Dette er eksempler på noen produkter som norske forbrukere ikke ser ut til å ville gi slipp på med det første. Disse fem merkevarene er alle over femti år gamle, men blir fortsatt kjøpt av nok nordmenn til å ha sikret seg fast plass i butikkhyllene.
Oppvaskmiddelet ble lansert som Salo i 1952, da i glassflaske. Merkevaren byttet raskt forbokstav på grunn av en navnestrid, og det grønne vaskemiddelet ble etter hvert fylt i plastfl asker tilpasset det moderne kjøkken. Ved tusenårsskiftet kom Zalo antibakteriell, som ikke har klart å utkonkurrere storebroren, men står for 20 prosent av det totale salget.
Oppvaskmaskinens inntog og de tradisjonelle husmødrenes avvikling til tross, salget har ikke gått mye ned av den grunn. Muligens fordi en del av oss bruker Zalo til andre typer rengjøring, ikke bare til oppvask.
Produktet for liten og for stor ble solgt til nordmenn for første gang i 1936. Det gule såpestykket ble de første årene markedsført under det klingende slagordet «For såre ender og hender». Det var først etter den annen verdenskrig at diverse kroppsdeler ble byttet ut med en videre målgruppe i markedsføringen, nemlig barn og voksne.
De siste årene har bruken av såpestykker generelt blitt mindre vanlig blant vaskeekte nordmenn. Flytende Lano, som kom i 1989, har dermed utkonkurrert salget av det opprinnelige såpestykket, som nå bare utgjør 18 prosent av det totale Lano-salget.
Produktet med det klingende navnet Nylonvask ble lansert som nettopp dette; et vaskemiddel for nylon på den tiden nylonstrømper var å finne på de fleste kvinneben. Til tross for at produktet, ironisk nok, viste seg å være uegnet for nettopp vask av dette materialet, har det overlevd i 57 år. Antakelig takket være husmødre som ville bevare kvaliteten på knestrømpene, og heller brukte såpen til helt andre ting, slik som vindusvask.
Det har ikke vært brukt mye penger på markedsføring av Nylonvask, som den dag i dag består med samme – kanskje noe villedende – navn. Leverandøren selv tror anbefalinger gjennom jungeltelegrafen har gjort at produktet overlever fortsatt.
Den første slurken Solo ble drukket her til lands i 1934, etter at det ble brakt til det kalde nord fra solfylte Spania. Under og etter den annen verdenskrig måtte oppskriften tilpasses sukkermangelen, og inneholdt derfor surrogattilsetninger.
Men i 1952 var den fullsukrede varianten på plass. Kanskje det var derfor den gule brusen hadde sin storhetstid på 50- og 60-tallet, med en markedsandel på 25 prosent. Brusen kom opprinnelig i 0,3 liters glassflaske, og først i 1993 ble den tappet på halvliters plastflasker. I dag ligger Solo på tredjeplass over Norges mest solgte brus. Gult er muligens kult, men Coca- Cola og Pepsi drikkes av flere.
Allerede i 1906 så den første melkesjokoladen dagens lys. Oppskriften på sjokoladen ble noe endret, og ifølge leverandøren forbedret, da tørrmelk ble tatt i bruk som ingrediens. I dag er 20 prosent av alle Freia-sjokolader som selges, Freia melkesjokolade i en eller annen fasong.
Selv om sjokoladen har vært solgt i over 100 år, var det først på slutten av syttitallet at den ble en nasjonal representant gjennom slagordet «et lite stykke Norge», som antakelig ble brukt for første gang i 1978. Selv om sjokoladen kan påstås å bli produsert «the american way» i dag, skal sjokoladen være like nasjonal som før, ettersom den er produsert med norsk melk i Norge, for norske sjokoladespisere.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
(Foto: Berit B. Njarga/Produsenter)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)