Mange har blitt mer opptatt av å spare som følge av finanskrisen, men du trenger verken bli uvenn med slekta, eller gjøre deg upopulær hos venner selv om du strammer inn på forbruket i jula. Du kan fortsatt kjøpe gaver, invitere på julemiddag og ha julebord med vennene.
Ifølge beregninger utført av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), vil hver person handle for 9500 kroner i desember. Oslofolk handler for litt mer, og vil bruke gjennomsnittlig 10 850 kroner per innbygger.
Altså ikke per familie, men per innbygger – gammel som ung. Til tross for finanskrisen tror HSH at julehandelen blir like stor i år som i fjor.
– Vi liker julen, og vi liker tradisjon, og i tøffe tider liker vi å handle og glede andre med gaver. Vi kan spare før og etter jul, men i jula vil vi handle, sa HSH-direktør Vibeke Madsen på organisasjonens konjunkturseminar i november.
Vi må helt tilbake til 1988 for å se en reell nedgang i julehandelen, men vi kan komme til å lure oss til å tro at vi sparer:
– Vanligvis ser vi en økning i julehandelen fra år til år. I et normalår ser vi at forbrukerne går ut i butikkene, og tror at de kommer til å bruke like mye penger som året før, men i realiteten ender de opp med å bruke litt mer penger hvert eneste år. I år tror vi at vi vil handle for like mye som i fjor. Det at vi ikke øker forbruket i år, men står på stedet hvil, tror vi likevel for mange vil kunne gi en følelse av innsparing, sier HSHs sjeføkonom Lars Haartveit.
Det at gjennomsnittet ligger på rundt 10 000 kroner, betyr naturlig nok at det er noen som bruker mindre og mange som bruker langt mer.
– Jeg er i hvert fall ikke blant dem som bruker så mye, tenker du antakelig, for det føles jo aldri som om vi bruker så mye penger.
Rundt 40 prosent bruker vi på mat og drikke, og matvarebutikkene er omtrent de eneste som ikke har merket noe til finanskrisen, så vi kan nok anta at vi vil foreta de største innkjøpene i matbutikkene også i år. Når vi vet at Vinmonopolet øker omsetningen med 90 prosent i desember i forhold til årets øvrige måneder, kan vi regne med at de fleste vil ta turen innom Vinmonopolet også i år.
For øvrig bruker vi nærmere 10 prosent av pengene på klær. Av julegaver som ikke kommer fra polet eller klesbutikken, kjøper vi de fleste i elektrobutikker, hos gullsmeden og i stadig økende grad i butikker som selger kjøkkenutstyr. Både i Storbritannia og USA har de nye kjendiskokkene, som alle selvsagt har sin egen kolleksjon av kjøkkenutstyr, bidratt til en eksplosjon i salget av slikt utstyr.
Hvem skulle tro at et dørslag kunne være trendy? Så lenge det handler om et turkist dørslag fra Nigella Lawson, en morter i stein fra Jamie Oliver, eller en stekepanne fra Gordon Ramsey, så havner det ifølge the Guardian på 39 prosent av alle britiske ønskelister. Kanskje neste års trendgave i Norge blir en oransje ostehøvel fra Eyvind Hellstrøm?
Det finnes i all hovedsak ett eneste råd du må følge for å unngå at julen blir en privat finanskrise: Planlegg innkjøpet og tenk gjennom finansieringen på forhånd. La oss se på de største utgiftspostene:
Du har hørt det før, men en god ting må gjerne sies ofte for at det skal synke inn: Skriv en liste over hvem du skal kjøpe gave til. Vurder om du må kjøpe til alle på listen.
Kanskje kan du dele listen i to, en liste over de du føler du må kjøpe til, og en liste over de du ønsker å kjøpe til. Dersom «ønskerå-kjøpe til»-listen inneholder venner, kan du kanskje finne andre løsninger som å invitere alle vennene på middag? Eller kan dere bli enige om å droppe gavene i år, og heller unne dere et felles restaurantbesøk når julestria har lagt seg?
Et annet alternativ er å lage en intern byttering med tjenester dere kan tilby, og tjenester dere ønsker dere. En er kanskje god til å bake, og kan tilby seg å bake dine sju sorter, mens du til gjengjeld inviterer vedkommendes barn på videokveld med overnatting så dine venner kan få en kveld for seg selv? Diskuter, så finner dere garantert ut at dere alle har ting å bidra med!
Ta så for deg listen over alle du må kjøpe til, og som du føler ikke er modne for et tjenestebytte eller kan inngå i et felles restaurantbesøk. Det første du bør gjøre er å sette en beløpsgrense på hver gave. Som du må overholde! Det er enkelt å sette en grense for så å gå bare litte granne over når panikken innhenter deg på kjøpesenteret to dager før julaften.
Det er enklere å overholde beløpsgrensen dersom du bruker litt tid på å tenke igjennom hva du vil kjøpe. Kanskje er det ikke nødvendigvis den dyreste gaven som gir den største gleden. Prøv å tenke over hva akkurat denne personen vil bli glad for.
Spesielt aktuelt er dette ofte i forbindelse med kjøp av gaver til ektefellen eller barna. Vi legger gjerne til litt på beløpsgrensen for å døyve for dårlig samvittighet dersom vi synes vi har jobbet for mye eller stilt opp for lite på fotballkamper.
Det er dessverre ikke fullt så enkelt. Ifølge en undersøkelse utført av nettstedet raising kids (www.raisingkids.co.uk) vil barnet raskt glemme – og slutte å leke med en tredjedel av lekene de får til jul. Undersøkelsen viser at det er leker som utfordrer fantasien, som i ettertid blir brukt mest, og husket lengst etter jul.
Når du har funnet ut hva du vil kjøpe, bør du bruke litt tid på å sammenlikne priser. Bruk gjerne internett, men husk at mange av butikkene har forskjellige priser på nettet og i den fysiske butikken.
Dette bør du imidlertid begynne med umiddelbart. Ifølge nettstedet DinSide setter butikkene opp prisene like før jul når de vet at du er lite prissensitiv. Det skal vanskelig gjøres å vente til januarsalget med å kjøpe julegavene. Hvis man da ikke gjør som stadig fl ere i USA – pakker inn et bilde av julegaven man vil kjøpe, og legger bildet under juletreet med løfte om at vedkommende skal få gaven når den har kommet på salg etter jul!
Butikkene vet at du har mange gaver å kjøpe og antakelig mindre penger enn du gjerne skulle hatt. Derfor håper de at du benytter deg av deres tilbud om kjøpekort, eller å kjøpe nå – og betale om fire måneder.
Dette virker ofte som gode tilbud, men har du dårlig råd nå, er det dessverre slik at du da antakelig også har dårlig råd om fire måneder. Den eneste gangen du bør benytte deg av et slikt tilbud, er dersom du vet med sikkerhet at du kan betale når regningen kommer.
Det vil altså si dersom du har sparemidler som gjør at du kunne betalt det i dag, men velger å beholde pengene på en rentebærende konto for så å betale når regningen kommer. En slik avtale innebærer imidlertid at du må betale et administrasjonsgebyr, men gir deg også en gunstig posisjon i forhold til å nedforhandle prisen på varen du skal kjøpe. Butikken får betalt av kredittselskapet for at de får deg som kunde, noe som gir butikken en større profitt på varen og deg et grunnlag for å forhandle til deg en rabatt.
Et annet alternativ for deg som har lite penger på konto, er å betale julehandelen med kredittkort. Ifølge en undersøkelse fra 2007 betaler 700 000 nordmenn hvert år julehandelen med kredittkort, og det er unge under 25 år som er hyppigst ute med å dra kortet. Dette er den samme gruppen som har størst betalingsproblemer generelt, og som har lavest inntekt.
Uansett alder må du ved kredittkortbruk betale rente som gjerne ligger rundt 25 prosent dersom du ikke betaler kredittkortregningen i tide. Prøv å regne dette inn i prisen hver gang du bruker kortet. Kjøper du gaver for 5000 kroner med kortet, kan du ende opp med å betale over tusen kroner bare i renter.
Dersom du har et kredittkort, bør du ta deg tid til å dvele litt ved dette før du går i butikkene. Det er psykologisk veldig lettvint å bruke kortet når du først står i butikken fordi du ikke merker utgiften med en gang. Dersom du må bruke kredittkort, bør du lage en nedbetalingsplan for deg selv.
Skriv en liste over all maten du vil kjøpe inn til jul. Du vil spare mye på å handle inn stort fremfor å ta mange turer til butikken. Prøv derfor å få med alt du kommer til å trenge. Del så listen i to. Hva kan du kjøpe i en såkalt lavprisbutikk, og hva må du kjøpe i en butikk med større utvalg og dertil høyere priser? Dette tar litt lengre tid, men sparer deg for mange penger.
Skal du invitere på julefeiring og du har dårlig råd, er det lov å fordele rettene slik at gjestene kan ta med seg noe når de kommer. Det er kanskje flaut å spørre, men den som er invitert bort til julefeiring er antakelig så glad for å slippe å stelle i stand full fest at han eller hun mer enn gjerne tar med kaker til kaffen eller vin til maten.
Det er ikke bare selve julekvelden som innebærer middagsselskap og store matutgifter. Mange vennegjenger pleier også å ha vennejulebord på restaurant. I løpet av desember kan det fort bli mange julebord, også av den sorten man må betale for selv. Hva med heller å invitere vennene hjem?
Kanskje kan dere lage en kokkekveld der noen handler inn og lager forrett, noen hovedrett, andre dessert, mens alle tar med litt vin? Minst like hyggelig og mye billigere!
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)