Et produkt må være godt nok til å overbevise forbrukerne. Ellers blir livet som salgsvare i norske butikkhyller kortvarig.
DU KAN LANSERE en drøm av en sjokolade eller den reneste såpen av dem alle. Er ikke kvaliteten på produktet godt nok, vil det mest sannsynlig måtte gi opp i å vinne forbrukerens gunst.
I USA ble det i 1997 lansert over 20 000 nye produkter. Av disse var bare 20 prosent å få kjøpt ett år senere, ifølge den amerikanske markedsføringsprofessoren Philip Kotler. Dette er et godt eksempel på at forbrukerne stiller harde krav til varene de kjøper. Vinnerne er de som forstår hva forbrukeren vil ha.
– Et produkt må ha en kvalitet som holder mål, og må til enhver tid være «up to date». Et godt produkt i dag er ikke et godt produkt i morgen, forteller Hans Mathias Thjømøe, førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI.
Selv de mest fristende nye varer kan slite med å overbevise forbrukerne. Også blant nisser og troll her hjemme er vi relativt kresne på å prøve noe nytt, og mennesket er tross alt kjent for å være et vanedyr, både her og i andre land.
– Så lenge forbrukerne er lojale, vil et produkt fortsatt selges. Lojalitet skapes av tilfredshet, som igjen er avhengig av produktkvalitet, sier Arne Nygaard, professor ved Senter for varehandelsstudier ved Handelshøyskolen BI.
Altså – er du fornøyd med ett produkt, kaster du deg ikke over et annet bare fordi det er nytt.
Dessuten er Norge et lite marked som fører til at færre produkter og merkevarer lanseres her til lands. Men vi er i ferd med å åpne oss mer ut mot verden, i det minste innen visse bransjer. Dette fører til flere tilbud og økt konkurranse.
– Spesielt innen områder med mye nyutvikling, som elektronikkbransjen, er markedet mer internasjonalt. Dette skaper større konkurranse, sier Thjømøe.
Det er nemlig slik at forskjellige markeder beveger seg i ulikt tempo. Innen elektronikk er tempoet nærmest ikke til å holde tritt med. Hva vi spiser og drikker, og endringer i utvalget i dagligvarebutikkene derimot, skjer langt langsommere. Det skyldes i stor grad at matvaner har mye med sosiale og sosiologiske forhold å gjøre.
Hans Mathias Thjømøe understreker at overlevelsesevnen til et eksisterende produkt styrkes ved stadig å oppdatere det. Selv vaskebøtte og langkost trenger oppdatering. Og selv om enkelte nekter å gi slipp på grønnsåpa, vil trender i samfunnet, slik som bruken av fargerikt sengetøy, strengere miljøkrav og krav til ømfintlighet overfor huden, gjøre at det dukker opp nye produkter, og at ingrediensene endres i vaskemidlene som allerede finnes.
som allerede fi nnes. Overraskende nok klorer enkelte produkter seg fast i markedet, selv om de ikke gir inntrykk av forandring. Nylonvask, som ikke er egnet til vask av nylon slik det var tiltenkt, har med sitt trauste utseende blitt kjøpt av forbrukerne helt siden 1951. Slik Dagens Næringsliv skrev i 1991: Alt er galt med Nylonvask, alt bortsett fra salget
Du kan jo dømme selv. Produktet har beholdt alt fra det noe misvisende navnet til den gammeldagse looken. Femtitallets husmødre er det få igjen av, men likevel ble det i fjor solgt i underkant av 200 000 tuber Nylonvask. Kanskje ligger en av disse under kjøkkenvasken din.
Selv om enkelte produkter tydeligvis trosser alle former for markedslogikk, er markedsføring i de fl este tilfeller viktig.
– Produsentene må fortelle hva de selger, slik at forbrukerne blir oppmerksomme på nettopp deres produkt. Det er mye trøkk i reklamebransjen for tida, mange skal ha sjela di eller pengene dine, sier Thjømøe.
Ifølge Arne Nygaard er en av løsningene for å lykkes i markedet, å satse på såkalte cross-generation products. Liker både bestemor og barnebarnet varen din, er du sikret salg. Dessuten er det lurt for produsentene å komme inn i hodene på folk så tidlig som mulig.
– Forskning viser at jo tidligere du setter spor etter en merkevare i bevisstheten til barn, jo mer bevisste blir de på produktet i ettertid, sier Nygård.
Lano kan antakelig kalles et «cross-generation» produkt, i og med at det henvender seg til «både liten og stor». Og hvert år arrangerer Lilleborg en kåring av årets Lano-unge, hvor foreldre kan sende inn bilder av sine små.
– Hvor viktig er markedsføringsverdien av denne kåringen?
– Konkurransen Lano-ungen startet som en ren tilfeldighet, da fotografier av festlige barneansikter begynte å strømme inn til Lilleborg i etterkrigstiden, uten at noen form for konkurranse var utlyst. Gjennom 50- og 60-tallet ble det valgt ut en rekke Lano-barn fra bilder som ble sendt inn, som ble særlig brukt i annonser der barnas morsomme ansiktsuttrykk sto i fokus. Ideen er akkurat den samme i dag. Foreldre er stolte av sine sjarmtroll, og synes det er festlig at nettopp deres barn kan komme på forpakningen. Markedsføringen er med andre ord ikke rettet mot barn, derimot mot foreldre, sier merkevareansvarlig for Lano i Lilleborg, Erik Norman Aass.
Selv produkter som en gang var på topp, må trekke inn årene fra tid til annen. De av oss som er født på 70-tallet og antakelig har fl aue, men friske minner fra 80-tallet, vil huske Bugg, tyggisen som var vel så populær som hockeysveis og skulderputer. Fortsatt diskuterer egne grupper av nostalgiske fans på nettstedet Facebook, hvilken smak som var best av jordbær og lakris. Likevel, Bugg er ikke lenger å få tak i, ifølge Facebook-gruppen fordi det etter hvert ikke ble solgt nok av produktet.
Heller ikke Jane Hellen sjampo og balsam, som luktet vel så søtt som det Bugg smakte, har fått skumme gjennom norske hårlokker de siste årene. Det til tross for at dette var 80-tallssjampoen med stor S. Produktet er ikke lenger å få tak i, men skulle savnet etter yndlingssjampoen fra tenårene ta overhånd, er det ingen grunn til å fortvile: Sjampoen er å få kjøpt hos vår söta bror!
– Dette produktet var veldig stort på 80-tallet, men fortsatt er det en av sjampoene som selger best i Sverige, forteller markedssjef i Hardford, Anette Alexandersson.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
En eller flere av disse varene er antakelig å finne på din handleliste. (Foto: Berit B. Njarga)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)