De to største bankaktørene, det mest profilerte rådgivningsforetaket og to sparebanker snubler og ”stryker” i Forbrukerrådets undersøkelse av finansiell rådgivning. Av totalt 62 kundemøter resulterte 35 i karakteren ikke bestått, som er et uakseptabelt nivå for finansinstitusjoner.
Sparebank1 kommer dårligst ut, men også Acta, DnBNOR og Nordea synder gjentatte ganger mot regelverk og egne normer.
Det er manglende oversikt over totalkostnader ved investering og mangler på skriftlig dokumentasjon som går igjen. Selgere av spareprodukt gir videre mangelfull opplysning om risiko - og det gis lite tid for kunden til å områ seg.
- Kundene har krav på å få vite hvor mye det reelt koster å gjøre en investering, sier Forbrukerrådets direktør, Randi Flesland.
- Når forbrukerne tilbys spareprodukter, må de få oversikt over sentrale opplysninger, som kostnader og dessuten alle former for gebyrer allerede i salgssituasjonen, sier Randi Flesland.
- Det går tydelig fram av resultatene i undersøkelsen at det er nødvendig med en kvalitetssikring av både råd- og rådgivere i denne bransjen, påpeker Randi Flesland.
Hensikten med Forbrukerrådets undersøkelse har vært å finne ut hva som tilbys av spareprodukter, og hvilken finansiell rådgivning som gis i privatmarkedet innenfor sparing og plassering.
Det er bra at Forbrukerrådet gjør denne typen undersøkelser, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.
- Det er viktig at spareprodukter beskrives og utformes slik at forbrukerne får reelle muligheter til å treffe informerte og begrunnede valg.
Undersøkelsen ser på i hvilken grad norske finansinstitusjoner etterlever gjeldende regelverk om investorbeskyttelse (MIFID) og kravet til god forretningsskikk i henhold til Verdipapirhandelloven. I tillegg har man tatt utgangspunkt i finansbransjens egne atferdsregler om god rådgivningsskikk.
Besøkene var fordelt på tre regioner, henholdsvis Oslo-området, Hordaland og Vestfold/Telemark. Det ble også gjort to observasjoner utenom disse geografiske områdene.
Undersøkelsen av finansielle rådgivningstjenester avdekker at:
Sparebank1 kommer dårlig ut i undersøkelsen. Blant annet blir det ”stryk” for banken på tydeliggjøring av risiko, kostnader, likviditet og tidshorisont.
I Rådgivningssamtalene Forbrukerrådet gjennomførte hos Acta ble det syndet i 41 prosent av besøkene på skriftlig dokumentasjon av hva som var gjennomgått. I 24 prosent av besøkene opplever kjøper å få for lite tid til å områ seg. Det ble foretatt 17 kundemøter totalt hos Acta.
I DnB NOR var det totalt 15 kundemøter. Banken får i 47 prosent av tilfellene ikke-bestått i forhold til opplysning om totale kostnader, i tillegg gis det i 5 tilfeller anmerkning på mangel på skriftlig dokumentasjon. DnB NOR slurver mest med kartlegging av kundenes økonomisk situasjon - sammenliknet med de andre institusjonene.
Nordea får ikke-bestått på informasjon om totale kostnader og skriftlig dokumentasjon, med henholdsvis 27 og 33 prosent, av i alt 15 besøk. I tillegg føler ikke kundene at de blir gitt tilstrekkelig tid til å områ seg, det gis totalt 4 ganger ikke-bestått på dette.
For sparebankene er det ujevn kvalitet på rådgivningen og stort sprik mellom de forskjellige kundemøtene, hvor det er tilfeller av ikke-bestått ved alle parameterne som ble brukt.
Forbrukerrådets ryddepakke – forslag til tiltak
Forbrukerrådets undersøkelse i sparemarkedet viser at forskjellige typer kunder får nøyaktig samme råd hva angår kjøp av spesifikke spareprodukter
- Rådgivning bør etter Forbrukerrådets bestemte oppfatning bestå av objektive og uavhengige råd tuftet på det beste for kunden, samt at kunden må ha mulighet til å velge blant de beste spareproduktene i markedet
- Finansinstitusjonene skal ikke lenger kunne kalle sitt salg av spareprodukter for rådgivning, ei heller burde selgerne kunne kalle seg rådgivere
- Sparing som tjeneste blir ikke mindre viktig selv om finansinstitusjonene kaller det salg av spareprodukter. Å kalle det salg, blir mer tydelig i forhold til kundene, og man sikrer at det ikke oppfattes at institusjonen tilbyr objektive og uavhengige råd.
- Forbrukerrådet foreslår at finansinstitusjonen legger fram regneeksempler på hva et investeringsprodukt koster for kunden. Her må det gå tydelig fram hva honorarer til forvalter spiser av kundens eventuelle avkastning
- Kostnad ved kjøp av investeringsprodukter må komme klarere frem på salgsprospekt og markedsføringsmateriell. Dette er en oppgave for Forbrukerombudet å ta seg av.
- Spareprodukter må gis en utforming og en tilhørende informasjon/dokumentasjon som gir brukerne reelle muligheter for sammenligning av forskjellige produkter og dermed grunnlag for å treffe begrunnede valg.
- Forbrukerrådet tar til orde for en standardisert versjon av salgsprospekter for investeringsprodukter – og vil ta dette opp med Kredittilsynet.
- Det må lages en norm for når kunden skal få med seg den skriftlige dokumentasjonen av hva som er sagt i kundemøtet
- Det er nødvendig at bransjen utformer enklere og langt mer informative skjemaer enn dagens varianter. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen bør sette i gang dette arbeidet snarest.
Tips en venn om denne artikkelen
- Det går tydelig fram av resultatene i undersøkelsen at det er nødvendig med en kvalitetssikring av både råd- og rådgivere i denne bransjen, sier Randi Flesland. (Foto: )
Markedsinfo AS har stått for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen på oppdrag for Forbrukerrådet.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)