Unngå å tråkke i hundefella

De er små, søte, uskyldige og svært ettertraktet. Dette har gjort miniatyrhunden til gjenstand for omfattende svartebørssalg, hvor bakmennene tjener rått.

Publisert: 28.11.2008 11:00 Også publisert i Forbrukerrapporten oktober 2008

Av: Silje Hansen

Er du en av mange som drømmer om en valp? Tenker du på å gå til anskaffelse av en miniatyrhund? Da er det visse forholdsregler du bør ta.

Svartebørssalg av hunder har nemlig økt kraftig de siste årene. Mens det i 2002 ikke var en eneste hund blant dyrene som ble beslaglagt ved grensen mellom Sverige og Norge, var det i fjor et totalt beslag av 47 smuglerhunder. Dette viser tall fra Tollvesenet.

Økende problem

– Det er klart vi har merket en markant økning de siste årene. Dette var et nesten ikke eksisterende problem for noen år tilbake. Nå kommer vi over smuglerhunder rett som det er, sier førstetollinspektør på grensen ved Svinesund, Cato Furuvalt.

Han påpeker imidlertid at det sannsynligvis også er store mørketall når det gjelder smuglerhunder i landet. Hundene er som regel gjemt i bilene, og er dermed vanskelig å få øye på. Ved grensen er det heller ikke dyresmugling som har førsteprioritet.

– Hadde det blitt satt inn mer ressurser på dette, er det klart vi hadde tatt flere også, sier Furuvalt.

Det har lenge vært et kjent problem med smugling av reptiler inn til landet, men nå ser det altså ut til at markedet har fått flere ben å gå på. Det er nemlig store penger å tjene på hundesmuglingen.

Østeuropa verst

Hundene blir som oftest brakt inn fra østeuropeiske land. Særlig Polen har et stort marked for denne handelen. Etterspørselen er enorm, og fattige ser sitt snitt til å tjene penger. Hundene blir kjøpt svært billig i hjemlandet, og selges dyrere til betalingsvillige nordmenn. Endog mye billigere enn hva disse hundene koster hos oppdretterne her i landet.

Rasene chihuahua og fransk bulldog er de mest ettertraktede hundene. Mens de her hjemme koster rundt 20 000 kroner, vil man få en smuglerhund nede i 10 000 kroner. Det kan stilles spørsmål ved om folk kjøper hundene i god tro, eller om man vet at hundene er ulovlige. Lavere pris, kortere ventetid og enklere kjøp er et faktum ved kjøp av en smuglerhund.

Tar en sjanse

Veterinær i Mattilsynet, Lars-Erik Rondestveit, tror at mange vet at de gjør en ulovlig handel, men allikevel tar en sjanse. Han understreker også at man må skille mellom to typer smugling:

– Du har de som tar med seg en hund fra Syden, og ikke har til hensikt å gjøre noe ulovlig. Og så har du den organiserte handelen hvor større partier med hunder fra Øst- Europa blir fraktet inn i landet, og motivet er penger, sier han.

Faren for å bli tatt er liten, og etterspørselen etter hundene er stor. Dette gjør ikke valget vanskelig for mange som strever økonomisk. Det å frakte noen valper over grensen gir svært god fortjeneste.

– Så lenge det finnes kjøpere vil vi ikke se noen nedgang i dette markedet. For å få bukt med dette, må vi rett og slett slutte å kjøpe smuglerhunder, sier førstetollinspektør Furuvalt.

Røff reise

Teipet rundt poter og snute, liggende i samme stilling over flere timer, fraktes hundene over grensen. Vann og mat har de ofte ikke hatt tilgang til på flere timer.

– Hundene som blir beslaglagt er ofte i svært dårlig forfatning. Utmattet, redde og syke etter en lang reise og hard behandling. De som smugler hundene har jo ofte ikke greie på hund. Og det er ikke hundens ve og vel de tenker på, forteller Rondestveit.

Når en hund blir stoppet ved grensen må eier vise papirer på hunden. Kan man ikke det, har man et problem.

– Førstevalget er å returnere hunden til hjemlandet. Noen ganger er hundene i så dårlig forfatning at dette likevel ikke er aktuelt. Da er avlivning ofte det eneste alternativet, forteller Rondestveit.

I noen tilfeller blir hundene omplassert. Det krever da at noen tar kostnadene for dette. Hundene må gjennom et lengre karanteneopphold, som koster mye penger. Den siste kjente saken i media var de fem franske bulldoggene som ble tatt ved grensen i januar. Dyrebeskyttelsen satte i gang en massiv kronerulling for å hindre hundene i å bli avlivet.

Farlige sykdommer

Farene ved å ta inn dyr fra utlandet er mange. Hovedårsaken til dagens strenge regelverk er faren for smittsomme sykdommer, herunder rabies og bendelorm.

– Bendelorm er farlig for både dyr og mennesker. Ved smitte kan det i verste fall ende med døden. Får vi denne smitten inn i landet, kan det få store konsekvenser. Bare det å gå i skogen og plukke bær kan bli en risiko, sier Rondestveit.

Den andre store faren er rabies. Denne sykdommen har tilnærmet hundre prosent dødelighet. For å bukt med det økende illegale markedet, mener veterinæren det i første omgang er kjøperne som må ta steget.

– Kjøper man en smuglerhund er man med på å opprettholde markedet. Som kjøper bør man forsikre seg om at handelen er lovlig. Kjøperne må rett og slett bli mer bevisste. Det andre er å ha hyppigere kontroller på grensen. Bruke mer ressurser på å ta smuglerne. For øvrig samarbeider vi godt med grensekontrollen og de er blitt gode på å oppdage dyresmugling, understreker han.

Dyrebeskyttelsen fortviler

Den siste tiden er det Dyrebeskyttelsen som har trådd til når det er blitt beslaglagt hunder. Gjennom pengeinnsamling har de fått finansiert karanteneopphold, og reddet flere hunder fra sprøyta. Dette er imidlertid ikke noen varig løsning.

– Slik det har vært de siste gangene nå, er det vi som har stått for hele redningsoppholdet til hundene. Dette er ikke ideelt, men vi føler det står i vår makt å redde dem. Vi vil helst ha det offentlige med oss, og at de skal finansiere karanteneopphold til beslaglagte dyr. Takket være dyrevenner har vi klart å redde flere hunder den siste tiden, men det er ikke sikkert det blir like lett neste gang, forteller Odd Harald Eidsmo, pressetalsmann i Dyrebeskyttelsen Norge.

Advarer mot netthandel

Eidsmo har jobbet i Dyrebeskyttelsen i 10 år. Aldri har dyresmugling vært noe nevneverdig problem. Han forteller om en eksplosjon nå de siste to årene. Mye av skylda legger han på kjendisene i Hollywood.

– Det er blitt status å gå med en miniatyrhund i veska. Kjendisene gjenspeiler hva som smugles inn i landet, sier han oppgitt.

Eidsmo ser også en klar sammenheng med den økende handelen av dyr på nett.

– Det at man kan kjøpe dyr over nettet, som et hvilken som helst annet produkt, bidrar til et dårligere syn på dyr. Det er klart at nettsteder som annonserer dyr gjør det enklere for de som driver ulovlig handel. Vi vet at dette er en stor arena for smuglerne. Vi fraråder alle på det sterkeste å bruke nettet for kjøp av hund. Det er så mange omplasseringshunder som trenger nye hjem, vurder dette isteden, avslutter Eidsmo.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)