Trodde du at nordmenn ikke spiser middag lenger? Selv om man kan få inntrykk av at «alle» spiser en pølse på hjørnet før trening, eller tar med seg sushi etter jobb, er det feil.
– DEN FØRSTE FAVORITTMATEN min var pannekaker, moren min er så flink til å lage det, og det er så godt med mange forskjellige typer syltetøy. Mat betyr ganske mye for meg og jeg gleder meg til å spise, sier Christin Atlar.
– Min favorittmat er kjøttkaker med poteter og ertestuing, sier Ane-Marthe Hop-Hansen.
Altså, god tradisjonell kost.
Alle har et nært forhold til mat. Hva vi spiste til middag for to hundre år siden, er ikke det samme som vi spiser til middag i dag. Eller for den saks skyld hva folk spiste til middag for ti år siden, ifølge «Å spise middag – en matsosiologisk analyse» av Annechen Bahr Bugge.
– Hjemme lager Mamma mest mat, men når jeg kommer tidlig hjem, lager jeg gjerne middag. Fisk og kylling går igjen på kjøkkenet hos oss. Og så blir det ganske mye grønnsaker, og stort sett ris eller pasta, sier Christin, som bor sammen med moren sin.
– Hos oss blir det også mye fisk, vi prøver bevisst å spise mye fisk. Men det er utrolig surt at mannen min ikke liker hjemmelaget fiskegrateng! I tillegg til all fisken, så spiser vi mye kylling. Kylling med ris, stekt kylling med saus og potet, kylling med Uncle Ben-saus og kylling i andre former og fasonger. Mannen min og jeg lager like mye mat, eller, jeg lager kanskje mer, men jeg slutter ofte tidlig på skolen, sier Ane-Marthe.
Studievenninnene Ane-Marthe og Christin er på Catedral Cafè i Karl Johan for å drikke kaffe. Foreløpig vet de ikke om de skal bestille mat.
– Jeg spiser mest hjemme, sier Ane-Marthe.
– Jeg også. Men det hender at jeg spiser på kafé eller restaurant, sier Christin.
– Det virker som om mange spiser pølser og burger på vei til trening, og kebab til middag, men jeg liker som sagt best å spise hjemme, sier Ane-Marthe.
Hun spiser ute en til tre ganger i måneden, og da vil hun helst spise pasta eller pizza på restaurant fremfor på gatekjøkken.
– Selvfølgelig, det er dyrere å spise på restaurant, men det er verdt det. Jeg liker å sette meg ned når jeg spiser, sier Ane-Marthe.
Rømmegrøt var typisk festmat før i tiden, men nå er rømmegrøt mest vanlig hos bestemor eller på tilstelninger som «Åpen gård». Stek var også typisk festmat tidligere, og steken holder fortsatt stand som selskapsmat.
– Hvis jeg skal invitere svigerforeldrene mine på middag, anstrenger jeg meg mer enn vanlig. Da lager jeg mer enn sausen fra grunnen av. Det blir ikke Bali kyllinggryte fra Toro, men vi kan godt spise kyllinggryte for det, sier Ane-Marthe.
Middagsretter har gjerne sin faste posisjon i uka. Hvor mange kjenner du som spiser kjøttkaker på lørdagskvelden, eller hvem inviterer over på fiskeboller i hvit saus? Taco og pizza er lørdagsmat for mange, og kanskje et selvfølgelig svar hvis du stiller spørsmålet: «hva er det til middag i dag?», på en lørdag.
Både Ane-Marthe og Christin er enige om at helgematen er spesiell.
– Lørdagsmat for meg og mannen min, er hjemmelaget pizza. Selv om hjemmelaget pizza er best på lørdager, så kan vi også spise det en onsdag. Men man spiser ikke fiskeboller på søndag, da må man spise noe mer «ordentlig». Mat som er laget fra grunnen, er gjerne søndagsmat hos oss, sier Ane-Marthe.
– Helgemat for meg er det samme som ellers i uka, men reker eller taco er typisk helgemat kanskje. Når jeg tenker meg om, hadde det vært litt rart å spise pannekaker i helgen, i hvert fall på en søndag, sier Christin.
Hverdagen blir oppfattet som ikke særlig spesiell eller spennende, og ofte er maten deretter. Typisk hverdagsmat for mange er fiskepudding, kjøttkaker, pannekaker og fi skegrateng. Men hverdagsmaten er jo utrolig viktig!
Ifølge boka «Å spise middag...», spiste 73 prosent gårsdagens middag hjemme. Enslige kvinner spiser sjelden middag, bare 54 prosent av dem spiser middag til daglig. Det er par og barnefamilier som spiser mest middag, 98-99 prosent av dem spiser middag sammen daglig.
Man skulle kanskje ikke tro at folk var like ivrige på å spise middag i dag som tidligere, men det er helt tydelig at man spiser middag som aldri før, selv om det kan virke som at halve familien «tar en pølse på vei til treningen».
Har du noen gang tenkt over hvilke ritualer du eller din familie har når dere spiser middag? Mange spiser middag fordi det er en rutine de har hatt hele livet, mens andre liker å samles rundt middagsbordet for å oppsummere dagen sin og tilbringe tid med familien.
I mange familier er det ingen tilfeldighet hvem som dekker på bordet, hvem som koker spagettien, og hvem som skjenker i vann i glassene. Middagsopplevelsen kan være helt forskjellig hos Larsen og Johansen, noen familier setter pris på matro, slik at de kan nyte maten i stillhet og stresse ned etter en hektisk dag. Hos andre er det helt omvendt, gaflene flyr over bordet, diskusjonene er høylytte og latteren sitter løst.
Det er mange aspekter ved middagen som man kanskje ikke tenker over, hva setter du på bordet hvis du skal spise fisk? Noen tenner lys på bordet og bretter servietter uansett om det er lunsj eller middag. Spiser du ketchup til alle retter? Hva drikker du til maten? Vann, vin, brus, saft, juice eller melk? Hverdagsservise fra mandag til fredag, et penere servise i helgen eller et penere servise til kaffebesøk eller selskap?
– Hjemme hos oss bruker vi hverdagsservise fra mandag til fredag, og vi pleier alltid å ha lys. Tørkerull eller servietter avhenger av anledningen, hva det er vi spiser. Hvis vi skal ha selskap, så bruker vi alltid servietter, dessuten bruker vi ikke samme glass og tallerkener, alt er egentlig annerledes i forhold til hverdagen, sier Christin.
På 1700-tallet pleide tjenerne å spise rett fra bordet, gjerne fra samme grøtbollen med hver sin skje. Hvis de spiste sild hadde de sin egen sildefjøl, som de kunne rense fisken på, og hvis kjøttet var seigt, brukte de tollekniv eller hjemmelagde bordkniver. Bordet tjenerne spiste fra hadde verken duk eller servietter, det var sjelden rent og de fleste vasket ikke hendene før eller etter maten. Det var først på 1830-tallet at gaffelen ble flittig brukt, selv de mer velstående begynte ikke med gaffel før det. Et par tiår etter at gaffelen ble tatt i bruk kom tallerkenen, og maten ble porsjonert ut. Slik fungerte tallerkenen som en slags rasjonering.
På 40-tallet ble det vanlig å ha kjøkken i Norge, men på kjøkkenet lagde man ikke bare mat og vasket. Kjøkkenet på 40-tallet var, ifølge «Å spise middag – en matsosiologisk analyse», også et rom hvor man vasket seg, lekte med barna og reparerte ødelagte klær. Kjøkkenet ble en arena for uformelt samvær med venner og kjente som kom for en kaffekopp.
– Kjøkkenet bruker jeg stort sett bare når jeg lager mat, men noen ganger gjør jeg lekser der eller skriver. Jeg bruker kanskje en time om dagen på kjøkkenet, men det er litt opp og ned. Tar ofte en liten titt i kjøleskapet, selv om jeg vet hva som er der. Vi bytter om på å spise på kjøkkenet og i stua, sier Christin.
– Nå bor jo vi i en leilighet som vi har leid, og ikke innredet selv. Det er liten plass, så jeg er ikke der så mye som jeg skulle ønske. Da jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, satt vi gjerne lenge og snakket etter at vi hadde spist, sånn vil jeg gjerne ha det. Siden vi har så lite kjøkken, spiser vi stort sett i stua, sier Ane-Marthe.
Den norske maten er, ifølge «Å spise mat – en matsosiologisk analyse », en blanding av innovasjon og tradisjon. Vi spiser mye poteter, fisk, kjøtt med kokte grønnsaker. Og i tillegg kommer all den andre maten som definitivt ikke er norsk tradisjon, blant annet italiensk og meksikansk mat. De mest populære såkalt moderne middagsretter er spagetti, pasta, pizza, taco og wok.
I begynnelsen av dette århundret var retter som sushi, tapas og couscous for de få, men det blir stadig vanligere. Åtte prosent spiser spansk mat, fire prosent spiser japansk mat og to prosent spiser marokkansk mat en gang i måneden eller oftere.
– Istedenfor å spise kebab, liker jeg å ta med meg sushi, det samme gjelder for mange av vennene mine, sier Christin.
– Lager dere mat fra bunnen av?
– Det blir mye halvfabrikat, men sausen lager jeg fra bunnen. Sjelden at jeg fisker laksen vi skal ha til middag, men det hender jo om sommeren. Fjordland er sjelden kost hjemme hos meg og mannen min, sier Ane-Marthe.
Hos Christin skjer ikke det så veldig ofte at maten lages helt fra grunnen.
– Vi koker ofte risen i en sånn pose, og legger den rett i en bolle, og så bruker vi ofte halvfabrikat. Men Mamma lager kjøttkaker fra bunnen av, og de smaker mye bedre enn de man kjøper på butikken, sier Christin.
– Hvis dere hadde levd for femti år siden, hvordan hadde matvanene deres vært da?
– Typisk norsk mat hadde vært mye mer representert hjemme hos meg. Norsk mat er veldig god den; vi hadde sikkert spist mye mindre wok, og mye mer kjøttkaker, sier Ane-Marthe.
– Jeg hadde sikkert spist mye sunnere, og mye mindre potetgull og brus, for det var sikkert ikke så vanlig. Da hadde jeg sikkert spist mest kjøttkaker eller fisk til hverdags, sier Christin.
Det viktigste for mange er likevel det sosiale rundt middagen.
I den svenske filmen «Tilsammans» fra 2000 har en ensom enkemann under merkelige omstendigheter blitt kjent med naboen, og en dag spiser de middag sammen. Da utbryter plutselig en av dem: «Heller spise grøt sammen, enn biff alene!».
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
«Visste du at …viltvoksende planter tidligere ble oppfattet som underdanige til hageplantene?»
«Visste du at…da poteten kom til Norge på begynnelsen av1800-tallet, trodde folk at den var giftig eller forbeholdt kvinners fruktbarhet?»
«Visste du at …det ikke var god skikk og bruk å servere sine tjenestemenn laks mer enn et par ganger i uka?»
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)