Tradisjonen tro gjør finansbransjen også i år et synkronisert salgsfremstøt på tampen av året. Historien som går er ”spar penger i individuell pensjonssparing (IPS) og få skattefordeler – og gjør det innen utgangen av året”.
Forbrukerrådet oppfordrer deg som sparer til å gjøre en grundig vurdering av IPS (Individuell Pensjonssparing) som produkt, for det er langt fra sikkert at det passer deg, Hvis du kommer til at du vil kjøpe, så vurder de ulike tilbyderne nøye først. La deg ikke rive med i et oppkonstruert hastverk, det er tross alt langsiktig sparing vi snakker om.
IPS-kundene vil betale selgerne store summer i gebyr fordi levetiden på produktet er så langt. Du kan altså ikke få fatt i pengene hvis vaskemaskinen ryker.
Men IPS har sine fordeler:
Individuell pensjonssparing – IPS - er en pensjonsspareavtale hvor du kan spare inntil 15 000 kr i året til egen pensjon og hvor du kan trekke fra opptil 4200 kroner (28% av sparingen) på skatten for det gjeldende året. Dette er heldig for deg som skattebetaler.
Pengene som du plasserer på IPS kan plasseres i fond og i noen tilfeller på bankkonto. Du kan flytte pengene mellom ulike fond (normalt kostnadsfritt), uten at det utløser skatt på avkastning. En ny klar fordel for sparere som følger med og som ønsker å være aktiv sparer.
Midlene du setter inn i ordningen er bundet frem til du blir pensjonist, men du slipper formuesskatt på innskuddet og avkastningen. Du underlegger deg altså et regime av tvungen sparing. Det kan gå mange år før du kan få tilgang på pengene du kanskje vil komme til å trenge før du blir pensjonist. Det utgjør en ulempe for deg som sparer.
Du starter utbetalingen av IPS når du blir pensjonist. Utbetalingen må foregå over minst ti år og utbetalingen blir beskattet. Det innebærer det at du med IPS egentlig oppnår en skatteutsettelse heller enn skattefritak. Skulle du bli tungt inntektsbeskattet som pensjonist risikerer du faktisk å måtte betale mer skatt når du mottar utbetalingene enn den skattefradraget som du oppnådde ved innbetaling. Dette er en helt klar ulempe.
Det er ingen om kan fortelle de unge blant oss hvordan skatteregimet er den dagen vi blir pensjonister. Kanskje er det slik at mange pensjonister blir tungt inntektsbeskattet, selv om forholdet ikke er slik i dag?
IPS er ikke gratis, og på sedvanlig vis finnes det selskap som gjør det vanskelig for deg å finne ut hva plasseringen vil koste deg. I tabellen nedenfor viser vi et tilfeldig utvalg av tilbydere av IPS. Det finnes sikkert flere eksempler som er bedre eller verre enn det vi viser, men hensikten er å demonstrere at kostnadsstrukturen varierer. Nordea har valgt en komplisert løsning, men mange andre har en enkel og grei løsning.
| Forvaltnings- gebyr til fond | Tegnings- gebyr | Årlig adm.gebyr | Kostnad ved plassering i bankkonto |
Flyttekostnad (mellom ulike fond innenfor selskapet) |
|
|---|---|---|---|---|---|
| Odinfondene | 0,4-2,1%. | 0% | 0% | i.m. | 0% |
| Nordnet | 0,25-2,5% | 0% | 0% | 0% | 0% |
| Terra | 0,15-4%. | 0% | 0% | i.m. | 0% |
| Skagen Fondene | 0,25-2% 1 | 0% | 0% | i.m. | 0% |
| Vital / DnB NOR2 | 0,55-1% | 0% | 0,6% | 0,15% | 0% |
| Sparebank1 gruppen | 0,4 - 2,1% | 0% | 0,6% | i.m. | 0% |
| Storebrand | 0,3-4%. | 0% | 0,6% | i.m. | 0% |
| Fokus Bank / Danica | 0,5 - 2,5 % | 0% | 0,9% | i.m. | 0% |
| Gjensidige | 0,25-2,25% | 0% | 0,9% | i.m. | 0% |
| Nordea | 0,49-1,59% | 1,50 % | (1,5%)3 | 0,20% | 0% |
| 1 Praktiserer i tillegg ”variabelt forvaltningshonorar” (suksesshonorar) på aksjefondene som innebærer at Skagen ta 10% av meravkasting i forhold til en på forhånd bestemt grense eller indeks. | |||||
| 2 Sett bort fra løsning med spareavtale og avkastningsgaranti. | |||||
| 3 Inntreffer først når man starter utbetaling. Når utbetalingen starter belastes en forvaltningskostnad på 1,5% av innestående saldo | |||||
En enkel kostnadsstruktur ikke det samme som at produktet er lønnsomt. For å finne hva som er lønnsomt må du holde opp forventet avkastning fra fondene mot det totale kostnadsbildet. Totalkostnadene består i IPS verden av tre faktorer.
Den største kostnaden er knyttet forvaltningsgebyrene. Siden IPS har lang levetid, blir det et høyt beløp du som sparer må betale til selskapet. Hvis du er 40 år og velger fond som gir deg 6 prosent jevn avkastning mot et forvaltningsgebyr på 1 prosent, du betaler ca 180.000 i forvaltingsgebyrer. Beregningen bygger på at sparer 15.000 hvert år og at du tar ut pensjonen i ti år. Er du 50 år og gjør det samme, betaler du ca 70.000 i forvaltningsgebyrer. Velges det derimot et fond som har 2 prosent i forvaltingsgebyr, mens alt annet er likt, vil 40-åringen totalt betale over 350.000 kr i forvaltningsgebyr og 50 åringen ca 130.000.
Det finnes flere fond man kan velge med lavt forvaltningsgebyr, men for noen av de ”billige” fondene vil det være vanskelig å forvente gjennomsnittlig avkastning på 6 prosent. Konklusjonen er at du må være varsom med hvilket fond du velger, men være observant på forvaltningsgebyret.
Du kan med hell velge bort selskapene som har bestemt seg for å ha årlig administrasjonsgebyr på selve IPS kontoen. Under de samme forutsetingene som nevnt over, vil 40-åringen, betale selskapet ca. 150.000 kroner i tillegg når tilbyder finner det for godt å tilføre et årsgebyr på 0,9 prosent.. Ettersom det finnes så mange tilbydere, kan sparer lett unngå disse unødvendige kostnadene.
Har du allerede valgt et selskap som har årsgebyr, kan du nært kostnadsfritt bytte leverandør.
Det er mange IPS ikke passer for. For unge er det en ulempe med lang bindingstid og risikoen for endret skatteregime. Personer som risikerer tung beskatning som pensjonist, bør styre unna IPS. For de godt voksne, 55 år +, er IPS generelt ikke noe godt alternativ fordi det er for kort tid til utbetalingene begynner.
Salget av IPS har vært dårligere enn det bransjen forventet seg. Det har vært fremsatt flere forklaringer på hvorfor, men det er et faktum at andre alternative spareformer uten skatteutsettelse kan være fullgode alternativer til IPS. Er IPS ugunstig for deg, skal heller ikke selger anbefale det.
Du bør snakke med en selger av IPS om denne spareordning passer for akkurat deg. Selgere - eller finansielle rådgivere som de også kalles - skal ikke anbefale deg produkt som er i din ugunst.
Finansbransjen har igangsatt en autorisasjonsordning som bl.a. skal gjøre selgeren klar over dette forholdet. Spør derfor selgeren om hun / han har gjennomført autorisasjonsordningen for finansiell rådgivning.
Underdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. (Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)