De færreste av oss undersøker brannsikkerheten når vi går på visning. Vi har vært med brannvesenet på branninspeksjon for å finne ut hva man skal se etter.
Vi har for lengst lært oss å få dokumentert at baderomsoppussingen er utført etter våtromsnormen. Men hvor brannfarlig boligen er, ofrer vi sjelden en tanke før det gjelder. Forbruker-rapporten ble med på en rutinemessig brannforebyggende inspeksjon i en bygård i Oslo sentrum.
Bygningen stråler nymalt i morgensolen, men etter få minutter finner inspektørene fra Brann- og redningsetaten fram blokken og første anmerkning noteres. Som boligkjøper kan det lønne seg å se etter de samme tingene som inspektørene. Manglende brannsikring sier også en del om hvor veldrevet sameiet eller borettslaget er.
- Dette ser ikke bra ut, sier feierleder Fred Ekberg og sjekker stabelen med skrot og åpne søppelbeholdere. I tillegg er det ikke noen låsbare porter inn til bakgården.
- Dermed er det fritt fram for brannstiftere, sier Ekberg og noterer ned første anmerkning.
Deretter går turen til loft og kjeller. Her har hver leilighet boder. Også på loftet ligger det store mengder bygningsavfall og skrot i fellesområdene.
– I tillegg til brannfaren hindrer rot fri ferdsel for brannfolk som eventuelt må kunne ta seg fram på loftet hvis det skulle bli nødvendig, sier Ekberg.
Heller ikke kjelleren slipper unna anmerkninger. Lett adgang for uønskede gjør at en av bodene allerede er fylt opp med gamle madrasser, og tatt i bruk av hjemløse. At kjelleren er delt opp i flere seksjoner med murvegger, gir et plusspoeng.
- Kjellere og loft bør deles opp i flere deler med brannsikre dører i mellom, da oppdeling hindrer en eventuell brann i å spre seg, forklarer Ekberg.
Skal man på boligvisning, bør man ta seg tid til å sjekke boder og fellesrom, både med henblikk på egen sikkerhet, og at meklers omtale av lagringsplass stemmer.
Nordmenn på boligvisning, som er den største investeringen de fleste av oss gjør, bryr seg sjelden om annet enn hvordan interiøret ser ut. Det kan bli dyrt og ikke minst farlig.
- Når vi kommer inn i leilighetene, sjekker vi at det er montert røykvarslere og slokningsutstyr, slik forskriften krever. Det hjelper ikke at utstyret er på plass, hvis det er ubrukelig. Mange slurver med batterier i røykvarsleren og at de ofte er blitt for gamle (det anbefales å bytte røykvarsler etter 10 år). Pulverapparater har datostempling (produksjonsdato) og de skal inn til kontroll etter fem år, og inn til en service etter 10 år for å være sikker på at de funker, hvis det skulle bli bruk for dem, sier Ekberg.
Deretter undersøkes ildsteder og skorsteiner. Mange boliger har feilmonterte ovner og peiser, samt at flesteparten av nymonterte aldri blir meldt brannvesenet.
- Det hender også at teglskorsteiner kles inn eller tapetseres, men teglskorsteiner skal aldri dekkes med brennbare materialer, sier Ekberg, og sjekker skorsteinen som går gjennom leiligheten.
En gammel åpning med et metallspjeld blir funnet, og det blir nok en anmerkning om at åpningen må støpes igjen forsvarlig. En lang rekke skjøteledninger fanger også inspektørenes oppmerksomhet. Beboer får beskjed om at slike opplegg kan være brannfarlige, og at det bør legges opp ekstra kontakter. Finner man mange skjøteledninger og tydelig gamle kontakter og brytere, er det et tegn på mulig brannfare. Dermed bør man ta høyde for kostnader til utbedringer. En rask kikk i sikringsskapet er også lurt. Sjekk om det er nok kurser, om anlegget ser gammelt ut, og om det finnes jordfeilbryter for bad.
- Jeg hadde en vannlekkasje på badet i fjor som også sprutet på en elektrisk ovn. Da jeg skulle tørke opp, fikk jeg et støt som nesten slo meg i bakken, forteller beboeren.
Hadde hun hatt jordfeilbryter, ville den kuttet strømmen. På vei inn eller ut er det lurt å sjekke ytterdøren.
– En dør skal helst være merket med B30, noe som betyr at den skal kunne holde en brann ute i 30 minutter. I tillegg skal den ha dørpumpe som lukker døren automatisk, sier Ekberg. Å undersøke brannsikkerheten før man kjøper bolig, kan lønne seg for både helse og lommebok.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Fri adgang fra gaten og hauger av brennbart avfall i bakgården gjør det lett for brannstiftere. (Foto: Henrik V. Ebne)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)