Forbrukerrådet etterlyser tiltak etter en forsommer i kortsvindelens tegn. Bankene må snarest ta ansvar: Tastaturene må skjermes bedre. Og en gul stripe ved minibanken ordner køen – og hindrer innsyn for svindlere.
Forbrukerne får dette rådet: Vær ekstra forsiktig ved minibanker på trafikknutepunkter som jernbanestasjoner og flyplasser. Disse er erfaringsmessig "farligere" enn andre minibanker.
Og tap aldri kortet av syne. Hvis du må gi det fra deg, kontroller at du får riktig kort tilbake. Og der man har kort med chip - og automatene tar chip - må kundene bruke chippen direkte i betalingsautomaten, ikke først magnetstripen og så chippen.
Kortsvindelen har nådd nye høyder denne sommeren også her i landet: Betalingskort stjeles og misbrukes, svindlere lurer til seg pin-koder ved å filme ved bankautomater og terminaler, og de kopierer kort og magnetstriper.
Politiet i Hedmark jakter fortsatt på kortsvindlere som i juni kopierte – skimmet – kort i Hamar-området. I tillegg har de lurt til seg pin-koder – og har enkelt tatt ut flere titalls tusen kroner via en minibank i Italia.
Og det stjeles, kopieres og filmes ved kortautomater og i kasser landet rundt:
De som svindler med bankkort retter seg nå inn mot betalingsterminalene i butikkene og kioskene. Mens minibanker nå sikres mot skimming og avlesing, er 100.000 terminaler åpent plassert på diskene i forretninger, bensinstasjoner og kiosker.
- Her kan svindlere enkelt sikre seg koden din ved å titte deg over skulderen når du taster, forteller direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.
FNH meldte tidligere i år at kortsvindelen var økende: Det ble svindlet for rundt 200 millioner kroner i 2008, mot 141 millioner kroner året før.
Det er de siste månedene stjålet flere betalingsterminaler fra butikkene. De blir brukt til kopiering av data fra magnetstripene på kort. Dette er en ny svindelmetode, som nå brer om seg.
Allikevel er det er fortsatt mest svindel i utlandet. Noen opplever at kortet deres blir misbrukt i minibanker, hoteller eller restauranter når de er på reise. Mange terminaler i utlandet har ikke chips-teknologi, og er mindre sikre.
Svindlere kan få tak i pin-koden, for deretter å stjele kortet. I andre tilfelle er det såkalt skimming, eller kopiering av informasjonen i magnetstripen som blir utført. I Norge er minibanker blitt bedre sikret mot installasjon av skimmingutstyr, men skimmingen og annet misbruk er i stedet flyttet over til butikkterminalene.
- Folk bør være ekstra påpasselige hvis de skal på sommerferie utenlands. Svindlere kan ha montert kopieringsutstyr på minibanker og terminaler, advarer Forbrukerrådet.
- Skjul koden når du taster den inn, og ikke se på det som et tillitsbrudd mot dine medmennesker.
- Med så mange kortmisbruk, må banker og terminaleiere i større grad ta ansvaret for sikkerheten, mener Forbrukerrådet.
- Bankene igangsette tiltak som kan redusere misbruk av kundenes kort, samt bistå dem med å sikre bevis, bl.a. oppfordre/råde kundene til å be om å få utlevert video når misbruk har skjedd.
Og sikkerheten kan forbedres med svært enkle grep, påpeker Forbrukerrådet:
- Det kan bl. a. skje ved bedre fysisk avskjerming av tastaturene og gjennom å sikre bevis – ved video o.l., som ellers ofte blir slettet av hensyn til personvernet. Hun peker på et par enkle tiltak, som Forbrukerrådet nå mener må innføres:
Men kundene har også ansvar: - De må sørge for å oppbevare kortet trygt, kort og kode skal oppbeveres atskilt og inntastingen av PIN-koden skal skjules, råder Randi Flesland. Hun råder kundene til å sørge for straks å få kortet tilbake når man har gjort et innkjøp.
I nettbanken kan du opprette en mobilvarsling, som gjør at du får en tekstmelding hver gang kortet ditt blir brukt. Dette er en ny tjeneste, som bl a tilbys av DnB Nor og Postbanken.
Du vil dermed også bli varslet om uttak, dersom kortet ditt er stjålet uten at du har merket det – eller at det blir gjort uttak med en kopi av kortet. Forbrukerrådet råder deg til å være føre var:
1. Få deg kort med Chip. Det bedrer sikkerheten.
2.Vær særlig aktsom ved minibanker på trafikknutepunkter som jernbanestasjoner og flyplasser. Disse er erfaringsmessig "farligere" enn andre minibanker.
Hvis du må gi det fra deg, kontroller at du får riktig kort tilbake.iden da man lot kortet ligge i baren for å vise at man var kar på byen er over. Betal heller hver gang eller med kontanter.
Skjerm inntastingen av kode Det er likevel mange fordeler med å bruke kort. Særlig hvis det skal vise seg at det du kjøper har mangler. Da gir kredittkjøpslovens paragraf 8 gir deg i visse tilfeller rett til å få erstatning fra banken eller kortselskapet.
Flesland forteller at saker etter misbruk av betalingskort er en gjenganger i Bankklagenemnda. En tid var om lag halvparten av alle henvendelsene til nemnda slike saker. Men nemndas flertall gir ofte banken medhold i at kundene har opptrådt grovt uaktsomt i saker der spørsmålet er om kunden har oppbevart kort og kode sammen . Dette ut fra mangelen på andre holdepunkter eller bevis.
Selv om du ikke har vært uaktsom, må du må selv dekke en egenandel inntil kr. 800, for tap som skyldes andres misbruk av betalingskortet ditt, når pin-koden er brukt. Videre vil du måtte dekke inntil kr. 8000,- dersom du har utvist grov uaktsomhet ved bruk eller oppbevaring av kort og kode.
Du må selv bære en større del av tapet når:
Gode råd ved bruk og misbruk av kort
Handelsbanken har tilbudt kundene sine at de kan begrense de geografiske områder der kortet kan benyttes. Også andre banker tar nå etter:
Gjennom enkle tastetrykk i nettbanken kan kundene velge om de vil at kortet ikke skal kunne brukes: Dersom kriminelle får tak i et kort, som eieren har bestemt bare kan brukes i Europa, vil svindelen med dette kortet ikke være mulig utenfor vår verdensdel.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Forbrukerrådet etterlyser tiltak etter en forsommer i kortsvindelens tegn. Tastaturene må skjermes bedre. Og en gul stripe ved minibanken ordner køen – og hindrer innsyn for svindlere, sier Randi Flesland. (Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)