Samvirke når du vil bestemme i butikken

Samvirker er mer enn samvirkelaget. To millioner nordmenn er med i ett eller flere. Det gir rett til medbestemmelse, men de færreste benytter muligheten.

Henrik V. Ebne Informasjonsrådgiver/journalist, 11.11.2008 07:00 Også publisert i Forbrukerrapporten november 2008

Ønsker du flere økologiske varer i butikken? Synes du fiskeutvalget er for dårlig, eller servicen for slapp? Handler du i en vanlig kjedebutikk, eid av en vanlig milliardær, er det lite du kan gjøre for å endre på ting. Handler du derimot i en butikk drevet av et samvirke, for eksempel Coop, kan du bli med i styre og stell, og dermed påvirke hvordan butikkene drives.

I et samvirke er brukerne også eiere, og dermed har de en lovfestet rett til medbestemmelse. Foreløpig er det få som involverer seg, så mulighetene er store for folk med tid, ideer og engasjement.

Eie og bestemme

– Samvirke er en annen organisasjonsform enn aksjeselskap. I et samvirke eier medlemmene normalt en like stor andel hver, og så fordeles overskuddet etter innsats, for eksem-pel kjøp eller varelevering, forklarer rådgiver May Woldsnes i Samvirkesenteret.

Samvirker kan ha ulike formål. Det største samvirket, som vi kommer i kontakt med daglig, er landbrukssamvirket, der Tine, Prior og Gilde er de mest kjente aktørene.

Landbrukssamvirket eies av bøndene, og har som mål å skaffe dem høyest mulig pris for varene de produserer. Dette i motsetning til Coop som skal skaffe medlemmene billige dagligvarer. Hver fjerde bærepose med dagligvarer handles i en samvirkebutikk. Men samvirker er mer enn mat.

I Norge er forsikringsselskapet Gjensidige og Landkreditt organisert som samvirker. Borettslag fungerer også som samvirker, selv om de er underlagt andre lovreguleringer. Felles for alle samvirkene er at brukerne også er eiere.

Litt ditt ansvar

– Det finnes 1200 Coop-butikker i Norge som styres av 4000 tillitsvalgte, sier Turid Jødahl som er næringspolitisk sjef i Coop.

Hun innrømmer at flere av styremedlemmene «trives så godt» at de har sittet vel lenge, og hun oppfordrer derfor flere til å engasjere seg.

– I Coop legges det vekt på innspill fra medlemmene. Coops satsing på økologisk mat og miljøvennlig drift, skyldes engasjerte medlemmer. For å engasjere flere til å delta, har flere samvirkelag begynt med valg på nettet, sier Jødahl.

Historisk henger forbruker- og samvirkebevegelsen sammen.

– Da Forbrukerrådet ble opprettet for 55 år siden, så var kvinneforeningen i Coop – Forbrukersamvirket – en av initiativtakerne. Den gangen hadde vi egen kvinneforening, noe vi ikke lenger har, forteller Jødahl.

Hos Gjensidige blir kundene automatisk medeiere når de tegner forsikringer, også her oppfordres kundene til å engasjere seg.

– Gjensidige er et eierstyrt selskap, der det velges 25-30 representanter til hvert av fem regionale eierutvalg. De valgte sitter i to år, og velger i sin tur representanter til generalforsamlingen. Kunder som ønsker å delta, må følge med på selskapets hjemmesider, der dette annonseres, sier Øystein Thoresen som er informasjonsdirektør i Gjensidige.

Å være medlem og handle gjennom samvirket, kan også være god økonomi.

Penger tilbake

I samvirkene belønnes innsatsen til medlemmene. I praksis vil det si at kundene får en viss andel av overskuddet regnet i forhold til hvor mye de handler for gjennom året. Dette i motsetning til aksjeselskaper der eierne får utbyttet i forhold til antallet aksjer de eier. Hvor mye medlemmene får utbetalt, varierer mellom de ulike samvirkene rundt i landet.

– De ulike samvirkelagene utbetaler kjøpsutbytte som varierer fra én til seks prosent. Enkelte samvirkelag har utbetalt fem prosent utbytte i en årrekke, men gjennomsnittet er to prosent. Medlemmene nyter også godt av spesialtilbud, sier Jødahl.

– Hos Gjensidige fordeler vi i år 700 millioner kroner på kundene. Pengene betales tilbake etter hvor store forsikringspremier kundene har innbetalt, sier Thoresen.

I Landkreditt skal gode resultater brukes til å gi medlemmene gunstigere rentebetingelser. I motsetning til aksjeselskaper, som fordeler overskuddet etter innskutt aksjekapital, fordeler samvirkene etter innsats. Det vil si at samvirker er et egnet alternativ til aksje- eller ansvarlige selskaper.

– Samvirkeformen egner seg godt til å løse oppgaver i lokalsamfunn, for eksempel foreldredrevne barnehager, sier Woldsnes som mener at samvirkebedrifter bør vurderes også av folk som skal starte for seg selv.

Flere samvirker

Tidligere har samvirker vært regulert gjennom diverse unntak i ulike lover, men fra årsskiftet trådte den nye samvirkeloven i kraft.

– Loven gir klare retningslinjer for etablering og drift av samvirker, noe som gjør denne driftsformen til et interessant alternativ for mindre firmaer, for eksempel arkitektkontorer, advokater, håndverkere eller andre som jobber sammen, og som ønsker å dele overskuddet etter innsats. I likhet med aksjeselskaper, der eierne kun er ansvarlige for aksjeinnskuddet, hefter deltakerne kun for andelsinnskuddet i et samvirke. Samvirkeselskaper forkortes SA, og vi registrerer at stadig flere etablerer slike selskaper, sier Woldsnes.

1945-interiør fra Oslo Samvirkelag avdeling 36 i Aasengate 42. Ekspeditør står bak disken og veier opp mel i løs vekt. (Foto: NTB/Scanpix Arkiv)