Svenskehandelen: Baconmysteriet

Mens politikerne freste valgflesk, dro Forbruker-rapporten på fleskehandel til Sverige. En pakke bacon koster hele tre ganger mer i Norge. Å få svar på hvorfor, involverer norske julemiddager, inneffektivt landbruk og norsk politikk.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 30.10.2009 07:00 Også publisert i Forbruker-rapporten oktober 2009

KJØTT ER MYE dyrere i Norge enn i de fleste andre land. Men bacon er ekstra dyrt. Er det kanskje bacon som feter opp kontoene til dagligvaremilliardærene, eller er det bønder og tollvesenet som stikker av med pengene? Å finne ut hvorfor bacon er uforholdsmessig dyrt i Norge, er ikke helt enkelt.

Hos Landbruksdepartementet, som er øverste ansvarlige for norsk baconpolitikk, lover de å se på saken. Hos butikkjedene bedyrer de at det er mager profitt på bacon, men noen tall vil de ikke ut med.

– Ikke fett

Hos ICA og Rimi får vi følgende forklaring på de svulmende baconprisene i Norge:

– Slakteprisen på gris i Sverige er en god del lavere enn i Norge. I tillegg påvirkes også bearbeidingskostnadene av et mye større slaktevolum i Sverige, noe som bidrar til lavere priser. Lønnskostnadene er som kjent en god del lavere i Sverige, noe som gjør seg gjeldende i hele verdikjeden, forklarer Bernt Ove Svendsen som er ansvarlig for baconprisene i ICA- og RIMI-butikkene.

Hos konkurrenten Coop Norge er det heller ingen jubel over norske priser.

– Coop har lavere avanse på kjøtt enn på de fleste andre produktkategorier. Det er selvsagt variasjoner, basert på etterspørsel og sesong, men i snitt ligger vår avanse på bacon og annet kjøtt godt under snittet for avanse på andre produkter, sier Bjørn V. Kløvstad som er informasjonssjef i Coop.

Noen tall for de magre avansene på svinefett får vi ikke. Derimot må norsk landbruk ta sin del av skylden.

Ineffektivt og smått

– I Norge er det mange små slakterier. I Sverige og Danmark er det noen få store. Norske svinegårder har konsesjonsgrenser, og kan ha maks 2100 slaktegris, mens i Sverige finnes det ingen slike grenser. Det er høyere avgifter og gebyrer i Norge som må dekkes inn. Dessuten får norske bønder mer for kjøttet, sier Johanne Kjuus som er utreder ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Norske slakterier er også små og dyre, noe som feter opp bacon-prisene.

– Det danske og svenske foredlingsleddet er mer effektivt enn det norske. Norske Norturas innsparingsplan er uttalt å måtte omfatte en halvering av dagens kostnadsbase. Det som skjer i disse to leddene, fram til oss som grossist og detaljist her i Norge, blir også sterkt berørt av markedsregulatorrollen som Nortura har. Man har årlige målpriser som settes etter de årlige jordbruksforhandlingene. Altså er det ikke bare markedet som setter prisen, men bondens lønnskrav til staten, forklarer Kløvstad.

Hos slakterinæringen legger de vekt på den vanlige forklaringen.

Dyre Norge

- Alle ledd i Norge har et høyere lønns- og kostnadsnivå som må dekkes inn. I motsatt fall må vi gjøre som svenske Scan. De sender sideflesket til Polen for kutting og pakking med vesentlig lavere kostnader, sier Grethe Skundberg som er informasjonssjef i Nortura.

Norske politikere er også ansvarlige. De har vedtatt at matmomsen i Norge er to prosent høyere enn i Sverige. Det er også politikerne som har bestemt at norske produsenter skal være små, og dermed dyre. I tillegg har de vedtatt høye tollsatser, slik at vi tvinges til å spise norskprodusert bacon.

Konkurransen mellom de ulike dagligvarekjedene i Norge er heller ikke mye å skryte av.

– Det er få aktører, noe som kan bety mindre konkurranse og høyere priser i Norge enn andre nordiske land, sier Mikal Sveinsvoll i Konkurransetilsynet som nå skal gå bransjen nærmere etter i sømmene.

Fleskeselgerne peker også på norske juletradisjoner som medskyldig i at bacon er grisedyrt i Norge.

Julegris

– Det er sideflesk som er råstoff til bacon og ribbe. Både Sverige og Norge har stort overskudd med sideflesk. I Norge fryser vi ned store mengder av dette gjennom året, og selger det til juleribbe. Dette betyr at det blir mindre råstoff til å lage bacon av, noe som påvirker mengden bacon som tilbys, og dermed prisen. I Sverige er det derimot ingen tradisjon med å spise ribbe, noe som gjør at sideflesk benyttes nesten utelukkende til bacon. Dette gir dermed et stort overskudd av bacon i markedet, noe som driver prisen nedover, forklarer Svendsen.

Vil man ha billig bacon i stekepanna, er svenskehandel tingen. Kvoten er ti kilo, noe som holder en stund.

Etter mye venting og flere purringer, venter vi fremdeles på en forklaring fra Landbruksdepartementet, men det er sånn sett ett fett.

(Foto: )