mest anbefalte slukkeverktøyet i Norge. Den skal være lang nok til å nå alle steder hjemme hos deg. Husbrannslanger veier lite, og er enkle å bruke. Dermed blir de fordelaktige for personer i alle aldrer. De krever også lite vedlikehold.

Den vanligste slukkehjelpen folk velger, er likevel det røde håndslukkeapparatet. Selv om denne selges i mindre flasker, er de bare ment som et supplement. De store med seks kilo pulver er minimumskravet i Norge. Hvis du heller velger å bruke en håndslukker med skum, trenger du ni liter. Apparatet kan da bli veldig tungt, om lag 14 kilo.

Skum eller pulver?

Hvis du velger å kjøpe en skumslukker, må du regne med å bruke cirka tre ganger så mye penger på å vedlikeholde den, som du ville ha brukt på et pulverapparat. I tillegg blir slukkeren nærmest ubrukelig uten den dyre vedlikeholdsservicen.

Hovedgrunnen til at folk velger skum, er at det blir langt mindre søl å rydde opp etter at man har brukt det. Men skummet slukker dårligere enn pulveret, og det kan ikke brukes til å slukke gassbranner. Skumslukkeren er normalt ikke frostsikret, og kan fort få frostskader. I tillegg må den på service hvert femte år.

En pulverslukker koster mindre enn en skumslukker, og slukker branner bedre. Den kan brukes på alle typer branner, og tåler kulde ned til 30 minusgrader. Problemet med pulveret er at det forurenser store deler av boligen, og kan også ødelegge elektronikk som er i rommet hvor den blir fyrt av. De fi ne pulveret kommer seg inn i alle små sprekker, og gjør at man vil bruke en del tid og penger på å rydde opp senere. Pulverslukkeren må snus på hodet en gang i året, og skal kontrolleres av fagfolk hvert femte år. Etter ti år må apparatet sendes på service, og hvis det er gjort korrekt, skal den komme tilbake merket med en ring rundt «halsen» og en kontrollapp klistret på.

Det finnes også en CO2-slukker, som kun brukes til å slukke branner som oppstår fra elektronikk og brennbare væsker, slik som datamaskiner eller bensin. Håndslukkeren kveler fl ammene med CO2-gass, men ilden blusser ofte opp igjen og må etterslukkes. Denne typen brukes egentlig ikke i private hjem, og er ikke godkjent å ha som eneste slukkeapparat. Alternativt kan man ha en CO2-slukker som et supplement.

Renè Depuis, ildsjelen og daglig leder i Trygg & Sikker AS, kan anbefale disse brannvernsartiklene til den som ønsker bare det mest nødvendige:

– DSB-merkede røykvarslere plassert slik at disse høres godt på alle soverom. Hvis du ikke våkner uavhengig av hvilken røykvarsler som går i alarm, bør disse være seriekoplede.

– En husbrannslange som er fast tilkoplet en kran. Hvis du bor over flere plan, bør du ha slukkeutstyr i hver etasje.

Et mørkt og røykfylt hus

Det brenner for cirka 3,8 milliarder kroner i året, eller i gjennomsnitt 427 000 kroner i timen. Og halvparten av dette er vår egen feil.

Vi bruker elektriske artikler til slitasjepunktet, glemmer å skru av kaffetrakteren, skrur ikke av tv-en med strømknappen, røyker på sengen, sovner med stearinlys – eller skal bare «en liten tur i kjelleren» med stua fullsatt av telys. Vi tenker ikke alltid like langt, og de fleste har jo så mye annet å tenke på at det kanskje ikke er så rart.

Men det skal ikke så mye til før man øker sjansene betydelig for å være beskyttet mot brann.

Om lag 15 prosent av boligbrannene blir slukket av beboeren og dennes slukkeutstyr før ilden sprer seg, og nettogevinsten for håndslukkeutstyr er minst 50 millioner hvert år.

– Det er bare å bruke vanlig fornuft. Det er eksempelvis lett å se for seg at alt som er elektrisk kan begynne å brenne, sier Renè Depuis.

Depuis, som via Trygg & Sikker har fast brannvernansvar for en rekke bygårder i Oslo, er engasjert i at brannforebygging er en kollektiv plikt i gårdene.

– Man er like utsatt hvis naboen ikke har brannsikret seg. Sånne ting må styrene i boligsammenslutninger alltid ha kontroll på, forklarer han. I brannvernmiljøet er det bred enighet om at minst én fungerende røykvarsler er første bud.

– Noen setter på for eksempel vaskemaskinen før de går og legger seg, og vaskemaskin er det elektriske apparatet som brenner hyppigst i Norge, sier Ole-Johan Rygh i Asker og Bærum Brannvesen.

– Når du er så sårbar som du er om natten, og i tillegg har valgt å sove med vaskemaskinen på, er det galskap ikke å ha en fungerende røykvarsler. Alle elektriske apparater du setter i gang hos deg, vil øke risikoen for at det begynner å brenne! Du kan lade mobilen før du legger deg. Det har skjedd at ladere har begynt å brenne, konstaterer Rygh.

Samtidig må man vite hva man skal gjøre hvis brannvarsleren vekker deg til et mørkt og røykfylt hus.

– Det hjelper lite å ha hjemmet fullt av duppedingser hvis man ikke har noen plan for å komme seg ut. Familien må planlegge, og øve på å komme seg raskt ut av huset, erklærer Renè Depuis.

Over 70 prosent nordmenn sier de ikke har noen rømningsplan for hjemmet. 50 prosent av alle branner skyldes våre egne handlinger. 40 prosent begynner på grunn av elektriske gjenstander. 25 prosent av boligbrannene starter på kjøkkenet, og 80 prosent av de som dør i brann, dør i sin egen bolig, viser tall fra DSB.

Har du sjekket batteriet i røykvarsleren din?

En av fire boligbrannene starter på kjøkkenet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)