- Medietilsynets enkeltkanalutredning står til stryk

Hører til digitale tjenester

- Det er vesentlige mangler ved Medietilsynets utredning om enkeltkanaler i TV-nettet, mener Forbrukerrådet, og ber nå kulturminister Trond Giske utrede digital TV-distribusjon, inkludert muligheten for enkeltkanaler og åpne nett.

Øyvind Herseth Kaldestad Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 23.01.2009 06:00

- Medietilsynets rapport er ikke egnet som beslutningsgrunnlag for spørsmålet om større valgfrihet i TV-markedet. Forbrukerrådet har vesentlige innvendinger når det gjelder både fokus, metode og konklusjon, sier rådgiver Hans Marius Graasvold i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet ber nå regjeringen utarbeide en stortingsmelding om digital TV-distribusjon, hvor det redegjøres for de langsiktige målsettingene for digital-TV.

- Tilsynets utredning har et svært kortsiktig perspektiv, og skaper manglende forutsigbarhet for forbrukerne og aktørene i TV-markedet. Tilsynet varsler også at det kan bli aktuelt å gripe inn med regulering på et senere tidspunkt, uten å utdype hva som kan utløse en slik regulering, sier Hans Marius Graasvold.

- En utredning uten en klart definert målsetting gir liten mening. Og når Kringkastingsmeldingen fra 2007 i all hovedsak nøyer seg med å beskrive utiklingstrekk, gjenstår det å se hvilke kultur- og forbrukerpolitiske målsettinger regjeringen faktisk har for fremtidens TV-distribusjon.

Feil utgangspunkt

Medietilsynet tar i utredningen utgangspunkt i at valget står mellom ”kun enkeltkanaler” eller ”kun kanalpakker”. Forbrukerrådet mener en slikt enten–eller-tilnærming er lite hensiktsmessig, og i stor grad leder frem mot ett allerede gitt svar.

Forbrukerrådet har tidligere argumentert for at norske TV-seere selv bør få velge hvilke kanaler de skal ha inn i stua, og ikke måtte "super size" med store programpakker for å få tilgang til enkeltkanaler.

- Vi har gjennom egne undersøkelser dokumentert at forbrukerne ønsker tilgang til både pakker og enkeltkanaler, og at de er villige til å betale for denne friheten, sier Hans Marius Graasvold.

Økte kostnader

I utredningen påpeker Medietilsynet at enkeltkanalløsninger er teknisk mulig, men at kostnadene som ved en slik oppgraderinger er så store at en omlegging ikke er hensiktsmessig. Frykten for kostnadsøkning er ikke videre begrunnet.

- Tilsynet sier selv i rapporten at prispåslaget for forbrukeren i høyden blir kortsiktig. Og få, om noen, teknologiske skifter har vel skjedd uten kostnader eller endringer i forretningsmodeller, sier Hans Marius Graasvold.

- En midlertidig økning av kostnadene bør uansett ikke sett være et argument mot bruk av ny teknologi eller nye distribusjonsformer, dersom disse over tid er til forbrukernes.

Åpne nett

En test nylig utført av Forbrukerrapporten viser at tilknytning til distributør i enkelte tilfeller er avgjørende for de kanalene forbrukeren får inn. Undersøkelsen avdekket også at pris og tilgang til sentrale kanaler varierer sterkt fra distributør til distributør.

- Det er et problem at forbrukere i stor grad låses til bestemte leverandører avhengig av hvilke kanaler de ønsker å se og hvem som eier kabelnettverket i nabolaget, sier Hans Marius Graasvold.

- Lukkede kabelnettet gjør det også vanskelig for andre tilbydere å etablere seg, noe som begrenser innovasjon og forbrukernes tilbud av innhold og tjenester.

Forbrukerrådet ser det derfor som naturlig at regjeringen i en stortingsmelding om digital-TV også tar for seg hvorvidt kabel- og fibernett bør åpnes, dersom dette er nødvendig for at andre leverandører skal kunne tilby programinnhold og andre tjenester.

- En avklaring omkring åpne nett fremstår som svært viktig for utiklingen av morgendagens TV-tilbud. Vi ber derfor regjeringen om å utrede denne saken i nær fremtid, sier Hans Marius Graasvold.

- Medietilsynets rapport er ikke egnet som beslutningsgrunnlag når det gjelder spørsmålet om større valgfrihet i TV-markedet, sier Hans Marius Graasvold. (Foto: Knut Falch)