Blinde og svaksynte opplever i dag store problemer i forbindelse med bestilling av fly og togbilletter, og ved bruk av minibank og ulike nettsider. Flere av de produktene vi har prøvd ut, oppfyller ikke kravene for universell utforming.
DISKRIMINERINGS- OG tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar i år. Loven inneholder bestemmelser om universell utforming, hvilket innebærer forpliktelser for en rekke offentlige og private virksomheter.
Med begrepet universell utforming mener man at produkter og omgivelser utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten at det skal være behov for tilpassing og spesielle tiltak. Målet er å oppnå likestilling og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette oppnår man ved å fjerne eksisterende funksjonshemmende barrierer og hindre at nye oppstår.
Forbruker-rapporten har sett nærmere på fire dagligdagse, digitale løsninger som skal være med på å gjøre hverdagen enklere for alle. Dette er:
• NSB – automat/opplysningsskjerm for togtider.
• Flytog – automat/opplysningsskjerm for togtider.
• Minibank.
• Tre nettsider.
To personer, en blind og en svaksynt, ble bedt om å utføre henholdsvis bestillinger og transaksjoner på de ulike automatene. De fikk også vurdere brukervennligheten til nettsidene.
Vår stikkprøvekontroll viser at NSB og Flytoget sine automater, samt nettsidene til NSB, SAS og Norwegian ikke tilfredsstiller disse prinsippene for universell utforming:
• Like muligheter for bruk.
• Fleksibel bruk.
• Enkel og lett forståelig bruk.
• Forståelig informasjon.
• Toleranse for feil.
• Minst mulig fysisk strev.
• Størrelse og plass for tilnærming og bruk.
«Kan du ikke få noen til å hjelpe deg med å bestille på nett?», er spørsmålet Hanne Beate Misund har fått når hun ringer kundeservice i forbindelse med bestilling av flybillett. Hun går blant annet glipp av rimeligere priser fordi hun er blind og flere nettsider er vanskelig å navigere på ved bruk av leselist.
- Om alt hadde vært tilgjengelig for meg på nettet, ville jeg foretrukket det fremfor telefon, for da kan jeg klare meg selv og ikke være så avhengig av andre. Jeg vil gjøre ting når det passer meg, sier hun.
Blinde og svaksynte er forbrukere som alle andre, men møter vanskeligheter når de ønsker å benytte seg av digitale løsninger. Birger Berentsen Kjelbye og Hanne Beate Misund føler seg lite verdsatt som kunder, og lurer på hvorfor NSB, SAS og Norwegian ikke har mer brukervennlige bestillingsløsninger på internett. Hanne Beate ønsker å bestille sine billetter på nettet, men det er vanskelig å navigere i bestillingsfunksjonen med leselist. Selv om hun skulle fått hjelp med bestillingen, mangler det uansett avkrysningsmuligheter for førerhund.
- Når jeg skal bestille billett, må jeg ringe kundetelefonen. Hvorfor har de ikke gjort sidene mer brukervennlige, og gjort det mulig å krysse av for hund når man skal med fly eller tog? Det ville gjort det veldig mye enklere for meg hvis disse tingene kom på plass, sier hun.
Å bestille flybillett er ikke gjort på et øyeblikk. Det er nemlig ikke lov til å ta med flere enn to hunder totalt om bord på et ordinært fly, mens regelen sier kun én hund på småfly. Derfor må det søkes om tillatelse for hunden først, før man er sikker på at bestillingen er i orden. «Dersom det viser seg at det ikke er plass til dyret på det aktuelle flyet, vil vi kunne endre billettbestillingen til vi fi nner ledig plass for passasjer og dyr. Forutsetningen for dette er at bestilling av dyr er gjort samtidig, eller umiddelbart etter billettbestillingen», skriver SAS på sine sider.
- Hvis de digitale løsningene hadde vært mer brukervennlige, hadde det vært mye enklere å klare seg selv, sier Hanne Beate. Hun ville også fått en økonomisk gevinst, siden mange selskaper tilbyr bedre priser på nett enn i andre kanaler. Med avkrysningsfelt for hund, ville hun dessuten få beskjed umiddelbart hvis det ikke er plass til førerhunden.
Det er heller ikke lett for Birger Kjelbye å bestille billetter på ulike nettsider. Selv om han forstørrer teksten på en nettside slik at han kan se den, er det vanskelig å se tekst i for eksempel rullegardinfelter. På nsb.no medfører dette at det kan være vanskelig å vite om han er i ferd med å kjøpe billett til Oslo Lufthavn eller Oslo S når han taster inn «Oslo» i bestillingsfeltet.
Når det gjelder selve utformingen av automatene til NSB og Flytoget, er saken ganske klar, i alle fall for blinde Hanne Beate. Det fungerer ikke. Begge automatene har såkalt touchscreen, noe som gjør det umulig for henne å kjenne hvor på skjermen hun trykker.
Mer brukervennlige automater vil hjelpe alle, både blinde og svaksynte, dyslektikere og de som vegrer seg for teknologi.
Svaksynte Birger måtte fram med lupen sin, og brukte godt og vel flere minutter på å gjennomføre billettkjøpet. Fordi lupen kom borti skjermen, ble dette oppfattet som en tasting, slik at han måtte trykke seg tilbake.
Han er en høy mann, noe som betyr at han må stå i en ubehagelig stilling med krummet rygg i flere minutter. Han foreslår at automatene skal komme i to høyder, slik at både rullestolbrukere og høye folk skal kunne bestille billett uten å utfordre smerteterskelen. Birger kan også tenke seg knapper man kjenner motstand i når man trykker på dem. Han mener det vil gjøre det enklere for alle passasjerer, uavhengig av syn. I tillegg vil det være gunstig hvis man får muligheten til å aktivere en stemmefunksjon med høretelefoner.
Det er ingen solskjerming på automatene plassert ved fl ytogterminalen på Oslo S, noe som gjør det vanskelig å se på grunn av for mye lys fra uteområdet.
- Selv med lupe er det helt håpløst å se noe her, det er liten kontrast på skjermen, sier Birger.
Det er også «hurtigsjekk» like ved automaten. Denne klarer ikke Birger å se før han blir fortalt hvor den står. Her kan man altså dra betalingskortet sitt, og bruke dette som elektronisk billett. Problemet er bare at det ikke går an å bestille honnørbillett.
- Man straffes med å måtte betale full pris fordi automatene ikke er tilgjengelige. Skulle jeg gjort dette alene, hadde jeg blitt stående uten å få det til. Taxi til fl yplassen er eneste løsning.
Hanne Beate klarer å dra kortet sitt i denne automaten hvis hun blir vist hvor den er, men det er også et problem for henne at hun kun får en billett til full pris. Imidlertid kan hun på forhånd ringe en kundetelefon og si at hun er på vei. Flytoget er kjappe med å skaffe en ledsager som kan kjøpe billett til henne på automat.
Både Hanne Beate og Birger skulle ønske at det var en knapp på siden av «hurtigsjekken», som man kunne trykke på for å få honnørbillett. Det hadde også vært ønskelig at lyden på maskinen var litt høyere, slik at de vet om bestillingen er gjennomført. En høyere bekreftelses-lyd ville være en fordel for alle på farten, mener de.
Det eneste Birger trekker fram som positivt ved flytoghallen, er ruteopplysningsskjermene. Fem tv-skjermer er plassert to meter over bakken, og sørger for at både folk som sitter i rullestol, og de som er svaksynte kan se hva som står der. Han sier det er første gang han har sett flytider på skjerm i Norge.
- Kontrastene her er veldig riktige: svart bakgrunn med gul skrift. Skjermene er ikke så store. Det er bra! Det blir vanskelig å se hvis de er for store. Kunne de ikke hatt noe liknende oppe også, undrer Birger. Oppe troner NSBs gigantiske tavle, tett oppunder taket. Birger foreslår at NSB burde ha samme type tvskjermer som ved flytoghallen. Slik ville langt flere klart å lese hva som står på skjermene.
For svaksynte, og især blinde personer, er det vanskelig å vite hvilke knapper man skal trykke på for å få tatt ut riktig beløp i minibank. Et samarbeid mellom Norges Blindeforbund og Nordea resulterte i mars 2007 at Norges første minibank for blinde og svaksynte ble presentert.
Nordea har med noen enkle grep og lave kostnader økt tilgjengeligheten for denne gruppen. Minibankene er såkalte taleføre, det vil si at man ved hjelp av medbrakte høretelefoner, kan få instrukser om hvor man skal plassere kortet og hvilke knapper på tastaturet man skal trykke på. Tastaturet er utstyrt med forhøyede symboler som gjør at blinde og svaksynte kan bruke maskinen. 130 000 nordmenn har så svekket syn at de regnes som synshemmede.
- Det er kjempeflott at en bank øker tilgjengeligheten for en gruppe funksjonshemmede. I praksis betyr jo det at Nordea sine minibanker blir mer attraktive for blinde og svaksynte, det er en vinn-vinn situasjon, sier Kari Anne Flaa i Norges Blindeforbund.
Hanne Beate har aldri brukt en minibank før, i redsel for at andre kan se koden hennes, og fordi hun heller ikke har visst hva som står på skjermen, eller hvor hun skal trykke.
- Jeg tar ut penger på posten og i butikk, forteller hun.
Med høretelefoner og vissheten om at tastaturet er skjermet, tester Hanne Beate en minibank helt alene for første gang. Hun finner ganske lett hullet hvor man kan plugge i høretelefonene, og så drar hun fram bankkortet. Den talende maskinen forteller hvordan hun skal gripe dette fatt, og transaksjonen gjennomføres med glans.
Hun er allikevel noe skeptisk til å skulle ta ut penger helt alene på et såpass travelt sted som Oslo S. En skjermet minibank i egen boks, à la de gamle, røde telefonboksene, hadde vært ideelt, mener hun.
Birger er mer vant til å bruke minibank, men hadde nylig en uheldig opplevelse.
- Jeg skulle ta ut penger og siktet meg inn mot den ledige maskinen av i alt tre stykker, som stod i midten, sier han. Birger ønsket å ta ut 1000 kroner og trykket på det som angivelig viste riktig pengebeløp. Stor var derimot forskrekkelsen da det, som han så fint beskriver, «kom ut masse monopolliknende sedler».
- Jeg skjønte jo ingen verdens ting, men det viste seg snart at minibanken jeg hadde brukt, kun var ment for å ta ut valuta. Jeg hadde tatt ut 1000 euro, sier han både oppgitt og lattermildt.
- Det burde stått mye tydeligere at dette var en valuta-minibank! Ikke godt nok
Forbrukerrådet er ikke spesielt fornøyd med tilgjengeligheten på de undersøkte automatene.
– Vi er skuffet, men dessverre ikke overrasket, over resultatene. Det burde være en selvfølge med god brukervennlighet i flere kanaler. Også de næringsdrivende vil spare tid og ressurser ved å tilpasse automater og nettsider til alle brukere, sier rådgiver Ragnhild Olin Amdam.
NSB påpeker at de bestreber seg på å lage best mulig løsninger for alle, og at mye er gjort på automatene for å gjøre brukervennligheten bedre for svaksynte.
- Vi har blant annet økt kontrastene på skjermen og tatt bort forstyrrende elementer for å gjøre lesbarheten bedre. Men med touchscreen-teknologi må man dessverre se til en viss grad, for å kunne bruke automatene, sier informasjonssjef i NSB Åge-Christoffer Lundeby.
(Foto: Scanpix)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)