Bankene må betale tilbake milliardbeløp

Hører til bank og investering

DnB NORs salg av to lånefinansierte strukturerte spareprodukter har vært i strid med god forretningsskikk, heter det i dag i en uttalelse fra Bankklagenemnda. Dette betyr at banken må betale kundene tilbake det den har tjent på lånene – gebyrer, renter og provisjoner. Låneavtalene faller også bort.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 20.01.2009 15:25

- Uttalelsen innebærer at bankene nå må rydde opp og betale tilbake, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet. - Dette produktet var rett og slett ikke godt nok, sett med kundenes øyne – og skulle ikke vært solgt. Kunden skal holdes skadesløs, sier Forbrukerrådets direktør.

14 milliarder i tap

Formelt sett gjelder uttalelsen i Bankklagenemnda en enkelt klager og to produkter, men saken er prinsipiell og får betydning for langt flere: Norske kunder har de siste årene lånt 38 milliarder kroner til strukturerte spareprodukter.

Ifølge rapport fra Kredittilsynet 1. jan 2008 om sammensatte spareprodukter var det en foreløpig topp 2. kvartal 2006, da utestående investeringer utgjorde 50 mrd kroner i norske banker. Ved årsskiftet 2006/2007 hadde bankene lånt ut 34 mrd kroner til investering i sammensatte spareprodukter. Kundene har anslagsvis tapt om lag 14 milliarder kroner på denne typen lånefinansierte produkter de siste årene, har bladet ”Dine Penger” anslått.

Uttalelsen fra Banklagenemnda er en entydig seier for forbrukerne som har kjøpt strukturerte spareprodukter: ”Klager har krav på å bli stilt som om investeringsavtalene og låneavtalen ikke var inngått”, sier flertallet i Banklagenemnda i sitt vedtak. Mindretallet, de to representantene fra banksiden, mener bankene har opptrådt i samsvar med god bankskikk – og at låntakerne er forpliktet etter de avtalene som ble gjort.

Les vedtaket fra Bankklagenemnda.

I strid med god bankskikk

Bankklagenemnda har vurdert to strukturerte produkter utstedt av DnB NOR høsten 2000 og som hadde endelig oppgjør i november 2006. En kunde klaget på oppgjøret - og hevdet at markedsføringen av produktene, og spesielt et lånebasert tilbud, var systematisk skjev i forhold til realitetene. Han hevder at slik produktet var konstruert, var det svært sannsynlig at en lånefinansiert investering ville gi et netto tap – uten at det var advart mot det i prospektene. Og Bankklagenmnda har gitt ham rett.

Det rettslige hovedspørsmål i saken har vært hvorvidt bankens salg av såkalte strukturerte produkter er skjedd i strid med god bankskikk, etter avtaleloven og dagjeldende lov om verdipapirhandel. Hovedspørsmålet i tvisten er hvorvidt forventet produktavkastning med lånefinansiering var positiv eller negativ.

I en uavhengig sakkyndig rapport til Bankklagenemnda felte professor Thore Johnsen ved NHH i fjor høst en knusende dom over de lånefinansierte strukturerte produktene bankene har bydd forbrukerne de siste årene: De er elendige investeringer, der det forventes at kundene taper penger. I tillegg har produktene også skjulte kostnader.

Nemndas uttalelse

Bankklagenemnda legger i sin uttalelse i dag til grunn at banken ikke har oppfylt sin bevisbyrde ved å godtgjøre at produktet med den tilbudte lånefinansiering hadde en tilstrekkelig forventet positiv produktavkastning. Banken har ved å beregne seg en ikke ubetydelig tilretteleggermargin og ved å kreve en lånerente som ikke reflekterte den risiko banken var eksponert for, forverret avkastningsmuligheten til det produktet banken solgte.

Samlet sett er flertallet Bankklagenemnda kommet til at bankens salg av såkalte strukturerte produkter er skjedd i strid med god bankskikk, og at det er i strid med god bankskikk å gjøre avtalene med klager gjeldende ved å fastholde at klager er bundet av avtalen om investering i aksjeindeksobligasjonene.

Mindretallet i nemnda, representantene for bankene, mener at banken ikke kan anses å ha opptrådt i strid med god bankskikk: DnBNOR har fremlagt beregninger som sannsynliggjør at forventet produktavkastning ved lånefinansiering med sannsynlighet kunne bli positiv, mener mindretallet. - og klageren er derfor etter mindretallets vurdering både forpliktet av investeringsavtalene samt av fastrentelåneavtalen som klager inngikk med banken.

Be om å få kjøpet hevet

Uttalelsen fra Banklagenemnda er rådgivende, men bankene har ingen grunn til å tro at neste rettsinstans – Tingretten – vil behandle saken annerledes, mener Forbrukerrådet. Fremgangsmåten og bevisene vil være de samme.

I første omgang har alle som kjøpt de samme produktene grunn til å få hevet kjøpet. - Men vi mener også at vedtaket får betydning for de som har kjøpt tilsvarende produkter hos DnBNOR og hos andre tilbydere, fordi det er så mange likhetstrekk ved avkastningsmulighetene og kontantstrømmene produktene genererer, sier underdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. - Det første kundene nå må gjøre er å klage til banken og andre kredittytere – og deretter til Bankklagenemnda, råder underdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.

- Uttalelsen sier at hvis du har kjøpt denne typen produkt, så faller avtalene bort. Produktene var for dårlig. Klag skriftlig så snart som mulig. Du finner standardbrev på forbrukerportalen.no, råder Jorge B. Jensen.

Forventer at banken følger vedtaket

- Bankene pleier normalt å etterleve uttalelsene i nemnda. Det er å oppfylle sitt samfunnsansvar. Vi forventer at de gjør det denne gangen også, sier Jensen. - Hvis ikke er vi villige til å forfølge saken og støtte forbrukere som omfattes av uttalelsen, uansett hvor langt det går i det sivile rettssystemet, sier Jorge B. Jensen.

- Uttalelsen innebærer at bankene nå må rydde opp og betale tilbake, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet. (Foto: )