Hopp til innhold  Hopp til navigasjon   

Liste med hovedtemaer for forbrukerportalen

Sikret mot identitetstyveri?

Mistet bankkortet? Sperr også personnummeret ditt. Identiteten din kan nemlig misbrukes til alt mulig, selv om du har sperret kortet.

PÅ ET BLUNK har du fått ny adresse, leid bil, betalt bomringer og kjørt taxi rundt hele Norges land, opprettet mobilabonnement og flere forbrukslån, for flere hundre tusen kroner.

Tap av kort kan resultere i uforskyldt styr som det tar tid å rydde opp i. Samt energi som går med på å forklare gjennom telefon og utfylling av skjemaer, at du verken har flyttet, opprettet forbrukslån eller bedt om flere nye telefonnummer under et abonnement.

Likevel dumper stadig nye brev og fakturaer ned i postkassa, og du må gjennom samme telefon- og papirrunde flere ganger før du endelig er ute av smørja.

Falsk egen-identitet

Du kan til og med bli beskyldt for å misbruke din egen identitet. Da kontrollørene på trikken dobbeltsjekket undertegnedes legitimasjon, fikk de beskjed om at kortet var stjålet. Det stemte riktignok, bortsett fra at de hadde fakket offeret og ikke tjuven. Politiet ble tilkalt og den uheldige ble dratt ut etter håret, fra undergrunnsbanen som var stappet med folk.

Omsider hjemme, etter en endelig oppklaring av den unødvendige misoppfattelsen, ventet både velkomstmelding og faktura på mange tusen kroner fra Telenor og Netcom, som begge kunne gratulere med oppretting av fire abonnement under samme navn.

Ny telefon til politiet som var klar over dilemmaet.

– Men det skal snart ikke lenger være lov å anmelde saker som dette. Vi har ikke kapasitet, var beskjeden fra politistasjonen. Samarbeider om problemet Informasjonsrådgiver i Oslopolitiet, Jørn Kristian Jørgensen, som selv fikk kopiert kortet sitt i Sri Lanka før det ble misbrukt i Sydney, understreker imidlertid at politiet har plikt til å ta imot anmeldelser.

Han får full støtte hos politidirektoratet (POD).

Selv om ID-tyveri, ifølge politiinspektør Ingunn Kjærstad, er en utfordring i Norge, fordi det er knyttet til fl ere straffebestemmelser og derved statistisk vanskelig å fastslå omfanget av.

- Men vi har fokus på området, og ser at politiet alene ikke kan løse problemet. Vi arbeider derfor sammen med andre offentlige organer og det private næringsliv for å identifisere utfordringene, samt finne gode løsninger på IDområdet, sier Kjærstad.

Stoler på kundene

Men selv om folk uten problem kan bestille telefon og internettabonnement ved å misbruke identiteten din så lenge de sitter med bankkortet ditt, har teleoperatøren likevel, ifølge informasjonssjef i Telenor Nordic, Per Aril Meling, ingen planer om å endre rutinene for å bestille abonnement gjennom kundeservice.

– Vi etterspør personnummer og stiller noen kontrollspørsmål for å verifi sere rette person. Dersom abonnementet bestilles hos en forhandler, må kunden vise legitimasjon, opplyser Meling.

Han legger til at Telenor konsekvent politianmelder sakene.

– Det samme oppfordrer vi kundene å gjøre, samtidig som vi ved kjøp, anbefaler å legge inn en kredittsperre slik at vedkommende ikke blir skadelidende i sånne saker, sier Meling.

Informasjonssjefen forsikrer at de følger med, og er klare for å endre rutinene hvis misbruket øker.

– Det blir en balansegang mellom enkle løsninger som kunden ønsker, med lite byråkrati og sendrektighet, samt sikkerhetsaspektet. Vi har valgt å stole på kunden, sier Meling.

Ballet på

Men det kan strekke seg mye lenger enn opprettelse av falske mobilabonnement.

– Det stanset jo ikke! Helt utrolig hvordan de kan holde på. Et offer som ønsker å være anonym, måtte bruke lang tid på å ordne opp etter at kortet ble stjålet og identiteten misbrukt til å opprette blant annet ny konto, diverse forbrukslån, adresseendring, samt leie av bil. Posten var blant dem som hadde tydelige problemer med å merke seg gjentatte beskjeder om at den uheldige ikke hadde planer om å flytte noe sted.

– Det er åpenbart ikke så lett å få lagt inn noen sperre på omadressering. Frekkasene omadresserte posten min mange ganger, slik at de skulle få tilsendt alt mulig «dritt» de bestilte i mitt navn. Vet ikke hvor mange ganger jeg måtte ringe og rope inn i røret at jeg ikke skulle omadresseres, ettersom jeg ikke hadde planer om å flytte noe sted, forteller den frustrerte kvinnen. Informasjonssjef i Posten Norge, Merete Bergeland Jebsen, opplyser at de jobber kontinuerlig med å sikre rutinene rundt adresseendring.

– På grunn av flere svindelforsøk knyttet til omadressering på nett, har vi skjerpet sikkerhetsrutinene. Det tar fire dager før endringen trer i kraft, slik at det går ut en ordrebekreftelse til den opprinnelige adressen før omadresseringen iverksettes. På den måten får kunden mulighet til eventuelt å forhindre endringen. Vi har også innført rutiner og mulighet til å sperre omadressering, for å beskytte svindelutsatte mot gjentatte falske adresseendringer. Samt innført felles blankett med Folkeregisteret, for å redusere risikoen for svindel. For ytterligere å sikre pålogging på nett, har vi dessuten sørget for felles innlogging til offentlige tjenester ved bruk av samme pinkode som på skattekortet. Tiltakene har resultert i at vi i større grad klarer å fange opp svindelen. Det er kanskje mindre kundevennlig, men kundene har forståelse for at det er et nødvendig grep, sier Jebsen.

Ivrige utlånere

Å opprette forbrukslån på flere hundre tusen kroner som så skulle overføres til en falsk konto etter at papirene ble sendt til den «nye» adressen, var heller ikke vanskelig.

– Men utlånerne er heldigvis så ivrige på å låne ut pengene at de sendte papirene umiddelbart, før Posten hadde rukket å omadressere posten min. Det var slik jeg oppdaget det. Alt man trenger å gjøre er å underskrive papirene og sende med kopi av legitimasjon. Jeg måtte ringe rundt til seks forskjellige låneinstanser, til og med til Sverige, og gi beskjed om at lånene ikke skulle innvilges, at søknadene om lån var falske, og at kontoen i mitt navn, som pengene skulle overføres til, var falsk, forteller den frustrerte kvinnen som er kunde i DnB NOR.

Alle persondata

Vedkommende som opprettet konto i Postbanken, søkte om forbrukslån på 100 000 kroner fra blant annet Telefinans as. I søknaden oppgav hun fortsatt offerets adresse, hennes tidligere arbeidsgiver, brutto årsinntekt som man lett finner i skattelistene, samt eget telefonnummer, slik at hun var sikker på å bli kontaktet over telefonen. Pengene skulle overføres til den falske kontoen i Postbanken. Deretter omadresserte hun posten på nettsidene til Posten. Det hun altså ikke hadde regnet med, var at papirene ble sendt ut så raskt at de nådde riktige adresse.

– Hvordan er det egentlig mulig å opprette konto i Postbanken under falsk identitet?

– Det er vanskelig å gardere seg hundre prosent, men det er viktig å understreke at kunder ikke blir skadelidende hvis svindel blir påvist, sier informasjonssjef Kristin Paus i Postbanken.

Hun understreker at selv om problemet med identitetstyveri fremdeles er lite i omfang, har de sett en viss økning de siste årene.

– Men vi foretar løpende vurderinger og forbedringer i forhold til sikkerhetsrutinene. Hvis vedkommende ikke er kunde i DnB NOR eller Postbanken fra før, må man i banken eller på postkontoret og vise pass for å åpne konto. Det blir blant annet et spørsmål om å avveie sikkerhet mot brukervennlighet. Ved opprettelse av kundeforhold, krever vi oppmøte med fremvisning av pass, men vi kan ikke kreve dette ved enhver endring av kundeforholdet, sier Paus.

– Altfor enkelt

Fornærmede stiller imidlertid spørsmål ved kundesikkerheten i banken sin.

– Jeg fikk et brev om at lånet var innvilget, en avtale jeg skulle underskrive, samt beskjed om å putte avtalen i en svarkonvolutt til DnB NOR. Da jeg ringte, gjorde kundebehandleren meg oppmerksom på at det var jo «min» konto. Da kan man stille spørsmål ved kundesikkerheten. Det er rett og slett altfor enkelt å gjennomføre for tyvene. Men det er jo bankene det går utover. De fleste klarer vel å tenke så langt at de må anmelde stjålet lommebok med bankkort. Så må bankene ta støyten for eventuelle penger som går tapt.

I mylderet av telefoner og papir i forsøket på å rydde opp, fant hun også en faktura etter opprettet mobilabonnement. I ferd med å fordøye det svimlende beløpet over tellerskritt for flere tusen kroner, ringte telefonen.

– Hei, det er Dagfinn fra Wrent a Wreck her. Husker du den bilen du leide av meg forleden? Bare lurer på når du har tenkt å levere den. Vi har fått flere bøter på parkering og bomring i ditt navn.

– Sperr personnummeret

Midt oppi alt sammen ble hun likevel mest overrasket over den endelige beskjeden fra DnB NOR, om at hun måtte sperre personnummeret sitt.

– De fortalte at det kunne gjøres ved å kontakte Dun & Bradstreet. Så da gjorde jeg det, og trodde jeg var trygg. Men det banken ikke fortalte meg, var at jeg også måtte sperre hos Creditinform og Lindorff. Hadde jeg fått vite det med en gang eller litt raskere, hadde de ikke fått holde på så lenge.

Diverse andre søknader om forbrukslån, oppdaget hun ved å snakke med Lindorff og Creditinform.

– De ramset opp alle låneinstansene som hadde bedt om kredittsjekk på meg. Og så måtte jeg ringe rundt selv og si fra om de falske søknadene. Jeg har lært leksa hvis dette skjer igjen. Det holder nemlig langt ifra bare å sperre kortet sitt. Personnummeret må også med, så fort som mulig. Du må selv ta ansvar, sier jenta som etter alt styret, tviholder på sin anonymitet.

Sist oppdatert: 10.04.08 07:00
Bookmark and Share

På et øyeblikk har svindleren opprettet ny adresse, nytt kontonummer i annen bank, opprettet fl ere forbrukslån på et par hundre tusen, leid bil, passert bomringer, opprettet mobilabonnement, og kjørt taxi rundt hele Norges land i ditt navn. (Foto: Scanpix Creative)

 

© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.

Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
RSS Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)