Det finnes tilsynelatende et hav av butikker å velge mellom: Rimi, Rema, Meny, Ultra, Ica, Mega, Joker, Spar, Prix, Kiwi eller Eurospar. Men hva betyr det for norske forbrukere at det kun er fire store eiere som står bak dem alle sammen?
I 1990 hadde de fire største dagligvarekjedene til sammen 45 prosent av markedet - i dag deler de 90 prosent. Konkurransetilsynet mener imidlertid at ingen av kjedegrupperingene isolert sett er stor nok til at de innehar en dominerende stilling i markedet. Er det da uproblematisk? Eller er dette grunnen til at norske forbrukere betaler 50 prosent mer for maten enn gjennomsnittet i Europa? Er dette grunnen til at Island, som har en lavere befolkning enn Norge, har et høyere vareutvalg i butikkene?
Vi har spurt folk i og utenfor bransjen i et forsøk på å få oversikt over dette komplekse markedet. Det råder en litt underlig stemning idet vi spør. Flere vi snakker med vil enten ikke si noe om det, og vil de si noe om det, så vil de i hvert fall ikke få navnet sitt på trykk. Hva er det med denne bransjen som gjør at så mange har sterke meninger, men så få tør å si noe høyt?
For et år siden kom Espen Bogen med den avslørende boken «Rik på lavpris» om samarbeidet kjedene imellom og konsekvensene for det norske dagligvaremarkedet. Bogen jobber ikke lenger i dagligvarebransjen, og da Forbruker- rapporten intervjuet han i mars, fortalte han om sterke krefter som hadde forsøkt å dempe omfanget av hans avsløringer.
– Etter hva jeg vet har to av kjedene brukt to eksterne medierådgivere bare for å knekke boka mi og hindre at den får publisitet. De har gode kunnskaper i sine egne hus og de leier også inn proffe folk. Og det lykkes de med, fortalte Bogen den gang. Vi kontakter ham på nytt for å høre om han angrer på at han tok opp kampen.
- Hvorfor vil ingen snakke om dagligvaremarkedet?
- Det er ikke så rart, for det er et fryktregime, enten du er på kjede- eller leverandørsiden. Enhver som går imot systemet er ferdig i bransjen. Det er ikke lov å kritisere. Hvis man uttaler seg til noen, kan det veldig raskt tas som kritikk, og det er en sterk kynisme når det gjelder menneskebehandling. Dette blir litt som diktatorer som ikke vil ha kritikk mot systemet sitt, de vil ha gallamiddager og ros. Det er derfor jeg sier at bransjen har blitt en stat i staten. De har fått lov til å holde på for seg selv så lenge uten at det har vært noen form for kritikk. Da tåler de ikke dette når det kommer opp i offentligheten.
- Du talte bransjen imot, hva har det kostet deg personlig?
- Det er for tidlig å gjøre opp noe regnskap ennå, men det er klart at rent økonomisk har det ikke vært noen smart avgjørelse, men på den annen side så er ikke penger så viktig for meg. Jeg er fornøyd med valget jeg gjorde, og hvor det har brakt meg etterpå. Nå har jeg begynt på en master i økonomi og kan dermed drive med det jeg liker best, samtidig som jeg kan bruke det som et middel for å gå bransjen enda mer etter i sømmene. Dessuten er det å skrive en bok antakelig det mest lærerike jeg har gjort siden jeg studerte, sier Bogen.
De som vil prate, er dagligvarebransjen selv, som gjerne forteller om deres syn på konkurransen, og deres leverandører skulle gjerne sett at det sto flere varer i hyllene. Forskere, hvis fremste oppgave er å beskrive tilstanden heller enn å fronte egne meninger, lar seg gjerne også intervjue, så i mangel på krutt med avsender, oppsøker vi den objektive forskerstanden.
- Hvorfor betaler norske kunder 50 prosent mer for maten enn de gjør i andre europeiske land?
- Det er flere grunner til dette. For det første føres det en landbrukspolitikk som innebærer et grensevern på mange landbruksprodukter. Dette betyr at mange av de prisene viser, er priser som er fremforhandlet på innsiden av disse handelsbarrierene, og som ikke møter konkurranse fra andre land. Videre vil mange si at vår topografi med høy butikktetthet og store avstander gjør at vi får høyere transportkostnader enn i andre land. Vi har også en høy konsentrasjon både på leverandør og detaljistsiden. sier leder Arne Dulsrud ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
- Hva slags problemer medfører denne konsentrasjonen?
- Konkurransepresset blir da mindre i Norge enn det er i andre nordiske og europeiske land.
- Vi har ikke bare høyere priser, men også lavere utvalg enn i land vi liker å sammenlikne oss med?
- Ja. Vi kommer antakelig til å gjøre en undersøkelse på akkurat det. Den siste undersøkelsen vi gjorde er fra 2005, men den viste at vi har et lavere utvalg. Den viktigste grunnen til det er importvernet, og at Norge har en større andel lavprisbutikker enn andre land.
- Påvirkes utvalget også av maktkonsentrasjonen?
- Det er en veldig høy konsentrasjon på innkjøpssiden som gjør at det de fi re innkjøpssjefene bestemmer seg for å selge, er det norske forbrukere kjøper. Så det skjer en slags standardisering av forbrukeren som følge av konsentrasjonen på innkjøpsleddet.
- Hvorfor gjør ikke norske forbrukere opprør?
- Det kan tenkes at dagligvaremarkedet faktisk dreier seg om andre ting enn pris og vareutvalg, nemlig om det norske landbruket. Vi må huske på at vi har et importvern og en politikk som skal verne om det norske landbruket, om norsk mat og sørge for levekraftige bygder.
- Har kjedene noe ansvar her?
- Kjedene må bli tydeligere på sitt samfunnsansvar. Når de er så store som de er, så er også effekten av de innkjøpene de gjør større enn jeg tror de selv er klar over, og det gjør at det vil bli satt krav til dem når det gjelder deres samfunnsansvar. Både rekkevidden og makten deres er større enn de later til å vedkjenne seg. Dette handler jo også om helse, etikk, økologi osv. Som forsker ser jeg at når vi sammenlikner med utenlandske kjeder, fremstår de utenlandske som langt mer bevisste på dette, sier Dulsrud.
Norgesgruppens konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt Per Roskifte er ikke like bekymret over markedsstrukturen:
- Vi mener at konkurransen er svært effektiv og til glede for norske forbrukere. Bevisene for det må være prisutviklingen på matvarer. Hvis du ser på prisindeksen fra Statistisk sentralbyrå ser du at matvareprisene har hatt en svært hyggelig utvikling. Vi har også en effektivitetsvekst innenfor vår sektor, det betyr at vi gjør en god jobb med salg og distribusjon av dagligvarer.
Roskifte mener også at gjennomsiktigheten i bransjen er god nok.
- Konkurransetilsynet har etter min mening et sterkt innsyn i vår bransje, jeg vet ikke om noen annen bransje som overvåkes like nøye. De siste årene har de ikke hatt noen ting å kommentere. Dessuten har vi eksempler på utenlandske kjeder som ikke klarer å overleve her. Lidl, som er langt større enn de fire store i Norge, måtte gi tapt, og ICA sliter også. Alt dette tilsier at vi som er her gjør en god jobb.
- Hvorfor betaler norske forbrukere 50 prosent mer enn andre?
- Vi har høye priser på det vi kan tilbakeføre til norsk landbruks- og avgiftspolitikk. Mye er produsert bak et sterkt norsk importvern, og da vi gjorde en prisundersøkelse for å undersøke hvorfor vi har høyere priser, kom det fram to årsaker: langt høyere råvarepriser på førsteleddet og høye momssatser. Da momskuttet kom for noen år siden, gikk prisene ned for forbrukerne. Det er en direkte sammenheng her, sier Roskifte.
- Fikk dere ikke kritikk nettopp for at momsnedgangen ikke kom forbrukerne til gode?
- Nei, det er det noen som prøver å holde liv i, men all forskning viste at det kom norske forbrukere til gode og et samlet pressekorps sjekket priser både før og etter. Alle konkluderte med at momskuttet fungerte.
- Dere har også fått kritikk for å kreve skjulte bonuser fra leverandørene?
- Det kom en rapport i juni 2005 der Konkurransetilsynet gjennomgikk dette med hyllekrigen som den etter hvert ble kalt. Tilsynet brukte fem måneder på å granske bransjen uten at de fant noe kritikkverdig – verken hos Norgesgruppen eller hos våre konkurrenter. Samtidig ble det starten på den jevne rapporteringen som nå skjer til Konkurransetilsynet, uten at de har funnet noe på noen av disse heller, sier han.
- Du mener at man ville sette det i disse rapportene hvis det forekom slike skjulte bonuser?
- Ja absolutt, de satt der med skarpskodde advokater og fi kk se på hvordan vi drev med vår virksomhet. Vi ble møtt med påstander om korrupsjon og mafiatilstander, men da rapporten kom inneholdt den kanskje ikke de svarene man ønsket å finne, sier han.
– For et års tid siden kom det jo også en bok av Espen Bogen, som hadde jobbet hos en av leverandørene, en bok som også inneholdt sterke beskyldninger. Nå har vi – via media – fått høre at han har vært i møte med Konkurransetilsynet som i ettertid har sagt at de heller ikke nå hadde noe å sette fingeren på i forhold til det han brakte fram, sier han.
Espen Bogen selv avventer nå Landbruksdepartementets varslede maktutredning og mener at den må gi nye opplysninger i saken.
- Jeg har ikke snakket med Konkurransetilsynet, men de har fått en rekke spor å følge. De har blant annet fått navnet på en kilde som kan bekrefte at det var samarbeid mellom to av kjedene. Hvis Konkurransetilsynet ikke har gjort noe med det, og en maktutredning nå viser at jeg har gitt dem tips som de ikke har fulgt, så har de nok en gang ikke gjort jobben sin, sier Espen Bogen til Forbruker-rapporten.
(Foto: )
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)