Inntekter og forbruk blant nordmenn har vært i stadig vekst de siste tiårene. Men den store lykkefølelsen ser ut til å la vente på seg.
FRA FEMTITALLET og fram til i dag er forbruket til norske husholdninger nesten tredoblet. For nøyaktig femti år siden, i 1958, var de totale utgiftene til en husholdning i gjennomsnitt 11 000 kroner på ett år, eller 114 600 kroner etter dagens kroneverdi. For bare to år siden lå utgiftene for en tilsvarende husholdning på 343 000 kroner.
Det økte forbruket innebærer ikke bare at vi kjøper mer, men også at vi kaster mer. Kanskje det at vi må gå ut med søpla stadig oftere også er en av forklaringene bak økte skilsmissetall? Hvem vet – i det minste er det en realitet at mengden papp, plast og restavfall som forlater de norske hjem øker for hvert år som går. Bare i perioden 1992 til 2006 er gjennomsnittlig søppelmengde hver av oss kaster, nesten fordoblet.
Ifølge Statistisk sentralbyrås samfunnsspeil nr 4 fra 1999, er folk flest blitt rikere, uten at dette medfører en økt lykkefølelse. Det er Ottar Hellevik, professor i statsvitenskap og forskningssjef ved MMI Fakta, som viser til tallene som bekrefter en økt levestandardøkning siden 1985, hvor både inntekt og materiell velstand har steget betraktelig. Likevel skal dette ikke ha ført til noen stigning i lykkenivået her til lands.
Artikkelen trekker også fram hvordan et materielt verdisyn, der man vektlegger anskaffelser og forbruk, skal kunne ha en direkte negativ effekt på lykkefølelsen.
Det er fristende å si seg enig i at høy levestandard og påfølgende høyt forbruk ikke er avgjørende for å være lykkelig, dersom man tar utgangspunkt i lykkeundersøkelser gjort av sosiolog Ruut Veenhovens ved Erasmus-universitetet i Nederland. I deres «World Database of Happiness» rangeres land verden over, med utgangspunkt i spørreundersøkelser utfylt av et utvalg innbyggere. Disse er deretter analysert av sosiologen.
Jo da, mange økonomisk stabile vestlige land ligger på topp i denne rangeringen, og heller ikke Norge nærmer seg en bunnplassering. Men, overraskende nok, havner vi på en delt niendeplass sammen med blant andre Guatemala. En kjapp sammenlikning av Norge og Guatemalas brutto nasjonalprodukt, gjør det lett å trekke slutningen om at lykke langt ifra er avhengig av penger alene.
Er angst, gjeld og sløsing stikkord du føler deg knyttet til, kan det være affl uenza du lider av. Wikipedia kan fortelle at navnet på «lidelsen» er blitt til ved å slå sammen de engelske ordene affl uence og influenza, nærmere bestemt velstand og influensa. Begrepet dukket opp da boken «Affl uenza: The All-consuming epidemic» kom i 2001.
Også den britiske psykologen og sosialantropologen Oliver James har skrevet om fenomenet, som han selv, i en spalte i the Guardian, beskriver som «viruset som gjør at du alltid vil ha det du ikke har, og være noen du ikke er, som resulterer i økt patologi». Affluenza skal være mest utbredt i land med store sosiale forskjeller, men er på frammarsj også i samfunn med jevnere økonomi, blant annet «på grunn av markedsføringsindustriens manipulative metoder, som stimulerer til kunstige behov». Den økte andelen mentale forstyrrelser som man ser i den vestlige verden, og spesielt i engelskspråklige land, mener James er en konsekvens av en overdreven søken etter velstand i denne typen forbruksbaserte nasjoner.
Ikke alle tror man kan konkludere med at forbruk og økt velstand ikke gjør folk lykkelige. I det minste bør man være klar over at også andre forhold påvirker hvor godt vi har det, og hvor lykkelige vi er.
Sifo-forskerne Eivind Stø, Pål Strandbakken og Harald Throne- Holst mener lykkeforskningen generelt tolkes for ensidig. Dette understreker de i kronikken «Forbruk skaper lykke» som sto på trykk i Dagbladet i november i fjor. Her påpeker de blant annet at «deler av forbruket helt klart har økt livskvaliteten til moderne mennesker og økt deres handlefrihet».
- Utgangspunktet for vår kronikk var å refl ektere over påstanden om at vi blir rikere, men ikke lykkeligere. Vi mener at folk på mange måter har fått det bedre, og at det ikke er fullt så ensidig som det framstilles, sier Throne- Holst.
Forskeren understreker at mange deler av forbruket har gjort livet bedre for nordmenn flest, selv om det samme forbruket også kan ha flere sider.
- Man kjøper noe for å dekke et behov, og dette er tilfredsstillende. Samtidig kan det samme forbruket ha negative aspekter ved seg. For eksempel en flyreise tar deg enkelt til varmere strøk, samtidig som din ferie har hatt negativ innvirkning på miljøet, sier Throne-Holst, som synes det er viktig å belyse denne tvetydigheten.
- Forbruk er ikke så lett og konsekvensen av vårt forbruk er kompleks, sier Throne-Holst.
Også den britiske økonomen Richard Layard tror det er flere aspekter som påvirker hvor lykkelige vi føler oss. I boken «Happiness. Lessons from a New Science» nevner han fl ere eksempler på hva det er som gjør folk lykkelige. Selv om hva andre mennesker rundt oss eier og har, og hva vi selv er vant til å leve med, påvirker lykkefølelsen, er ikke det alene avgjørende. Det å føle seg trygg, å kunne stole på andre og generelt vårt forhold til andre mennesker, er vel så viktig. Dessuten spiller vår holdning inn – folk er ifølge Layard lykkeligere hvis de har medfølelse, og er takknemlige for hva de har.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
I World Database of Happiness deler Norge niendeplass med Guatemala. Lykke ser ut til å være avhengig av mange andre faktorer enn bare penger. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)