Borettslaget Hamnatoppen i Tromsø har begjært seg selv konkurs. Konkursen innebærer at beboerne taper det de har betalt for andelen. Det kan imidlertid være en liten mulighet for å få tilbake noe av dette.
Hamnatoppen det tredje borettslaget som det siste året gått konkurs her i landet.
Konkurssituasjonen i borettslag er regulert i borettslagsloven § 5-25. Konkursen innebærer at beboerne taper det de har betalt for andelen. Det kan imidlertid være en liten mulighet for å få tilbake noe av dette.
Beboerne kan fremme et krav i boet på å få tilbakebetalt det formelle innskuddet (brl § 2-10). Det er grunn til å understreke at det formelle innskuddet ikke nødvendigvis er lik prisen man faktisk har betalt for andelen. Størrelsen på innskuddet framgår av avtalen eller bygge- og finansieringsplanen. Selv om det er lite sannsynlig at det er midler til slik tilbakebetaling bør beboerne legge inn krav om dette i boet.
Det beboerne eventuelt har betalt i ordinære avdrag på fellesgjelda, er tapt. Skulle det være noen som har inngått individuell avtale om ekstraordinær nedbetaling av fellesgjelda (IN-ordning), må de fremme krav om tilbakebetaling av dette. Denne innbetalinga skal være pantesikret på linje med bankens krav, og er det således større sjanse for at man får noe igjen av.
Beboerne kan bli boende i boligene sine. Bruksretten etter borettslagsloven går nå over til en leierett, og beboerne får en tidsubestemt leieavtale etter husleieloven. Husleielovens regler om oppsigelse vil da gjelde på vanlig måte. Det kan bl.a. innebære at en oppsigelse kan kjennes ugyldig dersom den virker urimelig.
Husleien skal settes til gjengs leie. Det som beboerne i dag betaler i "husleie" til borettslaget, som rettslig er felleskostnader etter borettslagsloven § 5-19, vil ikke uten videre være det samme som beboerne skal betale framover. Gjengs leie defineres som leie ved "utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår". For å bestemme gjengs leie må man altså vurdere leieprisen for tilsvarende leieobjekter i Tromsø.
Det er derfor viktig at beboerne er aktive og krever riktig nivå på husleien når denne fastsettes av utleier. Tidspunktet for leiefastsettelsen er tidspunktet for konkursåpninga.
På SSBs leiemarkedsundersøkelse har statistikkgrunnlag som kan gi beboerne en veiledning på hvor leienivået bør ligge.
Men selv om det man har betalt på for boligen går tapt i konkursen, finnes det en annen mulighet som vil kunne begrense tapet til de tidligere andelseierne som fortsetter å bo i boligen.
Eierseksjonslovens § 14 gir leietakere i en eiendom som seksjoneres etter reglene i eierseksjonsloven en kjøperett. Kjøpesummen skal etter § 16 settes til 80 prosent av seksjonens salgsverdi.
Disse bestemmelsene kan være aktuelle i forbindelse med konkurser i borettslag ettersom et sannsynlig utfall vil være at konkursboet velger å seksjonere borettslagets eiendom og selge boligene som eierseksjonsboliger.
Dersom konkursboet velger en slik løsning vil de tidligere andelseierne som fortsatt bor i boligen som leietakere, ha rett til å kjøpe tilbake boligen for 80 prosent av markedsverdien. For de som har økonomi til å kjøpe boligen vil altså tapet ved en konkurs kunne begrenses dersom boligene seksjoneres og de fortsatt bor i boligene som leietaker.
Det er imidlertid konkursboet som bestemmer om boligene skal seksjoneres. Alternativet for konkursboet vil være å selge hele eiendommen til en investor. Hvis investoren så for eksempel velger å bygge om eiendommen, vil beboerne kunne sies opp etter bestemmelsene i husleieloven.
3 råd ved konkurs i borettslag:
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Det kan være en liten mulighet til å få igjen noe av tapet ved konkurs i borettslag. (Foto: )
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)