Facebook utfordrer forbrukervernet

Halvparten av norske nettbrukere er deltakere i nettsamfunn. – Innhenting og sammenstilling av personopplysninger utfordrer forbruker- og personvernet, mener Forbrukerrådet.

Øyvind Herseth Kaldestad Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 03.07.2009 09:15

Bruken av sosiale nettverk brer om seg – og 1,5 millioner nordmenn er nå registrerte brukere på Facebook. Samtidig foregår en stadig økende innsamling og sammenkobling av informasjon som brukerne gir fra seg.

- Vi vet at vi blir kartlagt og at profilene brukes til markedsføring og videresalg. Dette gir klare utfordringer knyttet til personvernet og uønsket bruk av personopplysninger til kommersiell utnyttelse, sier rådgiver Hans Marius Graasvold.

– Morgendagens forbrukere formes gjennom lagring og bruk av informasjon som man etterlater seg på internett. Det er viktig at vi får kjennskap til hvem som kartlegger atferden vår, hvordan profilene våre ser ut, hvem som har tilgang til opplysningene og hvordan disse benyttes.

Oppdrag til SINTEF

Forbrukerrådet ber nå SINTEF utrede hvordan forbrukernes stilling blir påvirket av sosiale nettverk, søkemotorer og nettbutikker. Utredningen skal også gi anbefalninger til nettbrukere og legge frem forslag til eventuelle tiltak som bør iverksettes av næringen og offentlige myndigheter.

- Personvernet er sårbart i møte med teknologiske utviklingen. Dagens teknologier blander personlig kommunikasjon og massekommunikasjon, noe som er med på å viske ut skille mellom det offentlig og det private på nettet, sier forsker Petter Bae Brandtzæg i SINTEF, som leder utredningsarbeidet sammen med kollega Marika Lüders.

Forbrukerrådet har som en del av prosjektet opprettet Facebook-siden Bedre beskyttelse av personopplysninger på Facebook . Her blir det løpende blir lagt ut informasjon om prosjektet og mulighet til å komme med innspill i det videre arbeidet.

Morgendagens forbrukere

Nettsamfunn som Facebook, MySpace og YouTube tilbyr tjenester knyttet til kommunikasjon og underholdning, uten at det øyensynlig betales noe for deltakelsen. Få tenker over at penger er byttet ut som valuta til fordel for personopplysninger.

- Selvpresentasjon i nettsamfunn gjenspeiler i stor grad hvem i er og hvilke interesser vi har. Vi legger villig ut navn, kontaktinformasjon og bilder, og publiserer politiske og kulturelle preferanser, ofte uten tanke på hvordan disse opplysningene kan bli benyttet av andre, sier Petter Bae Brandtzæg.

- Økt omsetning av personopplysninger gjør at kommersielle aktører kan målrette og skreddersy markedsføringen på et helt annet nivå enn tidligere. Personopplysninger er et attraktivt byttemiddel mot økonomiske eller praktiske fordeler, sier Hans Marius Graasvold.

Avtaleapati

Forbrukerrådet har tidligere erfart at sosiale nettsteder forholder seg svært romslig i forhold til utnyttelse og mulighet for videresalg av brukernes personopplysninger. Samtidig er det en utstrakt apati blant forbrukerne når det gjelder å sette seg inn nettstedenes avtalevilkår.

- Et viktig mål med utredningen er å få en oversikt over kritiske og tvilsomme avtalevilkår ved sosiale nettverk. Vår erfaring er at brukerne i liten grad har kjenner til eller har kontroll på informasjonen de publiserer, sier Hans Marius Graasvold.

SINTEF skal etter planen levere en ferdig rapport til Forbrukerrådet i løpet av oktober i år, men vil allerede i løpet juni i år rapportere resultater fra en større undersøkelse om nordmenns nettsamfunnsvaner og holdninger til personvern.

- Vi vet at at profilene brukes til markedsføring og videresalg. Dette gir klare utfordringer knyttet til personvernet og uønsket bruk av personopplysninger, sier Hans Marius Graasvold. (Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven)