Regjeringen støtter kampen mot nytt forbrukerdirektiv

Regjeringen støtter forbrukerorganisasjonenes motstand mot EU-kommisjonens forslag til nytt forbrukerdirektiv. – Støtten er svært viktig i kampen mot et svekket forbrukervern, mener Forbrukerrådet.

Øyvind Herseth Kaldestad Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 02.03.2009 08:00

Statssekretær Astrid Aas Hansen i Justis- og politidepartementet slo fast at regjeringen er sterkt skeptisk til forslaget om totalharmonisering. Hun lovte samtidig at regjeringen vil arbeide aktivt, både på nordisk- og på EU-nivå, mot en slik svekkelse av det norske forbrukervernet.

Dette kom frem på et møte Forbrukerrådet og Forbrukerombudet hadde med den politiske ledelsen i Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet torsdag 27. februar. Temaet for møte var EU-kommisjonens forslag til nytt forbrukerdirektiv.

- Det er gledelig at regjeringen tydelig tar avstand fra forslaget, og at vi er samstemte i ønsket om at norske myndigheter fortsatt skal ha selvstendig lovgivningsmyndighet på forbrukerområdet, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

- Den klare støtten fra regjeringen er viktig i kampen mot et svekket norsk forbrukervern. Vi vil nå sammen med regjeringen arbeide for at det forbrukersidens syn får gjennomslag i Europa, sier Forbrukerombud Bjørn Erik Thon.

Sterk motstand

EU-kommisjonens forslag om såkalt totalharmonisering av de europeiske forbrukerdirektivene er sterkt omstridt, og har møtt massiv motstand fra forbrukersiden i Europa. Også i Norge har forbrukere har engasjert seg, og har blant annet dannet ett opprop mot forslaget på Facebook, som nå nærmere seg 7000 medlemmer.

Forbrukerrådet og Forbrukerombudet la på møtet fram noen grunnleggende forventninger til regjeringen, inkludert at regjeringen klart må si nei til totalharmonisering i denne saken.

Justis- og politidepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet vil i videre arbeidet vurdere om det er aktuelt med mer konkret samarbeid med forbrukerorganisasjonene.

Konsekvenser

Sannsynlige konsekvenser for norske forbrukere, dersom forslaget går igjennom:

• Reklamasjonsfristen senkes fra fem til to år
• Begrenset adgangen til å slå ned på urimelige avtaler mellom selger og forbruker
• Rettigheter ved forsinkelse svekkes vesentlig
• Fristen for å klage nå man oppdager feil går fra minimum to måneder til maksimum to måneder
• Angrefristen ved fjernsalg reduseres fra maks ett år til maks tre måneder når det ikke er informert tilstrekkelig om angreretten.

I tillegg er vesentlige regler som vi har i dag unnlatt forslaget. Dette gjelder blant annet paragraf 8 i kredittkjøpsloven som gjør det mulig å fremme pengekrav mot banken dersom du har kjøpt en mangelfull vare eller tjeneste på kreditt. Retten til å gå direkte på produsent ved feil på produkter er heller ikke tatt med.

(Foto: )